Hvorfor er det slik??

[Anonym bruker]

Jeg har siden ungdomstiden vært overvektig. På det tyngste veide jeg nesten 140 kg. I løpet av 8 mnd så har jeg gått ekstremt mye ned, og det er ikke mange kiloene igjen, så er jeg normalvektig. Hurra!

 

Den gangen da jeg gikk opp i vekt, så var det ingen som ropte spiseforstyrrelse. Nå derimot, jeg får så mange kommentarer på om alt er greit, at jeg må være forsiktig, at jeg må bestille time til lege etc.

Den gangen da jeg FAKTISK hadde en spiseforstyrrelse, da var det ingen som var bekymret. Nå når jeg er på vei til å få et normalt forhold til mat, så er det plutselig veldig mange som bryr seg. Hvorfor er det slik??

 

Anonymous poster hash: 8275e...3c0

[Sokkedyret]

En tenker ikke på at overspising også er spiseforstyrrelse og så synes folk det er helt greit å si til folk at de er for tynn men det er frekt å si at folk er tjukk. Jeg fikk ofte høre at jeg var så tynn og jeg ble gal av det! Hadde så lyst til å slenge tilbake at de var for tjukk. Det er faktisk sårende å få høre ofte at en er for tynn også, det er jo ikke et kompliment!

[Anonym bruker]

Vennene dine er eldre nå enn da du la på deg.

 

Anonymous poster hash: b246f...046

[Anonym bruker]

Vennene dine er eldre nå enn da du la på deg.

 

Anonymous poster hash: b246f...046

Det et ikke kun vennene mine, det er også familie.

 

Anonymous poster hash: 8275e...3c0

[Mostly Harmless]

Fordi folk flest egentlig ikke har peiling på spiseforstyrrelser, men likevel kaster om seg med gode råd og velmente spørsmål som er irriterende for den friske og en ekstra belastning for den som faktisk har en spiseforstyrrelse.

[Anonym bruker]

Fordi folk flest egentlig ikke har peiling på spiseforstyrrelser, men likevel kaster om seg med gode råd og velmente spørsmål som er irriterende for den friske og en ekstra belastning for den som faktisk har en spiseforstyrrelse.

 

Enig!

 

Da jeg var overvektig var det ingen som sa noe. Jeg spiste for mye godterier i smug og hadde i hvert fall et problematisk forhold til mat. Da jeg fikk ryddet i hodet og fant ut hvorfor jeg hadde spist som jeg gjorde fikk jeg ikke lenger følte behov for all den drittmaten og fikk stabilisert blodsukkeret mitt gikk jeg ned i vekt på en fornuftig måte.

Allerede etter at jeg hadde gått ned 5 kg begynte jeg å gå kommentarer om at jeg var blitt sååå tynn, at jeg måtte slutte å slanke meg, at jeg hadde anoreksi osv. osv. At jeg da fremdeles hadde mer enn 20 kg igjen før jeg var noenlunde normalvektig, det gjorde ingenting, jeg fikk høre at jeg så helt skrapa ut. At jeg spiste mer og mer fornuftig enn noen av dem overså de glatt.

 

Jeg oppdaget at det var mye misunnelse inne i bildet.

 

Men HI, når du har gått ned så mye som du har greid på så kort tid, da er det naturlig at folk er bekymret. Jeg synes du skal være helt rolig når du får slike kommentarer og forklare dem enkelt at årsaken til at du nå har gått ned så mye er at du har fått et normalt forhold til mat, at du spiser sunn og nok mat istedenfor å overspise drittmat, og at det er det som er årsaken til at du har gått ned så mye i vekt.

 

Med tanke på at det er langt, langt flere som lider av overspising som spiseforstyrrelse enn anoreksia så er det veldig rart at mange mener at det er noe de ikke skal kommentere, mens de har all rett til å kommentere at noen blir normalvektig.

Jeg mener at vi burde la det bli mer normalt å snakke om kosthold og ev. spiseproblemer slik at det ble mindre tabubelagt og dermed ikke skambelagt. Men det er stor forskjell på oppriktig omtanke og det å kaste ut unødvendige og nedbrytende kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 5bad3...102