Ungdom som sliter psykisk, har stress symptomer

[Anonym bruker]

Mitt barn som er tenåring har møtt veggen. Det er stress i kroppen, barnet gråter mye og er deprimert. Har hatt mye samtaler med skole, lege og helsesøster. Jeg ønsker at skole skal tilrettelegge undervisning om det er mulig. Jeg trenger sårt hjelp fra BUP men det er lang ventetid . Har selv tidlig i min karriere møtt den berømmelige veggen og vet hvor tungt dette er , men jeg greier ikke å snu tankene til barnet. Trenger sårt å høre om det er noen som sitter med erfaring og som kan dele med meg hvordan dere gikk fram for å komme videre .

 

Anonymous poster hash: a91c3...3e9

[Anonym bruker]

Mitt barn som er tenåring har møtt veggen. Det er stress i kroppen, barnet gråter mye og er deprimert. Har hatt mye samtaler med skole, lege og helsesøster. Jeg ønsker at skole skal tilrettelegge undervisning om det er mulig. Jeg trenger sårt hjelp fra BUP men det er lang ventetid . Har selv tidlig i min karriere møtt den berømmelige veggen og vet hvor tungt dette er , men jeg greier ikke å snu tankene til barnet. Trenger sårt å høre om det er noen som sitter med erfaring og som kan dele med meg hvordan dere gikk fram for å komme videre .

 

Anonymous poster hash: a91c3...3e9

Jeg har slitt med angst og depresjon selv, og har to barn som er inne i BUP systemet pga OCD, angst, lærevansker og diverse. Et tredje barn er tidvis deprimert og har vært litt borti spiseforstyrrelser.

Det jeg opplever har fungert er åpenhet her hjemme. Her kan vi snakke om alt og ingenting er tabu. Er også opptatt av å normalisere det å ha psykiske utfordringer, det er det mange som har og det gjør deg ikke til et utskudd og unormal.

De har også fått god hjelp hos BUP, vi fikk ganske tidlig hjelp der. Dersom dere må stå i lang kø kan du ta kontakt med helsesøster eller helsestasjon. Her i kommunen har de noe som heter TOPS (tidlig oppdagelse av psykisk sykdom), med en telefon unge kan ringe og snakke med noen som kan hjelpe dem. Undersøke hvilke muligheter som finnes der dere bor?

En siste ting som har hjulpet både for ungene og meg selv, er å rett og slett holde hjulene igang. Jeg var sykmeldt en periode, men ble sakte men sikkert pushet tilbake i jobb. Selv om det kan virke uoverkommelig slitsomt noen ganger, så er jeg ikke i tvil om at det hjelper meg psykisk å komme meg ut, gjøre noe nyttig, få brukt mine evner, treffe andre.

Det samme gjelder ungene, jeg pusher dem til å komme seg på skolen, følge opp trening og andre aktiviteter etc. Som oftest trenger jeg ikke pushe, men i perioder trenger de det, og jeg ser det hjelper dem å beholde likevekt og humør i hverdagen. Trening frigjør jo også endorfiner, som gjør at både psykisk og fysisk form stiger.

Ønsker dere lykke til

 

Anonymous poster hash: 61d86...9a8

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ikke så mye erfaring, annet enn at jeg selv har møtt veggen. Hva med å prøve kognitiv terapi og evt betale selv, siden BUP bruker så lang tid? Vet du hvor stresset kommer fra, er det ting dere kan komme til vunns i/prøve å eliminere? Pass på næring og døgnrytme i den grad du kan, det har en del å si for psyken.

Anonymous poster hash: 6fc1c...877

[Anonym bruker]

Takk, stresset kommer av høye krav til seg selv og utestengelse av medelever. Prøver å pushe og oppmuntre til positive aktiviteter men alt er så "mørkt" nå.

 

Anonymous poster hash: a91c3...3e9

[Anonym bruker]

Takk, stresset kommer av høye krav til seg selv og utestengelse av medelever. Prøver å pushe og oppmuntre til positive aktiviteter men alt er så "mørkt" nå.

 

Anonymous poster hash: a91c3...3e9

Da må tenåringen få en ny skole!

 

Anonymous poster hash: 3fd66...864