Trist over at jeg angrer på mitt eget bryllup

[Anonym bruker]

Vi giftet oss veldig unge. Dette førte til at vi rett og slett planla bryllupet ut fra hvordan vi kunne gjøre andre glade, og ikke ut fra hvordan vi selv ville ha det. Vi inviterte de familien ville invitere, hadde bryllupet hvor familien ønsket, og.. tja, alt gikk egentlig i dass. Ikke koste jeg meg, ikke var jeg pen, ikke var jeg i hyggelig selskap og alt var bare stress. Jeg var glad når dagen var over og det hele overstått.

Mannen er enig i hvordan han ser på bryllupet. Vi har samme negative assosiasjon til det. Vi har kastet bryllupsbildet av oss sammen og kvittet oss med ringene fordi vi ikke ville ha det mer. 

 

Det er så trist syns jeg! Jeg skulle ønske vi kunne gjort det om igjen og at vi da hadde gjort det som hadde vært riktig for oss! Å bare stikke innom tinghuset i en lunsjpause hadde føltes bedre enn slik vi faktisk gjorde deg.. Brukte i tillegg en enorm sum med penger på hele greia. Hadde vi gjort det på vår måte så hadde det kostet maks 1/5 av summen. 

 

Jeg bruker ikke mye energi på å tenke på dette, men når jeg f.eks ser store bryllup på tv eller det nærmere seg min egen bryllupsdag, så får jeg en vondt klump i magen med tanke på mitt eget bryllup. Det er 7 år siden vi giftet oss. Jeg pleier å spøke med mannen og si at jeg valgte riktig mann i det minste selv om alt annet var galt. 

 

Ville dere ha gjort noe med det? Jeg tenker å foreslå for mannen at vi reiser bort for å gifte oss "på nytt" på 10-års dagen. Pynter oss slik VI ønsker, spiser det VI vil ha, får oss noen nye ringer og et nydelig bilde, og bare koser oss sammen med barna våre. Mon tro om det kan "dekke over" de negative følelsene fra den første dagen? 

 

Noen som har opplevd de samme følelsene? Hva gjør dere for å slutte å tenke så negativt? 

Anonymous poster hash: 3c3da...fc3

[Anonym bruker]

Så rart, jeg har det på samme måte. Er 12 år siden og jeg kan endelig le av bryllupet, har egentlig bare fått angst av å tenke på det til nå.

 

Anonymous poster hash: a3bff...83c

[Anonym bruker]

Har nesten samme som deg. Vi valgte bryllupet selv, men det som gjorde vår dag lei var at etter talene, mat og bordene var ryddet vekk så hadde vi vår første dans og etter min plan var det da festen skulle begynne. Da første dans var over ble dansegulvet tømt for så kommer min tante, onkel og søskenbarn å sier hade de hadde en lang vei hjem siden de hadde valgt å ankomme i båt å vil derfor hjem før det ble mørkt.. Rett etter det kommer søskenbarn til min mann bort å sier de også plutselig hade til oss, (vi hørte de var gått på byen) så kom min forlover og sier hun også måtte gå for hun var dårlig i magen. Nesten alle våre venner gikk plutselig, og så satt vi der med den nærmeste familie og grand onkler og tanter. Kun en av mine venninner ble igjen hun hadde selv tenkt å gå men så så hun at jeg var på gråten så da ble hun igjen. Men festen var mer eller mindre slutt, ingen danset og jeg var så lei meg at jeg ante ikke hva skulle gjøre av meg. Vi valgte å gå hjem selv når klokka var 22.30 da orket jeg ikke være mer i mitt mislykka bryllup. Hørte i etterkant at mange av venner var gått på byen også. Jeg ønsket ikke ha alkohol i bryllupet for jeg ville folk skulle huske det, men etter bryllupet skulle jeg ønske jeg ikke husket det selv. Jeg tenker masse på det og har lyst på ny bryllups fest men har ikke lyst å ha det med de samme folkene ... Så ja jeg kan kjenne meg igjen i følelsen.

 

Anonymous poster hash: e1ed6...319

[Anonym bruker]

Har nesten samme som deg. Vi valgte bryllupet selv, men det som gjorde vår dag lei var at etter talene, mat og bordene var ryddet vekk så hadde vi vår første dans og etter min plan var det da festen skulle begynne. Da første dans var over ble dansegulvet tømt for så kommer min tante, onkel og søskenbarn å sier hade de hadde en lang vei hjem siden de hadde valgt å ankomme i båt å vil derfor hjem før det ble mørkt.. Rett etter det kommer søskenbarn til min mann bort å sier de også plutselig hade til oss, (vi hørte de var gått på byen) så kom min forlover og sier hun også måtte gå for hun var dårlig i magen. Nesten alle våre venner gikk plutselig, og så satt vi der med den nærmeste familie og grand onkler og tanter. Kun en av mine venninner ble igjen hun hadde selv tenkt å gå men så så hun at jeg var på gråten så da ble hun igjen. Men festen var mer eller mindre slutt, ingen danset og jeg var så lei meg at jeg ante ikke hva skulle gjøre av meg. Vi valgte å gå hjem selv når klokka var 22.30 da orket jeg ikke være mer i mitt mislykka bryllup. Hørte i etterkant at mange av venner var gått på byen også. Jeg ønsket ikke ha alkohol i bryllupet for jeg ville folk skulle huske det, men etter bryllupet skulle jeg ønske jeg ikke husket det selv. Jeg tenker masse på det og har lyst på ny bryllups fest men har ikke lyst å ha det med de samme folkene ... Så ja jeg kan kjenne meg igjen i følelsen.

 

Anonymous poster hash: e1ed6...319

Huff da. Men kan skjønne det. Et bryllup uten alkohol høres tamt ut. Så er nok derfor alle gikk. En stygg lærdom. Men alkohol er viktig for folk. Og i hvertfall slike sammenhenger som bryllup.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3959f...595

[Evablaum]

Bryllup uten alkohol blir ingen fest altså. Også jeg hadde reist på byen etter maten. Tamt

[Anonym bruker]

Så leit at du føler det slik, hi, men jeg synes du har en veldig fin idé til tiårsfeiring! Kjøp brudekjole om du vil, og ta den helt ut. Feiring med barna høres supert ut, og få inn en dyktig fotograf (kan anbefale Henrik Beckheim hvis du holder til på Østlandet).

 

Anonymous poster hash: 66797...957

[Anonym bruker]

Hi, jeg ville reist bort og feiret 10-årsdagen som gift. Skap noen gode minner den dagen og bare slå en strek over det du likevel ikke kan forandre.

 

Til deg som sier at det må være alkohol i bryllup... selv ville jeg hatt noe alkohol i bryllup om jeg skulle gifte meg, men heldigvis ville jeg heller ikke bedt noen som drakk seg overstadig beruset. Men vet du, det morsomste bryllupet jeg har vært i var det eneste jeg har vært i som var helt alkoholfritt!

Når folk er invitert i et bryllup og går pga. at det ikke er alkohol der, da viser de en komplett mangel på høflighet og empati. Da demonstrerer de at de ikke kom i bryllupet for å glede seg med brudeparet, men for å ha et påskudd for en fest hvor de kunne drikke seg fulle (selvfølgelig helst på andres regning). De som går av en slik grunn skulle skamme seg!

Anonymous poster hash: a3ce0...4fe

[Anonym bruker]

Jøss, utrolig trist at det virker som om alkohol er så viktig i bryllupssammenheng!

 

Anonymous poster hash: 6ba55...03c

[Anonym bruker]

Jøss, utrolig trist at det virker som om alkohol er så viktig i bryllupssammenheng!

 

Anonymous poster hash: 6ba55...03c

Veldig det er bare slik de aller aller fleste syns hører til. Jeg personlig hadde ikke brydd meg.

Men jeg forstår at andre føler det anderledes.

 

Man trenger da ikke mengder med alkohol heller.

 

Anonymous poster hash: 3959f...595

[Anonym bruker]

Har nesten samme som deg. Vi valgte bryllupet selv, men det som gjorde vår dag lei var at etter talene, mat og bordene var ryddet vekk så hadde vi vår første dans og etter min plan var det da festen skulle begynne. Da første dans var over ble dansegulvet tømt for så kommer min tante, onkel og søskenbarn å sier hade de hadde en lang vei hjem siden de hadde valgt å ankomme i båt å vil derfor hjem før det ble mørkt.. Rett etter det kommer søskenbarn til min mann bort å sier de også plutselig hade til oss, (vi hørte de var gått på byen) så kom min forlover og sier hun også måtte gå for hun var dårlig i magen. Nesten alle våre venner gikk plutselig, og så satt vi der med den nærmeste familie og grand onkler og tanter. Kun en av mine venninner ble igjen hun hadde selv tenkt å gå men så så hun at jeg var på gråten så da ble hun igjen. Men festen var mer eller mindre slutt, ingen danset og jeg var så lei meg at jeg ante ikke hva skulle gjøre av meg. Vi valgte å gå hjem selv når klokka var 22.30 da orket jeg ikke være mer i mitt mislykka bryllup. Hørte i etterkant at mange av venner var gått på byen også. Jeg ønsket ikke ha alkohol i bryllupet for jeg ville folk skulle huske det, men etter bryllupet skulle jeg ønske jeg ikke husket det selv. Jeg tenker masse på det og har lyst på ny bryllups fest men har ikke lyst å ha det med de samme folkene ... Så ja jeg kan kjenne meg igjen i følelsen.

 

Anonymous poster hash: e1ed6...319

 

 

Herregud, har vi giftet oss med hverandre eller? Nesten akkurat det samme skjedde hos oss!

Vi hadde planlagt dans og fest etter kakene. Etter det ble tatt noen bilder så skulle vi bare få på litt musikk før vi regnet med at vi skulle danse og mingle litt etter at barna var kommet seg godt i seng. Vi er ikke noen stordrikkere, men hadde planlagt en liten bar med så mye alkohol folk ville ha. Baren var dog ikke "annonsert" på forhånd da. Da vi sto og sleit litt med musikken så kom folk plutselig bort til oss og skulle si hade! De hadde lang reisevei og bla bla bla.. Klokken var 22 på kvelden! Jeg kjente egentlig ikke disse folkene (fra mannens side) så jeg trodde de kanskje bare var litt sånn rare kanskje.. Men så når noen dro så dro alle! Mine foreldre passet barna våre så de måtte dra litt tidlig (men det var avtalt og helt fint for dem og oss). Svigerforeldre, svigersøsken og svogere, besteforeldre, og all annen slekt, alle bare dro. Siden mange kjørte sammen pga den halvtimes reiseveien så dro jo alle hjem sammen også. Innen en halvtime etter at de første sa farvel så var lokalet tømt. Vi viste egentlig ikke hva vi skulle gjøre resten av kvelden, men vi forlot lokalet og tok oss en drink i baren (etter å ha skiftet klær). Var lei meg siden alt bare gikk galt. Vi hadde stelt i stand så mye slik at alle inviterte skulle ha det fint, men de virka ikke en kvart dels interessert en gang. 

 

Synd at mange har det på samme viset, men samtidig godt at jeg ikke er alene (om dere skjønner). Jeg ønsker meg noe lite og intimt med mannen. Ikke noe bryllupskjole, men en pen selskapskjole i en nydelig kledelig farge. At jeg føler meg vakker på en slik dag! Jeg ønsker meg et koselig minne og en nydelig fotografi av hele familien som vi kan ha på veggen i stua. Normalt sett er det jeg som er fotografen ved eventer i familien, men i bryllupet mitt tok jeg meg fri. Dagen før bryllupet kansellerte fotografen vi skulle ha med oss hele dagen, så vi fikk bare tatt noen kjappe bilder på kirketrappen som kunne brukes til takkekort etterpå. Fikk f.eks ikke tatt noen bilder av oss med barna eller forlovere. Ønsker meg virkelig et bilde av hele min familie (dvs meg, mann og barn). 

Ønsker meg generelt bare å reise bort, love mannen evig troskap og bare kose meg med nærmeste familie på bryllupsdagen for å skape noen gode minner på datoen. Jeg tror det faktisk ville slått en strek over de dårlige minnene slik som noen sa. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3c3da...fc3

[Anonym bruker]

Bryllup uten alkohol blir ingen fest altså. Også jeg hadde reist på byen etter maten. Tamt

Ærlig talt. Selv om det ikke er alkohol i bryllupet så burde man jo kunne klare å hoste opp et snev av folkeskikk, og ha såpass respekt for brudeparet at man kan være med å feire. Det er snakk om en kveld.

 

Anonymous poster hash: 3f2ea...bef

[Anonym bruker]

Gjør det på nytt da vel. Ta hele greia om igjen på tiårsdagen, og si NÅ ER DET NÅ!

 

Og trøst deg med at det er viktigere med rett person enn med rett fest.

 

Anonymous poster hash: 7e755...564

[Tough Shit]

Huff da. Men kan skjønne det. Et bryllup uten alkohol høres tamt ut. Så er nok derfor alle gikk. En stygg lærdom. Men alkohol er viktig for folk. Og i hvertfall slike sammenhenger som bryllup.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3959f...595

 

Jeg vil nok si meg enig med hun over.

[the amazing spidermamma]

Gjør det på nytt, da! En fin anledning til å feire at dere har holdt sammen i ti år!

[Anonym bruker]

Dette er en helt uforståelig problemstilling for meg. Poenget er vel at dere er gift? Poenget er da vel ikke den ene dagen man faktisk gifter seg?

 

Anonymous poster hash: 22571...e9a

[amandine]

Gjør det på nytt om dere vil. Men er det ikke litt bortkastet å bruke masse krefter på noe som ligger 10 år tilbake i tid? Du kan ikke endre det som har vært. Det du kan endre er hvordan du velger å la det påvirke deg nå. Gled deg over 10 år med en mann du fremdeles elsker! Drit nå i bryllupet! Det var tross alt bare én dag, ikke mer enn det. Lev for det som er her og nå, og bry deg om det du kan påvirke, ikke det som er vann under broen for lenge siden.

[Anonym bruker]

På tide å komme over dette her.

 

Hvis dere giftet dere unge uten alkohol i bryllupet er nok det en stor del av forklaringen på at det ble som det ble. At folk reiste på byen var nok heller et ønske om rus enn at de ikke ville feire dere.

 

Men dette får du ikke omgjort! Ta en skikkelig feiring neste rundtall.

 

På et mer generelt plan så synes jeg alkohol i passe mengder er viktig i bryllup. Noe av bryllupstradisjoner er ærlig talt litt kjedelige. Å snakke med ukjente skektingee av brudeparet er bedre med litt vin. Det kalles ikke sosial smøring for ingenting

 

Anonymous poster hash: 120ed...c23