Fy søren altså! Meg med mannen som klager over rot i travel barseltid

[Anonym bruker]

Herregud, det er som å lese om eget forhold. Får helt vondt i magen. Dette kommer til å bli verre, ikke bedre, som flere sier. Unger griser, bråker etc. Her gikk jeg da ungen var ett, men flyttet tilbake etter ett år, da hadde han gått på sinnemestringskurs og alt virket bedre. Ve, det var ikke det. Han ble bare mindre stresset da han bodde alene og alt var "i orden". Det var alltid egentlig min feil, som ikke skjønte eller gadd følge opp systemene hans.

 

Hvordan kom jeg meg vekk?

Begynte å loggføre alle episodene på tlf så jeg hadde det svart på hvitt. For alt ble snudd og vridd på av han etterpå. Jeg overdrev, det var ikke så ille, det var ikke sånn det var etc.

 

Så begynte jeg å snakke med dette med mamma og en god venninne. Det gjorde jeg ikke først for synes det var ganske pinlig. Så fort jeg begynte å lufte det med andre (som her, venninne, mamma) fikk jeg reaksjoner som gjorde at jeg forsto at HAN var urimelig. Ikke at jeg var lat og udugelige (selv om jeg sto på 24/7 var det aldri godt nok).

 

Anbefaler deg å bestille time på fvk. Selv om ham neppe vil like det. Høres ut som han har null selvinnsikt slik som eksen min. Da jeg endelig gikk tok det ÅR å komme unna. De psyker deg helt ut. Ikke før jeg kontaktet bv tror jeg han skjønte alvoret. Og jeg ANGRER på at han har fått hatt barnet vårt frem til det ble fem år. Ikke mye, men nok til at barnet viser utrygghet. Hørte på far som var sååå lei seg og ville se ungen i stedet for å ta barnets signaler om at det ikke ville på alvor.

 

Skriver dette så du kanskje kan ta noen grep før meg. Det blir nok ikke i dag, men begynn å snakk med folk. Be om hjelp på fvk, loggfør og når du er klar (for det kommer du til å bli) så drar du. Pass på at du har penger på konto til depositum, evt om du har familie å bo hos. Her forsøke han å kontrollere meg økonomisk da jeg ville dra. For til tross for all kritikk i hverdagen så ble han desperat da jeg ville gå. Flere ganger. Så jeg ble, og prøvde igjen, alt for mange ganger.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 2eb87...aa8

[Luksusdyret]

Denne dritten hadde jeg rett og slett jaget på dør først som sist. Som mange her sier, det blir ikke bedre. Man kan ikke skylde på at småbarnstid er unntakstilstand i heimen, han ødelegger deg psykisk. Been there done that, det begynte med små hakk, utviklet seg til psykisk terror og daglige angrep på mitt selvbilde, og endte med fysisk vold og trusler. Gå før det er for sent.

 

P.S. Og vit at du ER bra nok. Du ER ikke dårlig mor eller husmor, du ER ikke grisete eller rotete. Du er verdt kjempemasse og fortjener mye bedre. Klem.