Introdusere valp for hunderedd 3/4-åring

[Anonym bruker]

Ikke trekvartåring, altså, men en som er litt over 3,5 år Svogeren min har en "slem hund" som misliker barn (svær hund) som har skremt barnet mitt så mye ved å snerre, knurre, flekke tenner og bjeffe høyt, at barnet mitt har blitt redd hunder. Har også møtt tilfeldige hunder på veien som har bjeffet og skremt barnet mitt. Det er, helt typisk, store hunder. Men hilste på en grumme med "pommer" (Pomeranian) i sommer og hun var livredd for dem. De små hårballene som hoppet rundt, hun gjemte seg bak meg stakkars. De var litt hysteriske, da. Hun vokste opp med hund til hun ble 2 år, da døde hunden. Og så har hun blitt "uvant". Problemet er bare at vi ønsker oss hund av mellomstor rase. Og da valp. Det er ikke ennå, det er en god stund til mest sannsynlig, men jeg vet ikke hvordan vi skal gå frem. Hun elsker katter, fordi katter ikke har gjort henne noe. Så hun er dyrekjær, bare ikke dyrevant. Og så tenkte jeg at det kanskje gjør livet hennes lettere om hun lærer seg å bli vant til hunder, å omgås hunder, hanskes hunder slik at hun ikke er livredd når hun ser hunder på veien. Det vil si, hun kan fint gå forbi dem uten å være redd og snakker om det ("se, der er det en søt hund"), men hun tør ikke å hilse på dem og blir veldig redd hvis de bjeffer. Da tror hun at hundene er sinte. Var i skogen i helgen og der kom det en løs hund (groendael? Eller hva den heter), naturligvis jaget jeg den bort ved å si at den skulle gå hjem igjen, og den var ikke aggressiv tror jeg, bare nysgjerrig og ulydig, men det er så slitsomt å hele tiden være så på vakt fordi eldste er så redd for hunder. Rasen vi tenkte oss er labrador, forresten. Hva tenker dere om det? Noen som har gjort det samme? For å oppsummere, så ønsker vi oss hund fordi vi og særlig jeg behøver en turkamerat. Jeg er hundemenneske og savner hund etter hunden min døde. Og jeg ønsker at hun vokser opp med hund så det blir naturlig for henne og ikke noe hun skal behøve å frykte, eller at det skal bli noe som sitter igjen inn i voksenlivet.

Anonymous poster hash: 60181...e00

[Anonym bruker]

Labrador er en fin familiehund.

 

Valp og barn som er redd er somregel en dårlig kombinasjon. En valp er vilter, leken og ikke ferdig oppdratt. For et barn som er redd kan den oppfattes som veldig uforutsigbar, og dermed bli enda skumlere enn en voksen hund. Før dere går til anskaffelse av valp synes jeg dere burde bruke tid til å la jenta bli kjent med trygge, voksne hunder. Jeg ville beynt med å gåpåtur sammen med hunden og eieren. La eieren gå med hunden i bånd og bare gå på tur sammen, uten å lage noe styr av at hunden er med. Jenta trenger ikke ha noe med hunden å gjøre de første gangene, det holder at den er med, så hun kan erfare at den ikke gjør noe galt. Etterhvert som hun blir tryggere på den kan hun, selvsagt med veiledning, få hilse på den, og hvis det er en hund som ikke drar, få lov til å være den som holder båndet. Når hun er trygg på hunden utendørs kan dere invitere hund og eier på besøk hjemme, så hun også oplever hvordan det er å ha hunden løs i huset. Gjennom denne prosessen må dere selvsagt snakke med barnet om hvordan man omgås hunder, så hun vet hvordan hun skal oppføre seg. Hvis du ikke kjenner noen som har en egnet hund, kan du kanskje ta kontakt med en lokal hundeklubb å spørre om de har noen medlemmer som kan være villig til å hjelpe dere. 

 

Jeg ville ikke anskaffet en valp før jenta var trygg på å ha en voksen hund løs i huset.

Anonymous poster hash: fe034...1de

[Anonym bruker]

Jeg var livredd fremmede hunder i hele oppveksten, men jeg kunne bli trygg på de jeg ble kjent med på mine premisser. Hunder som kom bare kom bort til meg uoppfordret ble jeg aldri trygg på, og de som hoppet på meg fikk jeg dødsangst av, uansett hvor snille de var og "bare ville leke" osv. De som ikke enset meg og lot meg være i fred endte jeg alltid opp med å oppsøke frivillig hvis jeg bare fikk nok tid på meg.

 

Det at jeg ble trygg på én hund gjorde imidlertid ikke at jeg ble mindre redd for de andre. Om jeg skulle vært komfortabel med å ha en valp i huset som barn ville det nok forutsatt at den ble hindret i å komme bort til meg til jeg hadde fått bli ordentlig kjent med den i mitt eget tempo. Men det er kanskje vanskelig når man skal bo i samme hus.

Anonymous poster hash: 8d99f...ed2