Er det greit å "invitere" sitt eget barn på besøk til andre?

[Anonym bruker]

Vi bor sånn til at barna må følges eller kjøres på besøk. Begynte i første klasse nå i høst, kjente ingen i klassen fra før. Han har fått god kontakt med en del, og to av dem har vært her hjemme på besøk (etter avtale på forhånd). Han har ikke blitt invitert tilbake (dvs barnet har invitert ham hjem, men vi har ikke hørt noe fra foreldrene). Er det for frekt å sende melding og spørre om min gutt kan være med XX hjem fra skolen en dag? Eller treffes i helgen? Vi kan godt invitere ham hit igjen, men gutten min vil gjerne gå på besøk også. Men jeg føler det sitter litt langt inne...

 

Hva ee kotymen her?

 

Anonymous poster hash: 64097...864

[Kathrine.]

Det gjør eg lett. Men skriver også ofte om min kan komme på besøk eller evt. om deira barn vil komme hit.

[Berta_78]

Helt greit :-) Jeg liker faktisk bedre å få besøk enn å sende bort barna, og blir glad når noen spør. Liker også at man kan hjelpe hverandre hvis man er bortreist i jobb og sånt, og setter pris på lav terskel for å spørre. Pluss at da vet alle at det også er greit å svare nei.

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problemet, da ingen inviterer våre barn tilbake, etter deres barn har vært hos oss. Jeg har funnet ut at jeg må svelge stoltheten og bare spørre. Bruker å skrive en melding der det står 'Hei! Har xxx lyst på besøk av xxxx i morgen ettermiddag?'. Man merker fort hvem som ikke vil ha besøk (de som det ikke passer for to-tre ganger på rad).

Jeg har måttet gjort det sånn, for å hjelpe barna. De er jo helt desperate etter å være sosiale. Jeg vet ikke om andre folk er late, smålige eller bare veldig lite gjennomtenkte på dette området.

En annen ting er; JEG hadde blitt kjempeglad om noen spør om barnet deres kan komme på besøk! Det skjer nesten aldri, men når det skjer sier vi alltid ja. Så jeg prøver å tenke på det når jeg kvier meg for å sende den meldinga..

Folk er kjipe sånn. Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette problemet. De fleste tråder her inne er sånn; 'barna har besøk heeele tiden av nabobarn, og jeg er så lei!'. I min verden hadde det vært toppen av lykke...

 

Anonymous poster hash: 8750d...7a0

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt greit, har gjort det selv og har opplevd at andre har spurt oss.

Synes også at det må være greit å si nei om det ikke skulle passe.

For noen familier er hverdagen veldig full. De har kanskje flere små barn, barna bor 50/50 eller har masse venner i nabohusene. Det er mange grunner til at noen ikke er så flinke til å invitere tilbake, det er nok svært sjelden noe personlig som ligger bak.

 

Gutten min har en kompis som han gjerne leker med. Vi inviterer ham hit, men vår gutt blir sjelden invitert tilbake dit. Men, de er en litt rotete familie med flere småsøsken og han bor en uke hos mor og en hos far. Jeg forstår godt at de har nok å gjøre i hverdagen og ikke har så mye "behov" for besøk..

Anonymous poster hash: d6857...6c1

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problemet, da ingen inviterer våre barn tilbake, etter deres barn har vært hos oss. Jeg har funnet ut at jeg må svelge stoltheten og bare spørre. Bruker å skrive en melding der det står 'Hei! Har xxx lyst på besøk av xxxx i morgen ettermiddag?'. Man merker fort hvem som ikke vil ha besøk (de som det ikke passer for to-tre ganger på rad).

Jeg har måttet gjort det sånn, for å hjelpe barna. De er jo helt desperate etter å være sosiale. Jeg vet ikke om andre folk er late, smålige eller bare veldig lite gjennomtenkte på dette området.

En annen ting er; JEG hadde blitt kjempeglad om noen spør om barnet deres kan komme på besøk! Det skjer nesten aldri, men når det skjer sier vi alltid ja. Så jeg prøver å tenke på det når jeg kvier meg for å sende den meldinga..

Folk er kjipe sånn. Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette problemet. De fleste tråder her inne er sånn; 'barna har besøk heeele tiden av nabobarn, og jeg er så lei!'. I min verden hadde det vært toppen av lykke...

 

Anonymous poster hash: 8750d...7a0

Jeg tror ikke jeg er lat, smålig eller lite gjennomtenkt. Jeg har tre barn og mann som reiser en god del. Jeg har 100% jobbi en krevende stilling. I tillegg har jeg tilsammen 6 aktiviteter per uke som ungene skal på. Jeg skal sørge for lekser, matlaging og det meste av oppfølging. Jeg er ganske sliten og må passe på så jeg ikke går i bakken. Jeg har ikke overskudd nå til å invitere andre barn jeg ikke kjenner godt allerede hjem hit.

 

Anonymous poster hash: 415d8...76d

[Anonym bruker]

Jeg yynes det er helt greit at folk spør meg om vi har lyst på besøk, men jeg har ikke selvtillit til å "trenge meg pp" selv så jeg gjør det aldri selv.

 

Men det hender jeg skriver en mld son dette:

"Pia og Nora har visst avtalt at de skal leke sammen etter skolen i morgen, passe det for dere et de leker enten hos oss eller hos dere?"

 

Anonymous poster hash: 74b6d...505

[soleia]

Eg synes det er heilt greit å få slik melding.  Det er jo eigentleg ikkje noko stor forskjell frå når det kjem ungar på døra og spør om dei kan få komme inn.  Anten passar det, eller så passar det ikkje.  Hvis me er heime, så merkar eg i grunn ikkje så mykje til om det er ein ekstra unge der, dei underheld jo seg sjølve.

[Anonym bruker]

Et høflig spørsmål er sjelden feil :-) 

Jeg har heldigvis bodd samme sted siden jeg fikk barn, så jeg kjenner en haug med foreldre i området.  Jeg har aldri gjort noen spesiell innsats for å "integrere" innflyttere, men ville ikke reagert negativt hvis noen "nye" spurte om barnet deres kunne kommet på besøk her.  Men, det er ikke sikkert det ville passet, jeg er alenemor på fulltid, jobber 100% og med to barn er det aktiviteter stort sett hver eneste dag.  

Anonymous poster hash: 9b0d1...375

[Anonym bruker]

Jeg hadde syns det hadde vært veldig koselig!

 

Vi spør ofte om besøk,men blir sjelden spurt tilbake. Vi får noen meldinger A la: "de vil treffes, hvor passer det best". Jeg syns stort sett det passer best å ha det hjemme hos oss, og det virker som en del andre syns det stort sett passer best at barnet drar bort på besøk.

 

Anonymous poster hash: 93814...e56

[Anonym bruker]

Ja, jeg har ingen betenkeligheter med det. Har sett her inne at det er styggedom men syns aldri jeg får reaksjoner som kan tyde på det.

Når mitt barn spør meg om hun kan gå til den eller den, syns jeg det er helt ok å spørre foreldrene om det passer.

Alle svarer om det passer eller ikke i en hyggelig tone. Jeg har selvsagt åpent hus tilbake. Flere spør meg tilbake, om den og den kan komme og leke.

Det er jo ikke foreldrenes initiativ, det er jo alltid barnets.

Prøv! Det verste som kan skje er at de sier nei. Deres tap!

 

 

 

Anonymous poster hash: 4b746...7bb

[Anonym bruker]

Jeg. gjør det stadig vekk...

 

Anonymous poster hash: db608...b54

[Anonym bruker]

Det gjør jeg glatt! Åpner hjemmet for andre barn støtt og stadig, så har ikke det minste dårlig samvittighet for å invitere vårt barn til dem. Men spør aldri om vårt barn kan bli med hjem etter skolen, spør heller om det passer at han kommer på ettermiddagen. De fleste gangene spør jeg åpent om de skal leke hos oss eller hos dem, og da sier de gjerne at han må komme bort. Sånn er det å bo på bygda med kjøreavstand til byggefeltet;-) Fjerdeklassingen ordner seg selv nå, han ringer og sykler rundt.

 

Anonymous poster hash: 26e07...0bd

[Anonym bruker]

Klart det! Er jo ikke verre enn at man evt får et nei... Har både mottatt og sendt slike forespørsler selv. ☺

 

Anonymous poster hash: 720b0...915

[Blondzilla]

Jeg synes det er helt ok

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problemet, da ingen inviterer våre barn tilbake, etter deres barn har vært hos oss. Jeg har funnet ut at jeg må svelge stoltheten og bare spørre. Bruker å skrive en melding der det står 'Hei! Har xxx lyst på besøk av xxxx i morgen ettermiddag?'. Man merker fort hvem som ikke vil ha besøk (de som det ikke passer for to-tre ganger på rad).

Jeg har måttet gjort det sånn, for å hjelpe barna. De er jo helt desperate etter å være sosiale. Jeg vet ikke om andre folk er late, smålige eller bare veldig lite gjennomtenkte på dette området.

En annen ting er; JEG hadde blitt kjempeglad om noen spør om barnet deres kan komme på besøk! Det skjer nesten aldri, men når det skjer sier vi alltid ja. Så jeg prøver å tenke på det når jeg kvier meg for å sende den meldinga..

Folk er kjipe sånn. Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette problemet. De fleste tråder her inne er sånn; 'barna har besøk heeele tiden av nabobarn, og jeg er så lei!'. I min verden hadde det vært toppen av lykke...

 

Anonymous poster hash: 8750d...7a0

Vi har 4 tette barn, som leker godt sammen. Derfor har ikke barna behov til å sosialiseres utenfor hjemmet i helger, og vi tar lite kontakt med andre. Men vi synes alltid det er veldig hyggelig når andre tar kontakt fordi barna deres vil komme på besøk til oss. Litt mer styr når de inviteres på besøk, og vi må kjøre barna rundt i helgene også.

 

Anonymous poster hash: 79bc5...5ba

[Anonym bruker]

Jeg sender mld og spør om ungene kan komme på besøk. Det gjør meg ingenting, men nå har jeg unger som heller vil ha besøk her så det blitt anderledes. Sjeldent det er endag uten flere barn her i huset, slik blir det når vi bor rett ved skolen. Det er så lett å komme på besøk etter skoletid.

Jeg tenker det også er greit å invitere hjem til dere slik at foreldrene føler det ikke bare blir spm om å være hos de.

 

Anonymous poster hash: e0ac3...8be

[Anonym bruker]

Nææææææ, Jeg er litt delt der altså!

 

Jeg synes at folk først og fremst kan invitere til besøk hjemme hos seg selv. Har unga dine lyst til å være sosiale, så kan du invitere andre barn på besøk til dere, spesielt når det gjelder førsteklassinger hvor du verken kjenner foreldrene eller ungene spesielt godt. At dere har invitert andre unger hjem EN gang gir ingen automatikk i at ungen din blir invitert tilbake. Invitasjoner er ingen "annenhver-gang" greie.

 

Her i området er det spesielt noen som alltid skal pushe unge sine på andre. Inviterer de støtt og stadig bort til andre framfor å invitere hjem til seg. Det er litt påtrengende synes jeg....

 

En annen ting er hvis det er foreldre du kjenner godt/er omgangsvenner med.

 

 

Anonymous poster hash: d6663...199

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problemet, da ingen inviterer våre barn tilbake, etter deres barn har vært hos oss. Jeg har funnet ut at jeg må svelge stoltheten og bare spørre. Bruker å skrive en melding der det står 'Hei! Har xxx lyst på besøk av xxxx i morgen ettermiddag?'. Man merker fort hvem som ikke vil ha besøk (de som det ikke passer for to-tre ganger på rad).

Jeg har måttet gjort det sånn, for å hjelpe barna. De er jo helt desperate etter å være sosiale. Jeg vet ikke om andre folk er late, smålige eller bare veldig lite gjennomtenkte på dette området.

En annen ting er; JEG hadde blitt kjempeglad om noen spør om barnet deres kan komme på besøk! Det skjer nesten aldri, men når det skjer sier vi alltid ja. Så jeg prøver å tenke på det når jeg kvier meg for å sende den meldinga..

Folk er kjipe sånn. Men det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette problemet. De fleste tråder her inne er sånn; 'barna har besøk heeele tiden av nabobarn, og jeg er så lei!'. I min verden hadde det vært toppen av lykke...

 

Anonymous poster hash: 8750d...7a0

 

Det trenger ikke være noen av grunnene du oppgir. Vi inviterer ikke så ofte barn tilbake av flere grunner, men vi passer alltid på å invitere når vi merker at det faktisk går an/passer. Derfor er nok jeg en av dem ofte svarer med et litt vagt "det passer ikke" ganske ofte. Våre grunner:

 

*Fire barn som skal på treninger, i bursdager osv, og mange er slett ikke komfortable med at ingen voksne er hjemme når barna deres er på besøk. Så om jeg er alene og ute og kjører store deler av ettermiddagen, er det ikke helt ok å ha flere 6-7åringer her uten tilsyn synes jeg.

 

*Ene barnet har en diagnose som gjør ham oversensitiv for lyd. I perioder går det fint og besøk er ikke et problem, i andre må han skjermes og da vil vi helst unngå besøk, spesielt fra de av barnas venner som vi vet at snakker med utestemme inne (uansett hvor ofte vi ber dem dempe seg).

 

*Et av de andre barna har migrene, da er besøk uaktuelt. Hans migrene er slik at den gjerne bygger seg opp med 1-2 dager med hodepine først, så anfall og så 1-2 dager med ettersleng.

 

Jeg føler ikke alltid for å oppgi grunnene til at vi ikke alltid har så mye besøk her hjemme, et "det passer ikke" er enklere enn lange forklaringer. Til de foreldrene til barnas venner som vi kjenner best har vi så klart forklart mer, og da gjør vi akkurat som jeg skrev lenger oppe. Når vi ser at det funker bra, så inviterer vi med hjem, i andre perioder blir det mer til at våre blir med andre hjem. Og det enkleste er helt klart å slippe de hvor det må kjøres/avtales nettopp fordi man blir så låst av det. Dersom ene barnet begynner å bli dårlig, så er det mer styr for foreldrene til vennen som er her og kanskje måtte hente tidlig enn å bare si til vennen "Hei, nå må nok du gå hjem, så kan du heller komme igjen i morgen".

 

Må legge til at barna har venner på besøk ganske ofte egentlig fordi de nå begynner å bli så store at en del av de problemene jeg ramset opp ikke spiller like mye inn lenger. Det er mest de to yngste vi må begrense litt på fordi de fortsatt er så små at en del besøk må avtales.

 

Anonymous poster hash: 5d769...334