Diagnoser, fatique og jobb

[Anonym bruker]

Jeg har flere diagnoser hvor fatique er noe som følger med.

Har AAP og har blitt plassert i en slags jobb for teste ut arbeidsevnen min. Dette er et mottak og vi er på det meste 4 stk der. Er ikke jobb nok for oss alle så vi sitter der og dingler og jobber på rundgang.

Det er fryktelig mye støy der, mye folk som kommer og går hele tiden. Det rare er at uansett hvordan jeg føler meg på jobb så er jeg blidere enn normalt, prater og tøyser med folk rundt meg. Sånn bar det også før når jeg jobbet.

Nå har jeg vært der i tre dager fra 8-14 og i går når jeg kom hjem var jeg helt utkjørt. Har kjendt det de andre dagene også men i går bar det verst. Prøvde meg på husarbeid men kom ikke lengre enn til en kjapp luftetur med hunden og satte på en maskin med tøy.

 

Sovna på sofaen tidlig på kvelden og sov helt til jeg skulle i seng og sove for natta. Når jeg måtte opp nå i dag følte jeg meg helt amøbe. Hadde bare lyst til å gråte og sove videre men tvang meg opp for å få gjort det jeg må så jeg får lagt meg når de andre har dratt.

Det var bla sånn som dette jeg hadde det når jeg jobbet 100%. Bare at det var sterkere og så ille at jeg til tider ikke husker at jeg kjørte hjem.

Har også "tannverk" i det meste av kroppen. Skuldrene verker så det er vondt å ha på bh, men samtidig er det også ubehagelig å ikke ha den på siden jeg har litt str. på puppene.

 

Det "rare" er at det året jeg har vært hjemme så har fatiquen slått inn kun når det har vært spesielle situasjoner som mye stress. Jeg er ikke interessert i å bli ufør. Slet lenge mest å innse at jeg er syk.

 

Jeg må jo møte opp på denne jobben, men gleder meg ikke akkurat. Er i "klinsj" med veilederen min i den attføringsbedriften jeg er tilknyttet. Har bedt om å få ny, men det er vist ikke bare, bare.

 

Alt jeg vil er å være frisk, jobbe og ha et normalt liv nn som jeg hadde før jeg fikk all denne skiten med kroppen.

Att på til er det jul snart og jeg må få handlet julegaver, vaske hus og pynte til jul. Mannen er det ikke mye hjelp i heller for han er jo sliten etter jobb.

 

Er det noen her som har noen råd til meg til hvordan jeg kan gå frem for å få det bedre og komme meg i jobb?

 

Anonymous poster hash: 82f3b...5f8

[Anonym bruker]

Kan du ta opp at timeantallet per dag bør reduseres? Dersom du fort blir sliten og har vært sykemeldt en stund bør man kanskje tenke en lengre prosess med "tilbkeføring" i arbeid. At du feks. begynner med 3 timer om dagen og så øker dere sakte, men sikkert. Slik at du også får bygget deg opp. Sjngsen for en vellykket tilbakeføring til arbeidslivet øker dersom man begynner i det små og øker etterhvert. Det som kan skje nå er at du går på en ny smell og blir 100% syk igjen.

 

Ta det opp med fastlegen din og med NAV. Be om et felles møte, om mulig.

Anonymous poster hash: da1ad...202

[Anonym bruker]

Ta først tak i det du MÅ gjøre noe med. Nemlig et oppgjør med mannen din.

Du sier at han er det ikke noe hjelp i fordi han er sliten etter jobb.

Han er frisk, er han ikke?

Du er syk, er du ikke?

Hvorfor i all verden skal da DU ta alt av husarbeid, barna og nå også juleforberedelser?

 

Det er helt på trynet uansvarlig å måtte trappe ned på veien tilbake til jobb fordi du ikke får mannen til å gjøre sin del hjemme.

Vil han ikke - parterapi asap. Still krav!

Han er frisk, da burde han ta minimum 50 % av alt ansvar hjemme, gjerne mer.

Du jobber redusert fordi du er syk - ikke for å være hans tjener.

Vil han ikke har du ikke bruk for ham, da blir du trolig bare sykere av å ha ham i livet ditt!

 

Når du har ryddet opp på hjemmebane så tar du tak i alt som har med aap og nav å gjøre.

Bestill en time til legen din og fortell hvor dårlig du nå er OG at mannen din ikke gjør noe hjemme OG hvilke planer du har for å endre det.

 

Slutt å gjøre deg til martyr for at mannen som er frisk skal få bo på hotell hos deg!

Anonymous poster hash: 8372b...909

[Anonym bruker]

Arbeidsutprøvingen er vel for å finne ut akkurat hvor mye du kan jobbe? Hvis det er for mye sånn som det er nå, må du gi beskjed til Nav. Uavhengig av julestria da, men hvis du har følt det en stund.

 

Og stram opp mannen! Han må gjøre det meste til jul i år, sånn er det bare! Men legg lista lavere. Huset trenger ikke skinne, og man må ikke ha 7 slag julekaker, hjemmelagde julekort og haugevis med gaver. Det blir jyl likevel 😃

 

Anonymous poster hash: ada97...0bd

[Anonym bruker]

Nå har du skrevet relativt mange negative ting om både attføring og veilederen din og om hvor forferdelig alt er, har du ikke??

 

Selvfølgelig er det uvant å være tilbake i arbeidslivet, selvfølgelig er det uvant med folk rundt deg hele tiden, krav om å være sosial, hyggelig og oppegående selv om man ikke utfører rå mye arbeid osv.

 

Å teste ut arbeidsevnen er ikke gjort på noen dager. Det er helt normalt å være utkjørt de første ukene. det er helt normalt at kroppen er sliten og at du har behov for ekstra søvn. det er faktisk ganske normalt at folk er slitne etter en arbeidsdag. Man trenger ikke ha en fysisk eller psykisk krevende jobb for å være utkjørt!

 

Hvorfor skal du gjøre husarbeid?? Sorry, men huset overlever med litt hybelkaniner. Man MÅ ikke vaske huset til jul. Jeg kjenner faktisk ingen småbarnsfamilier som rundvasker huset til jul! 

Ungene kan bidra etter beste evne og mannen i huset kan gjøre en god del selv om man også er sliten etter jobb. Alternativet er at du skaffer deg vaskehjelp!

 

Hvordan du skal få det bedre:

Du kan starte med deg selv. Slutt med all sytinga og den negative attityden. Slutt å tro at hele verden er imot deg og prøv å se litt lysere på ting. Innfinn deg med situasjonen - ja, så liker du ikke veilederen din. Ja, så fikk du ikke akkurat viljen din. men vet du hva: Livet er ikke alltid rosenrødt og vi må av og til forholde oss til mennesker vi ikke er perlevenner med. Veilederen din skal gjøre en jobb - ikke være bestevennen din. Tenk hvordan det hadde blitt hvis alle nav-brukere skulle gå rundt å "shoppe" saksbehandlere og veiledere!

 

Og ikke minst: still litt krav til mann og barn. Og senk ditt eget ambisjonsnivå hjemme!

Anonymous poster hash: eb305...f53

[Anonym bruker]

Enig med f53 her. Du skriver veldig mange innlegg om det samme. Klager på mannen, sønnen, bikkja, naboen, jobben, nav, bla bla bla.

 

Jeg forstår at det er slitsomt å jobbe med alle diagnosene dine, men alle innleggene dine lyser en lang vei at du ikke vil jobbe. Og si noe annet er bare naivt. Du trenger ikke vår tillatelse til å bli ufør, bare bli det. Eller gjør noe med holdningen din! Mannen din er sliten, javel. Det er faktisk lov det og!

 

Anonymous poster hash: d6d18...6d4