Jeg har ikke psyke til å gjøre jobben min...

[Anonym bruker]

Jobber i helsevesenet, en relativt stor tittel med mye ansvar for mange mennesker. For hver bidige vurdering utenom det normale ( de daglige rutinene ) så tviler jeg. Jeg tviler på om vurderingen min er rett, på om jeg burde gjort dette, jeg blir LIVREDD for å få kjeft med sjefen min, jeg tok en vurdering for noen timer siden, og sitter med en SYK klump i magen. Det skal sies at jeg er nyutdannet, men allikevel. Fyfaen for en ekkel følelse jeg har nå.

 

Vurderingene jeg gjør skader aldri noen, vurderingen jeg tok isted er kun til det positive for pasienten. Pasienten får hjelpen hun trenger. Men så tenker jeg, tenk om jeg har laget så mye styr for inoenting. Tenk om jeg har overdrevet og dette ikke var nødvendig...

 

Anonymous poster hash: 7186c...518

[Anonym bruker]

Det du føler på er helt normalt i hvert fall det første året!

 

Det første året jeg jobbet tenkte jeg på jobben fra det øyeblikket jeg gikk ut døren etter endt arbeidsdag og til jeg sovnet. Kunne til og med våkne om natten og lure på om jeg hadde gjort noe godt nok. Før jeg kom på jobb kunne jeg lure på om jeg ville bli konfrontert med noe jeg ikke hadde gjort godt nok.

All bekymringen var helt unødvendig

 

Jobb aktivt med deg selv, spør deg selv om du gjør ditt beste, og da ut fra situasjonen når den skjer. Har du gjort det så har du som regel gjort en god nok jobb. Bekymringen er med på å skjerpe oss, for det er først når man er ferdig utdannet at den egentlige læringen og erfaringen kommer.

 

Jobb også med deg selv for å lære deg å gi slipp på ting når du går hjem fra jobb. Jeg lover deg, det er en treningssak. Etterhvert får du mer erfaring, blir tryggere på deg selv, og da får du også langt mer ro.

 

Det er nok veldig mange som har lurt på om de var tøffe nok til jobben når de var i din situasjon. De aller fleste på mitt studie innrømmer det samme. Så hold ut, det blir bedre Regn med minst et år.

Anonymous poster hash: 36aeb...8c8

[Anonym bruker]

Du høres ut til å ville gjøre en grundig og god jobb. Da gjør du ihvertfall det beste du kan. Bedre med for mye oppfølging enn for lite. Men husk at ingen er perfekt heller så ikke døm deg selv for hardt! Hvis du nettop har begynt i jobben så blir det jo bedre etterhvert 😊

 

Anonymous poster hash: cf76a...211

[Anonym bruker]

Stol på deg selv, og det er virkelig bedre å få "kjeft" for å ha gjort for mye enn for lite. Du kan stå med hevet hode og si "Jeg turte ikke ta sjansen på å la være...." Det er mye vanskeligere å stå med hodet høyt om noe går galt fordi du gjorde gir lite.

 

En helt fersk jordmor reddet antagelig livet til sønnen min etter fødelen. Lege hadde sett på han og mente alt var bra, jeg følte noe var galt. Flere ganger maste jeg på jordmor og de mente barnet bare var skapt fordi det var sliten etter en tøff fødsel osv, lege hadde jo sett på han samme morgen osv

 

Utpå ettermiddagen økte jeg min bekymring utover denne unge helt ferske jordmora, og hun sa nøyaktig det du sier. Hun sa hun ikke turte la være bestille noen prøver, hun fikk heller ta kjefta etterpå om det ikke vær nødvendig. Prøvene ble tatt og det gikk bare en drøy halvtime før to, TO, leger kom hastende for å hente barnet mitt. De løp avgårde til nyfldtintensiven med han, jeg fikk ikke være med men de skulle ta kontakt når de var ferdige..

 

Etterpå sa barnelegen at dette kunne gått veldig galt, barnet kunne blitt hjerneskadet eller i verste fall dø.

 

Så vær stolt av deg selv og grundighet din du, bedre å gjøre for mye enn for lite

 

Anonymous poster hash: 9be0a...eef

[Anonym bruker]

Du høres ut som om du gjør jobben din bra, når du tenker på pasientens beste!! Stå på!!

Anonymous poster hash: 52ce1...5d9

[Anonym bruker]

Jobber i helsevesenet, en relativt stor tittel med mye ansvar for mange mennesker. For hver bidige vurdering utenom det normale ( de daglige rutinene ) så tviler jeg. Jeg tviler på om vurderingen min er rett, på om jeg burde gjort dette, jeg blir LIVREDD for å få kjeft med sjefen min, jeg tok en vurdering for noen timer siden, og sitter med en SYK klump i magen. Det skal sies at jeg er nyutdannet, men allikevel. Fyfaen for en ekkel følelse jeg har nå.

 

Vurderingene jeg gjør skader aldri noen, vurderingen jeg tok isted er kun til det positive for pasienten. Pasienten får hjelpen hun trenger. Men så tenker jeg, tenk om jeg har laget så mye styr for inoenting. Tenk om jeg har overdrevet og dette ikke var nødvendig...

 

Anonymous poster hash: 7186c...518

 

At du har tvil er et sunnhetstegn, skråsikkerhet er langt farligere.

 

Nyutdannede kan nok i større grad enn erfarne ha en tendens til å overdrive, men dersom vurderingen er noe både du og pasienten er enige om at er positivt, så høres det ikke problematisk ut.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 80d1f...63f

[Anonym bruker]

Men jeg skjønte ikke helt hvorfor du er redd for å få kjeft av sjefen din hvis det utelukkende er positivt?

Anonymous poster hash: 80d1f...63f