Hvordan tar man opp ting som plager en med kjæresten?

[Anonym bruker]

Jeg blir fort sint, irritert og oppgitt. Så når jeg først tar opp ting, blir han sint pga min energi og hans reaksjon er å gå i forsvarsmodus. Da kan han finne på å si ganske sårende og dumme ting. Ikke kalle meg stygge ting, men være veldig smålig. Gjør sikkert det samme selv også. Men det er lett å være kritisk mot andre. 

 

Nå har jeg vært ordentlig syk i 2,5 måned. Jeg sliter med lungene. Konstante astmaanfall og elveblest. Jeg er helt utrolig sliten av å ikke puste ordentlig og får litt angst når jeg får klaustrofobi på morningen når jeg våkner av at jeg ikke får puste. Klør så fælt med elveblesten at jeg kan bruke flere timer på å sovne. Har en fem åring, som er min fra tidligere- og jeg tar meg stortsett av henne. Han henter i barnehagen innimellom.. 

 

Denne uken får jeg ikke bruke medisiner, fordi jeg skal inn til undersøkelser. Så nå er formen helt jævlig. Jeg har smerter i bryst og rygg etter hyperventilering flere timer hver dag og hosting som følge av kløe i halsen. 

 

 

Jeg må kanskje gi fra meg kattene mine(da det kan være allergi som gjør meg så syk), og jeg får ikke videre jobb der jeg jobbet før jeg ble sykemeldt. 

 

Det har vært noen tøffe måneder. Jeg trives ikke med å ikke orke å gjøre noe særlig. Jeg var å handlet julegaver med kusina mi og var helt ødelagt når jeg kom hjem. 

 

Her er greia, og her trenger jeg hjelp! 

 

Han bryr seg ikke. I det hele tatt. Jeg ser nesten at han himler med øynene når jeg hoster/peser. Han gidder ikke svare når jeg prøver å dele at jeg er redd f.eks. og han er ikke noe flink til å ta vare på meg.. 

 

kanskje jeg er krevende? Men jeg hadde tatt vare på han for alt i verden hvis det var omvendt. 

 

Nå klarer han å presse ut av seg at jeg har det "luksus" som kan gå hjemme å få full lønn.. 

 

LUKSUS?? Jeg ble drit lei meg.. Har ikke lyst til å prate med han. 

 

Når jeg fortalte at jeg hadde lagt ut kattene på finn, og gråt. Sa han "åja. Det var jo trist". Med helt apatisk stemme. Ingen følelser. Ingen "går det bra med deg?" 

 

Hadde han måtte gi bort sin hund hadde jeg grått med han. 

 

Jeg føler akkurat nå at jeg vil gå fra han. Jeg har ikke mammaen min, og ikke veldig nære venniner- så jeg har liksom bare han å søke til for trøst og omsorg når jeg trenger det. Og jeg føler at han står å ler av meg. 

 

Meninger? Er jeg kravstor? Overdriver jeg? Hvordan hadde deres mann oppført seg i samme situasjon? 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

[Anonym bruker]

fy for en mann. når jeg var forkjølet sist med feber. visste ikke samboer hva godt han kunne gjøre. han dullet og styra så jeg skulle ha de bra. og passet ungene mine fra tidligere forhold. han er den beste😍 min beste venn som jeg kan prate med om alt.

mannen din hørest ikke noe hyggelig ut med måten han behandler deg på. du er slett ikke kravstor. håper du blir fort frisk og rask. 😊

men ta en orntli prat med han eller kast han på dør.

 

Anonymous poster hash: e2347...fec

[Anonym bruker]

Stakkars deg! Han behandler deg virkelig virkelig dårlig!!

Er det dårlig stemning mellom dere til vanlig? Dette er ikke bra!

Når du kommer til hektene igjen ville jeg brukt overskuddet til å gjøre det slutt! Du fortjener bedre!

 

Anonymous poster hash: 27630...314

[Anonym bruker]

Men det er kjempevanskelig å prate med han. Han går som sagt i forsvarsmodus med engang. Hvis jeg tar opp hvordan jeg føler det sier han garantert. " Fy faen ass. Jeg har jo hjulpet til å hente i barnehagen og spurt hvordan det går med deg og sånt. " Sånn skikkelig lite medfølende "hvordan går det" for at han skal ha noe å ta meg på innimellom. Føles det ut som for meg. 

 

Jeg er så lei Prøver jeg å ta det opp får jeg bare høre hvor negativ jeg er og at jeg bare ser det negative.. også bruker han hver minste lille ting han noen gang har gjort for meg, mot meg. Helt til jeg føler meg som verdens største idiot for at jeg trodde at han var dust i utgangspunktet Det er kjempevanskelig. Vi har det veldig bra på bra dager altså, men når det skjer sånne her ting er han helt ræva på å støtte meg. Glemmer hvor ræva fra gang til gang. 

 

Hvordan kan jeg ta det opp så han hører etter? 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

[Anonym bruker]

hvor lenge har dere vært sammen?

Om du sliter så mye med asma og inneklima er det nok veldig lurt å gi bort kattene dine selv om det er veldig trist. Du må bli bedre for ungen din og deg selv.

Anonymous poster hash: 14a70...7b6

[Anonym bruker]

vet du hva? Det blir ikke bedre. Jeg har vært der selv. Selv om ikke det var det eneste problemet, så flyttet jeg fra han etter mange år. Har nå ny mann, og han er fantastisk og omsorgsfull. Jeg ville gått virkelig i tenkeboksen og bestemt om det er sånn du vil ha det?

Anonymous poster hash: 63864...307

[Anonym bruker]

 

vet du hva? Det blir ikke bedre. Jeg har vært der selv. Selv om ikke det var det eneste problemet, så flyttet jeg fra han etter mange år. Har nå ny mann, og han er fantastisk og omsorgsfull. Jeg ville gått virkelig i tenkeboksen og bestemt om det er sånn du vil ha det?

 

Anonymous poster hash: 63864...307

 

 

 

Hvordan var det i lengden? Og hva fikk deg til å klare å gå? 

 

Jeg elsker jo han og ville gjort alt for han. Jeg er kjempeforelska. Selvom han er ganske dust innimellom.. så det er vanskelig for meg Selvom han ikke gir det samme tilbake. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

[pifi med tre nurk]

 

Hvordan var det i lengden? Og hva fikk deg til å klare å gå?

 

Jeg elsker jo han og ville gjort alt for han. Jeg er kjempeforelska. Selvom han er ganske dust innimellom.. så det er vanskelig for meg Selvom han ikke gir det samme tilbake.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

Klarer du faktisk å være kjempeforelska i denne mannen du beskriver?

I såfall må du være århundrets helt!

[Anonym bruker]

 

Hvordan var det i lengden? Og hva fikk deg til å klare å gå?

 

Jeg elsker jo han og ville gjort alt for han. Jeg er kjempeforelska. Selvom han er ganske dust innimellom.. så det er vanskelig for meg Selvom han ikke gir det samme tilbake.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

Du er jo helt fjern som gidder å kaste vekk kalorier på den fyren.. ærlig talt.

 

 

Anonymous poster hash: fca8c...2b2

[Anonym bruker]

Han kommer ikke til å forandre seg. Det er ingen annen måte å ta opp ting med han på for å få han til å forstå deg, han ER sånn.

Det du føler er ikke forelskelse osv, om det i det heletatt er noe så er det avhengighet som mest sannsynlig forsvinner fort når du har kvittet deg med dusten!

 

Anonymous poster hash: 66d25...67d

[Superdolly]

 

Hvordan var det i lengden? Og hva fikk deg til å klare å gå? 

 

Jeg elsker jo han og ville gjort alt for han. Jeg er kjempeforelska. Selvom han er ganske dust innimellom.. så det er vanskelig for meg Selvom han ikke gir det samme tilbake. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

 

Jeg må innrømme at jeg sitter her og lurer på hvorfor i all verden du elsker og er kjempeforelsket i denne fyren altså...

 

Han driter i at du er syk og blir irritert når du ikke får puste og føler at du kveles. Han nekter å gjøre sin del av arbeidet hjemme og han hjelper deg ikke. Han vrir alt til å være din feil, det er du som er slem og dum og håpløs som prøver å ta opp ting med ham.

 

Han er ikke snill. Han er ikke omsorgsfull. Han elsker deg ikke.

 

Hvorfor i all verden gidder du?

[Anonym bruker]

Jeg ville ha gått fra ham. Han fortjener deg ikke. Han er ikke en god person. Rydd ham vekk fra livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 3f4d4...e5a

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva dere sier.. og jeg er egentlig litt enig. Men han har jo gode sider også..Og vi ler mye sammen, har veldig god sex.. 

 

Alt det overfladiske er bra  

 

Han er den første jeg har vært sammen med og bodd med som ikke har vært utro (enda) og om jeg har stolt på... Han sier han vil være sammen med meg resten av livet og sånn. Han er bedre enn de jeg har vært sammen med før. Ville angret om jeg gikk fra han, og møtte en som xene mine.. Hvordan ville deres menn/kjærester reagert i samme situasjon? Hva er normalt?

 

HI

Anonymous poster hash: 368f2...a54

[Anonym bruker]

I dag skal jeg forresten til lege igjen, og det innebærer at jeg ikke kan ta noe medisiner i det hele tatt. Kjørte barn til barnehagen og sånt, selvom han jobbet sent. Tør ikke spørre om han gidder å kjøre, for sist jeg spurte hadde han ikke noe lyst i det hele tatt. 

Han burde meldt seg frivillig spør du meg, når han visste hvor tøff dag jeg skulle ha.. eller?? 

 

Så jeg ble kjempelei når han ikke engang ga meg en klem eller sa lykke til eller noe før han dro på jobb. 

 

Sendte følgende melding: 

" Nå er jeg skikkelig lei av dårlig stemning. Hvorfor kan ikke du være der for meg å støtte meg når jeg har det vanskelig? Fortjener jeg ikke det?. Du har sikkert en baktanke med det, men du sier det ikke. Bare oppfører deg som en dust i steden for å si hva du tenker. Gjør meg ikke usikker og tankefull i det hele tatt. Men hvis du oppriktig føler at jeg ikke fortjener hjelp, trøst, omsorg og kjærlighet nå. Så elsker du meg ikke nok. Og jeg fortjener det. Og å si at jeg har det luksus nå?! DU burde være der for meg. Jeg strekker meg langt for deg og ville gjort alt for deg! Fortjener det tilbake. Svar i kveld." (Han er på jobb.) 

 

Ble kanskje en helt dust melding, men jeg er utslitt og er så utrolig lei av måten han oppfører seg mot meg på. Det er helt utrolig. Jeg trodde helt oppriktig vi hadde det drit bra nå, og at ting gikk fint. 

 

Ble den melding helt dust fra min side? 

 

HI

Anonymous poster hash: 368f2...a54

[Superdolly]

 

Jeg skjønner hva dere sier.. og jeg er egentlig litt enig. Men han har jo gode sider også..Og vi ler mye sammen, har veldig god sex.. 

 

Alt det overfladiske er bra

 

Han er den første jeg har vært sammen med og bodd med som ikke har vært utro (enda) og om jeg har stolt på... Han sier han vil være sammen med meg resten av livet og sånn. Han er bedre enn de jeg har vært sammen med før. Ville angret om jeg gikk fra han, og møtte en som xene mine.. Hvordan ville deres menn/kjærester reagert i samme situasjon? Hva er normalt?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

 

Beklager, men slik du beskriver ham klarer ikke jeg å få øye på noen gode sider. Og slik oppførsel er IKKE normalt fra en som bryr seg om samboeren sin.

"Det overfladiske er bra" - ja, men er det nok da? Det hadde ikke vært nok for meg, og det er jo tydeligvis ikke egentlig nok for deg heller. Da hadde du jo vært fornøyd og ikke trengt å skrive inn her og spørre oss.

 

I dag skal jeg forresten til lege igjen, og det innebærer at jeg ikke kan ta noe medisiner i det hele tatt. Kjørte barn til barnehagen og sånt, selvom han jobbet sent. Tør ikke spørre om han gidder å kjøre, for sist jeg spurte hadde han ikke noe lyst i det hele tatt. 

Han burde meldt seg frivillig spør du meg, når han visste hvor tøff dag jeg skulle ha.. eller?? 

 

Så jeg ble kjempelei når han ikke engang ga meg en klem eller sa lykke til eller noe før han dro på jobb. 

 

Sendte følgende melding: 

" Nå er jeg skikkelig lei av dårlig stemning. Hvorfor kan ikke du være der for meg å støtte meg når jeg har det vanskelig? Fortjener jeg ikke det?. Du har sikkert en baktanke med det, men du sier det ikke. Bare oppfører deg som en dust i steden for å si hva du tenker. Gjør meg ikke usikker og tankefull i det hele tatt. Men hvis du oppriktig føler at jeg ikke fortjener hjelp, trøst, omsorg og kjærlighet nå. Så elsker du meg ikke nok. Og jeg fortjener det. Og å si at jeg har det luksus nå?! DU burde være der for meg. Jeg strekker meg langt for deg og ville gjort alt for deg! Fortjener det tilbake. Svar i kveld." (Han er på jobb.) 

 

Ble kanskje en helt dust melding, men jeg er utslitt og er så utrolig lei av måten han oppfører seg mot meg på. Det er helt utrolig. Jeg trodde helt oppriktig vi hadde det drit bra nå, og at ting gikk fint. 

 

Ble den melding helt dust fra min side? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

 

Hva kommer du til å si til datteren din om tjue år når hun kommer og forteller deg en slik historie? Du tør ikke spørre ham om han kan kjøre i barnehagen! Du tør ikke, for sist du spurte hadde han ikke lyst. Seriøst?

Jeg gjentar: Han driter jo fullstendig i deg, dine behov og din helse. Og du går rundt og trodde dere hadde det "dritbra"? Hvordan i all verden kunne du tro det?

Du lever sammen med en egoistisk drittsekk. Ja vel, så er han ikke utro mot deg, men fravær av utroskap er ikke nok til å si at dette er en god og snill mann altså.

 

Beklager hvis jeg virker streng og kjip mot deg nå.

 

Den meldingen din var forresten helt på sin plass. Jeg håper at du klarer å følge den opp, og ikke legge deg flat når han kommer hjem og går til frontalangrep på deg og vrir alt til å være din feil og din skyld. igjen.

Du blir utsatt for psykisk mishandling og jeg tenker at du fortjener langt bedre.

[Anonym bruker]

Denne mannen bryr seg ikke om deg. Det er jo tydelig. Han har jo ingen kjærlighet for deg.

 

Anonymous poster hash: ace29...d2e

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner hva dere sier.. og jeg er egentlig litt enig. Men han har jo gode sider også..Og vi ler mye sammen, har veldig god sex..

 

Alt det overfladiske er bra

 

Han er den første jeg har vært sammen med og bodd med som ikke har vært utro (enda) og om jeg har stolt på... Han sier han vil være sammen med meg resten av livet og sånn. Han er bedre enn de jeg har vært sammen med før. Ville angret om jeg gikk fra han, og møtte en som xene mine.. Hvordan ville deres menn/kjærester reagert i samme situasjon? Hva er normalt?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

Det er i alle fall IKKE noe normalt i din beskrivelse av kjæresten, uansett hvor mye "bedre" han sammenlignet med de andre skrotingene du har hatt.

 

Tror du må være single i noen måneder og heller utforske hva som er grunnen til at du faller for drittsekker.

 

Anonymous poster hash: 3f4d4...e5a

[Anonym bruker]

 

I dag skal jeg forresten til lege igjen, og det innebærer at jeg ikke kan ta noe medisiner i det hele tatt. Kjørte barn til barnehagen og sånt, selvom han jobbet sent. Tør ikke spørre om han gidder å kjøre, for sist jeg spurte hadde han ikke noe lyst i det hele tatt.

Han burde meldt seg frivillig spør du meg, når han visste hvor tøff dag jeg skulle ha.. eller??

 

Så jeg ble kjempelei når han ikke engang ga meg en klem eller sa lykke til eller noe før han dro på jobb.

 

Sendte følgende melding:

" Nå er jeg skikkelig lei av dårlig stemning. Hvorfor kan ikke du være der for meg å støtte meg når jeg har det vanskelig? Fortjener jeg ikke det?. Du har sikkert en baktanke med det, men du sier det ikke. Bare oppfører deg som en dust i steden for å si hva du tenker. Gjør meg ikke usikker og tankefull i det hele tatt. Men hvis du oppriktig føler at jeg ikke fortjener hjelp, trøst, omsorg og kjærlighet nå. Så elsker du meg ikke nok. Og jeg fortjener det. Og å si at jeg har det luksus nå?! DU burde være der for meg. Jeg strekker meg langt for deg og ville gjort alt for deg! Fortjener det tilbake. Svar i kveld." (Han er på jobb.)

 

Ble kanskje en helt dust melding, men jeg er utslitt og er så utrolig lei av måten han oppfører seg mot meg på. Det er helt utrolig. Jeg trodde helt oppriktig vi hadde det drit bra nå, og at ting gikk fint.

 

Ble den melding helt dust fra min side?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 368f2...a54

Nei. Den er ikke dust.

 

Spørsmålet er jo hva du gjør når han f eks IKKE svarer på den eller tar tak i de tingene du spør etter. Lar du det passere? Eller tar du konsekvensene av det og går fra ham?

 

Anonymous poster hash: 3f4d4...e5a

[Anonym bruker]

Har du fått noe svar da hi?

Anonymous poster hash: 78d09...794

[pifi med tre nurk]

Du trodde dere hadde det dritbra? En du ikke tør å spørre om hjelp eller sette ned foten for når han behandler deg som en dritt? Hvor dårlig har de forrige kjærestene dine behandlet for å få deg til å tro at denne kjæresten behandler deg bra?

 

Du må stå opp for deg selv, du blir behandlet slik du tillater at han behandler deg! Vær et forbilde for barna og stå opp for deg selv- dump han og bygg deg selv opp før du inngår noe nytt forhold!

Endret 8. desember 2016 av pifi med tre nurk