Dere med HØY smerteterskel:

[Tough Shit]

Hvor vondt opplevde dere fødsel? Smerte er vanskelig å rangere fordi det er så mye psyokologisk som spiller inn, men for dere som tåler mye smerte lurer jeg på hvordan dere opplevde det.

[Anonym bruker]

1 fødsel for 9 år siden gikk som en drøm. Fødsel nå opplevdes som fryktelig smertefull. Jeg hadde knapt sovet tre netter i forkant, tror dette spilte inn

 

Anonymous poster hash: 87d73...97b

[Anonym bruker]

Jeg var bestemt på å ikke bruke smertelindring (mest fordi jeg er livredd sprøyter, og ville IKKE ha epidural) så jeg gjorde det heller uten. 

Det gikk veldig greit egentlig, iallefall i forhold til hvordan jeg trodde det skulle være. Fikk drypp de siste ti minuttene da riene dabbet av, og jeg måtte presse kun på egen vilje. Så den siste delen var ganske intens, men husker godt at jeg tenkte like etterpå at jeg helt sikkert kunne gjort det igjen. 

Anonymous poster hash: 188a4...c36

[Sokkedyret]

Jeg har ikke spesielt høy smerteterskel men synes egentlig at fødselen gikk jo helt fint! Klarte meg uten noe smertestillende. Det var selvfølgelig veldig vondt men det går jo helt fint! En må bare holde ut og bli ferdig... og vi gjør det jo igjen!

[Anonym bruker]

Jeg taklet åpningfasen greit, ble sliten og måtte gråte litt et par ganger, men taklet det greit likevel.

 

Utdrivningsfasen var vond, når hodet står og stanger i åpningen sprenger det noe veldig og det er noe av det vondeste jeg har opplevd. Akkurat da føltes det som jeg gikk fullstendig istykker.

 

Men så gled ungen ut som en "våt fisk" og vips var det over.

 

Født 3 barn uten noen form for smertelindring, og opplevde det som uhyre smertefullt, men samtidig en fantastisk opplevelse. Ville aldri vært opplevelsen foruten

Anonymous poster hash: 4ee13...d7e

[Sokkedyret]

 

Jeg taklet åpningfasen greit, ble sliten og måtte gråte litt et par ganger, men taklet det greit likevel.

 

Utdrivningsfasen var vond, når hodet står og stanger i åpningen sprenger det noe veldig og det er noe av det vondeste jeg har opplevd. Akkurat da føltes det som jeg gikk fullstendig istykker.

 

Men så gled ungen ut som en "våt fisk" og vips var det over.

 

Født 3 barn uten noen form for smertelindring, og opplevde det som uhyre smertefullt, men samtidig en fantastisk opplevelse. Ville aldri vært opplevelsen foruten

 

Anonymous poster hash: 4ee13...d7e

Haha "våt fisk". Ja faktisk! 😂

[Anonym bruker]

Våt fisk     

Anonymous poster hash: 188a4...c36

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig aldri tenkt at jeg har spesielt høy smerteterskel, men etter 3 fødsler begynner jeg å tro at jeg kanskje har det likevel. Fødslene har vært helt greie og jeg hadde "nårsomhelst" tatt en av mine fødsler igjen... Har hatt uten smertelindring og med de to første kom jeg inn med 8 og 6 cm åpning og hadde da noe som lignet mens-smerter syns jeg....

 

Sånn ellers kommer jeg vel ikke på noe annet jeg som jeg har opplevd som veldig vondt..,

 

Anonymous poster hash: af2d9...bd7

[Anonym bruker]

Det er jo umulig å avgjøre om man opplevde en fødsel som enkel og grei fordi man har høy smerteterskel eller fordi fødselen rett og slett var enkel.

Jeg har hatt en aldeles jævlig og en superenkel fødsel. Vil tro smerteterskelen min var lik ved begge.

 

Anonymous poster hash: 57e5a...8f2

[Anonym bruker]

Jeg syns det var helt greit. Jeg kjørte til sykehuset selv etter at riene hadde startet, syns ikke det var mer plagsomt enn det. Fødselen tok 26 fra jeg kom inn på sykehuset, og det var slitsomt meg ikke uutholdelig vondt. Hadde ikke bestemt meg rundt smertelindring før fødselen, tenkte bare å ta det som det kom. Jeg endte opp å føde uten, og det gikk helt greit.

 

 

 

Anonymous poster hash: fefaa...105

[Anonym bruker]

Aner ikke om jeg har høy smerteterskel eller ikke. Har 3 vidt forskjellige fødsler bak meg. En helt forjævlig igangsatt fødsel, en med epidural som opplevdes som "piece of cake", og en "normalt vondt" fødsel uten smertestillende. Rier frem til ca 8-8,5 cm bar overkommelig. På 9 cm begynte det å bli jævlig. Pressrier var befriende.

 

I ettertid har jeg opplevd nervesmerter pga et ryggprolaps som presset på isjiasnerven: Det var så jævlig vondt, at jeg ikke unner min værste fiende slike smerter. Jeg føder heller annenhver uke isteden...

 

Anonymous poster hash: 6eeed...872

[Anonym bruker]

Første barnet kom som en stjernekikker. Langdryg fødsel og han satt fast, var så vondt at jeg trodde jeg skulle dø.

 

Andre fødsel gikk raskt og fint. Styrtfødsel på litt over en time. Ikke spesielt vondt (til tross for at det var en gedigen baby på 5 kg).

 

Fikk ikke smertestillende på noen av de.

Anonymous poster hash: 004f5...20a

[Anonym bruker]

De første 6 timene var ingen sak, hadde lett gjort det igjen. De siste 6 timene da babyen ble sittende fast og jeg ikke hadde noe som helst smertelindring under hele fødselen var ganske grusome synes jeg. 
Disse smertene kan ikke sammenlignes med noe synes jeg, men heldigvis "glemmer" man en del av nøyaktig hvordan vondt det var.. Så man gjør det da vel igjen! ;-) 

Anonymous poster hash: 0e648...51d

[Anonym bruker]

Har høy smerteterskel, og har født tre barn uten noen form for smertelindring. Første fødsel gikk veldig gradvis og greit for seg, andre fødsel var en veldig smertefull men ukomplisert styrtfødsel. Min tredje og hittil siste fødsel er også den som føltes verst- samme høye smertenivå som styrtfødselen- men varte 2 timer lengre. Så jeg føler egentlig at fødslene mine bare har blitt verre og verre, selv om smerteterskelen min på generell basis må kunne sies å være høy og uforandret

 

Anonymous poster hash: 9dbae...0e9

[Anonym bruker]

Har høy smerteterskel og opplevde ingen av fødslene som smertefulle. Syns det var veldig ubehagelig når hodet kom ut, men kunne glatt født en til rett etterpå.

 

Har derimot hatt skikkelig jævlig tannverk en gang, det var VONDT!

 

Anonymous poster hash: 08cd0...7c2

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg skulle dø begge gangene. Og jeg har hatt nyrebekkenbetennelse før som gikk veldig langt fordi legene ikke innså hva det var. Jeg klagde ikke nok på smerter til å vekke mistanke..

 

Anonymous poster hash: 9b7ff...f10

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg har spesielt høy smerteterskel. Men jeg håndterer smerter godt. Lever med kroniske smerter uten at det påvirker familie eller jobb i særlig grad, og er vant til å stenge det ute.

 

Har tre raske fødsler bak meg, en av dem stjernekikker. Synes det er ekstremt når åpningsriene kommer uten pause, og går fra ingen til full åpning på under en time.

 

Pressrier er vondt på en mindre ekstrem måte, og er raskt overstått.

 

Anonymous poster hash: f0024...cbe

[Anonym bruker]

Jeg har høy smerteterskel, sydd uten bedøvelse i fingre, vært veldig syk og vært på jobb (legen skjønte ikke hvordan jeg klarte å stå oppreist)

Fødselen var helt forferdelig. Trodde jeg skulle dø.

Min venninne som får vondt av et papirkutt elsker å føde og synes det er helt greit.

 

Tror ikke smerteterskel har noe med hvordan fødsel oppleves.

 

Anonymous poster hash: e0c62...a72

[Anonym bruker]

Tror fødselsopplevelsen har mye mer med selve fødselen å gjøre enn smerteterskelen.

 

Jeg har hatt en jævlig fødsel, med etterhvert epidural, så spinalbedøvelse og hastekeisersnitt.

 

Og en hvor jeg gikk og lo på fødestua ti minutter før barnet var ute (vi har bilde av meg som fleiper med jordmora). Og denne var helt uten smertestillende, kun bedøvelse da de sydde etterpå.

 

Den siste fødselen kunne jeg tatt omigjen når som helst. Men det er den første som gjør meg mest stolt over hvor mye kroppen kan tåle.

 

Anonymous poster hash: 343c3...5dd

[Snøfnugget]

Skikkelig drømmefødsel med nr 1. En flott opplevelse. Gikk raskt og intenst men gikk fint.

 

Med nr 2 var smertene forsåvidt greie, det som ødela var at jeg var så trøtt etter å ikke ha sovet på to døgn. Knapt nok spist. Motivasjonen ble derfor lav siden det tok så "lang tid" (6 timer aktiv fødsel med nr 2, i underkant av 3 timer med nr 1).

 

Fødte fint uten smertelindring begge gangene.