Mann som gjør alt feil

[Anonym bruker]

Er så uendelig lei og ikke minst sliten av mannen min som aldri noen gang klarer å gjøre noe riktig. Ikke følge handlelister, ikke kle på barna riktig str eller etter været, ikke klarer rydde eller vaske osv.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

Har han en diagnose?

 

Ta ham med på familievernkontoret til parterapi. Om han ikke skjerper seg så får du enten akseptere det og gjøre det beste ut av det, eller gå.

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

[Anonym bruker]

Det gjør ikke min mann heller. Og så skjønner han aldri hva jeg har tenkt, egentlig mener eller at jeg mener nei når jeg sier det er det samme for meg.

 

Kan det være så vanskelig?

 

 

Anonymous poster hash: 2d357...363

[Anonym bruker]

 

Har han en diagnose?

 

Ta ham med på familievernkontoret til parterapi. Om han ikke skjerper seg så får du enten akseptere det og gjøre det beste ut av det, eller gå.

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

Jeg vet ikke, men det må man ha når man er så til de grader evneveik

 

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

Det gjør ikke min mann heller. Og så skjønner han aldri hva jeg har tenkt, egentlig mener eller at jeg mener nei når jeg sier det er det samme for meg.

 

Kan det være så vanskelig?

 

 

Anonymous poster hash: 2d357...363

Menn er tydeligvis inkompetente. Det er i hvert fall min. Det hjelper ikke med konkrete beskjeder, lister eller noe. Han gjør feil hver eneste gang og det påvirker hverdagen på en svært negativ måte.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

Skjønner jeg har skutt gullfuglen 😍❤️ mannen min vasker, lager hverdagsmat og festmat, kler på barna veldig bra og vasker klær.. Han har også alltid strøket sine egne skjorter..

 

Det eneste negative er at han er veldig rotete, men det er jeg også 😅🙈

 

 

Anonymous poster hash: b3ed5...df4

[Anonym bruker]

Menn er tydeligvis inkompetente. Det er i hvert fall min. Det hjelper ikke med konkrete beskjeder, lister eller noe. Han gjør feil hver eneste gang og det påvirker hverdagen på en svært negativ måte.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

Passiv-aggressiv atferd fra ham...

 

Anonymous poster hash: 27fe8...d31

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men det må man ha når man er så til de grader evneveik

 

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

 

Du valgte ham selv, ingen tvang deg...

Så hvorfor valgte du en evneveik mann?

 

Eller var han ikke slik tidligere?

I så fall må du finne ut hvorfor han har endret seg og hvorfor du har latt ham bli slik...

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

[Anonym bruker]

 

Du valgte ham selv, ingen tvang deg...

Så hvorfor valgte du en evneveik mann?

 

Eller var han ikke slik tidligere?

I så fall må du finne ut hvorfor han har endret seg og hvorfor du har latt ham bli slik...

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

Dette er egentlig enkelt. Han har nok vært lik hele veien, men da jeg ordnet alt selv (les: ikke var gravid, dårlig og har barn å passe på i tillegg til jobb og studier) la jeg ikke merke til dette. Da jeg ble avhengig av at han gjorde sin del som ble vesentlig større da barna kom begynte jeg å se hvor utrolig lite han gjorde og hvor utrolig evneveik et voksent menneske kan være.

Det verste er at han ikke takler kritikk eller å få beskjeder. Hvis jeg sier barna skal ha på dette og viser og forteller blir han sur for dette kan han selv også møtes vi da f.eks etter jobb og han har med barna som er tynnkledd, skitne og med alt annet av klær enn avtalt.

Slik er det med alt.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

Dette er egentlig enkelt. Han har nok vært lik hele veien, men da jeg ordnet alt selv (les: ikke var gravid, dårlig og har barn å passe på i tillegg til jobb og studier) la jeg ikke merke til dette. Da jeg ble avhengig av at han gjorde sin del som ble vesentlig større da barna kom begynte jeg å se hvor utrolig lite han gjorde og hvor utrolig evneveik et voksent menneske kan være.

Det verste er at han ikke takler kritikk eller å få beskjeder. Hvis jeg sier barna skal ha på dette og viser og forteller blir han sur for dette kan han selv også møtes vi da f.eks etter jobb og han har med barna som er tynnkledd, skitne og med alt annet av klær enn avtalt.

Slik er det med alt.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

 

Høres ut som om du har satt deg selv i den klassiske kvinnefellen.

 

Altfor mange synes det er romantisk å gjøre alt for mannen når de er forelskede. Det er jo så koselig. De gjør det så gjerne, det er jo ikke så mye arbeid osv. osv. Kanskje også litt redd for å stille krav i tilfelle mannen skulle forlate deg.

Og så kommer hverdagen, alt er ikke like rosenrødt lenger, og når du så begynner å stille krav så blir du overrasket over at mannen ikke vil eller kan gjøre noe. Men det er jo ikke så rart, han har jo bodd på hotell med full service fra deg hele tiden.

Kanskje gjorde han det samme hos mamma tidligere.

 

Skal du komme noen vei tror jeg at dere trenger å lære dere bedre kommunikasjon. Han må få rom til å prøve og feile uten at det ender i krangler (selvfølgelig uten at det går ut over barnas sikkerhet eller helse). Han må forstå viktigheten av detaljer når det kommer til barn. Og kanskje må du også akseptere at ting ikke trenger å gjøres perfekt.

 

Få ham med deg i parterapi, det var en grunn til at du valgte ham en gang i tiden.

Og når det har gått så langt at du kaller ham evneveik, da henger hele forholdet i en svært tynn tråd.

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

[Anonym bruker]

http://www.dagensbeste.no/2016/09/16/ny-forskning-viser-at-barn-far-deres-intelligens-fra-moren/

 

Det går fint! Barna er trygge 😀

 

Anonymous poster hash: 5067f...8ed

[Anonym bruker]

 

Høres ut som om du har satt deg selv i den klassiske kvinnefellen.

 

Altfor mange synes det er romantisk å gjøre alt for mannen når de er forelskede. Det er jo så koselig. De gjør det så gjerne, det er jo ikke så mye arbeid osv. osv. Kanskje også litt redd for å stille krav i tilfelle mannen skulle forlate deg.

Og så kommer hverdagen, alt er ikke like rosenrødt lenger, og når du så begynner å stille krav så blir du overrasket over at mannen ikke vil eller kan gjøre noe. Men det er jo ikke så rart, han har jo bodd på hotell med full service fra deg hele tiden.

Kanskje gjorde han det samme hos mamma tidligere.

 

Skal du komme noen vei tror jeg at dere trenger å lære dere bedre kommunikasjon. Han må få rom til å prøve og feile uten at det ender i krangler (selvfølgelig uten at det går ut over barnas sikkerhet eller helse). Han må forstå viktigheten av detaljer når det kommer til barn. Og kanskje må du også akseptere at ting ikke trenger å gjøres perfekt.

 

Få ham med deg i parterapi, det var en grunn til at du valgte ham en gang i tiden.

Og når det har gått så langt at du kaller ham evneveik, da henger hele forholdet i en svært tynn tråd.

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

Det er godt mulig jeg har gjort, men nå har vi hatt barn en lang stund og jeg gjorde det veldig klart for ham hva jeg forventet i graviditeten og etterpå. Og han var helt enig. Han skulle skjerpe seg.

Grunnen til at jeg kaller han evneveik er at han rett og slett er veldig enkel. Han gir f i om barna spiser ferdigmat, spiser godteri og drikker brus daglig, om de får vært ute eller om regningene blir betalt. Han er rett og slett ikke voksen nok og intelligent nok til å skjønne den minste ting, og det gjør selvfølgelig at det blir konflikter når forteller at barna slettes ikke trenger ferdigmat, godteri/brus og må være ute.

Han tror barn klarer seg selv og at han bare kan sitte med egne ting fra de er babyer.

Moren hans er en historie for seg selv. Den damen kan ikke ta vare på en stein en gang.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

http://www.dagensbeste.no/2016/09/16/ny-forskning-viser-at-barn-far-deres-intelligens-fra-moren/

 

Det går fint! Barna er trygge 😀

 

Anonymous poster hash: 5067f...8ed

Det forklarer en hel del om hvorfor han er som han er.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

Det er godt mulig jeg har gjort, men nå har vi hatt barn en lang stund og jeg gjorde det veldig klart for ham hva jeg forventet i graviditeten og etterpå. Og han var helt enig. Han skulle skjerpe seg.

Grunnen til at jeg kaller han evneveik er at han rett og slett er veldig enkel. Han gir f i om barna spiser ferdigmat, spiser godteri og drikker brus daglig, om de får vært ute eller om regningene blir betalt. Han er rett og slett ikke voksen nok og intelligent nok til å skjønne den minste ting, og det gjør selvfølgelig at det blir konflikter når forteller at barna slettes ikke trenger ferdigmat, godteri/brus og må være ute.

Han tror barn klarer seg selv og at han bare kan sitte med egne ting fra de er babyer.

Moren hans er en historie for seg selv. Den damen kan ikke ta vare på en stein en gang.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

 

Med andre ord - du har egentlig bestemt deg for å gå fra ham og at han ikke bør ha samvær alene?

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

[Anonym bruker]

 

Med andre ord - du har egentlig bestemt deg for å gå fra ham og at han ikke bør ha samvær alene?

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

Nei,jeg prøver å få det til å fungere. Forsøkt å få han med i terapi, men det ønsker han ikke. Jeg tør heller ikke å gå fordi jeg vet han ville fått samvær fordi vi har et fantastisk foreldrevern i Norge som sørger for det. Jeg vil at han skal ta seg sammen og bli voksen. Jeg kan godt leve med noen av feilene, men orker ikke alle feilene hver dag hele tiden. Han vil ikke snakke om det og de få gangene jeg tvinger han til å prate innrømmer han at han er lat. Han vet det selv, men bryr seg ikke nok om barna og meg til at han gidder å skjerpe seg. Han sier jeg må skrive konkrete lister om ting som skal gjøres til han, men selv da gjør han alt annet og blir i tillegg sur for at jeg skriver lister.

Jeg føler at jeg har strukket meg lenger enn langt og ofte er jeg så sliten av alt tullet hans at jeg gråter meg i søvn.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

[Anonym bruker]

Nei,jeg prøver å få det til å fungere. Forsøkt å få han med i terapi, men det ønsker han ikke. Jeg tør heller ikke å gå fordi jeg vet han ville fått samvær fordi vi har et fantastisk foreldrevern i Norge som sørger for det. Jeg vil at han skal ta seg sammen og bli voksen. Jeg kan godt leve med noen av feilene, men orker ikke alle feilene hver dag hele tiden. Han vil ikke snakke om det og de få gangene jeg tvinger han til å prate innrømmer han at han er lat. Han vet det selv, men bryr seg ikke nok om barna og meg til at han gidder å skjerpe seg. Han sier jeg må skrive konkrete lister om ting som skal gjøres til han, men selv da gjør han alt annet og blir i tillegg sur for at jeg skriver lister.

Jeg føler at jeg har strukket meg lenger enn langt og ofte er jeg så sliten av alt tullet hans at jeg gråter meg i søvn.

 

Anonymous poster hash: 86e55...958

 

Om han ikke vil være med i terapi så vil han jo ikke endre seg. Da må du enten finne en måte å leve med ham uten å bli for frustrert (dødfødt), eller gå.

 

Om jeg var deg ville jeg begynt å dokumentere alt du kan dokumentere. Får han ansvar for barnas påkledning nå i vinter og de er kledd altfor tynt - ta bilder, få uttalelser fra skole/barnehage. Om han ikke henter i tide fra sfo eller barnehage, få dette også skriftlig fra sfo/bhg. Gjør han andre uforsvarlige ting, dokumenter det du kan dokumentere. Det du ikke kan dokumentere, det skriver du dagbok om. F.eks. en dagbok på nett som han ikke kan vite om.

Dato og ev. klokkeslett, været (der det er viktig), hva som har vært avtalt på forhånd, hva han faktisk gjør og hvordan han reagerer når du konfronterer ham på en saklig måte. Bokfør alt!

Har du mulighet til det, ta opp ev. samtaler på bånd.

 

Er han så lat som du tror så kommer han nok ikke til å orke å ha særlig samvær. Og i så fall melder du ham til barnevernet, stiller krav på mekling om at han f.eks. må ta imot foreldreveiledning osv.

Men sjansen er vel tilstede for at når han ikke lenger kan utnytte deg som tjener så begynner han å gjøre ting selv.

Husk også at det ikke nødvendigvis er bra for barna dine at du aksepterer at far gjør som han gjør (for det aksepterer du så lenge du bor sammen med ham uten at han forbedrer seg), det kan gjøre at de blir bitre på deg i ettertid.

 

Er barna små så bør du gå så fort som mulig, da får han mindre samvær til å begynne med. Og en slik mann kommer nok ikke til å gjøre så mye for å øke samværet.

 

Anonymous poster hash: 4d8b6...422

[Anonym bruker]

Herregud.

Han er jo mors største barn.

 

Anonymous poster hash: 27fe8...d31

[Anonym bruker]

OK HI tips til deg for å få denne dotten til å samarbeide bedre, og hvordan du kan ta styring uten å slite deg ut

 

1. Fortsett parterapien, sett krav til at dette skal dere uansett. Om det kun er for at du får øst ut edder og galle, jeg tror grunnen til at han ikke vil er at det er ubehagelig for han å sitte i et rom med en tredjeperson å bli fremstilt som tidenes idiot, mens kona sitter og gråter ved siden av, så dette har nok en effekt selv om du ikke ser den nå.

2. PLANLEGG GODT så er delegering lettere. Legg frem klær til barna om kvelden, så kler han på dem dette om morgenen. Sett alle tannbørstene med tydelig navn på en rad, og så tar han og pusser tenner med ungene. Ha en knagg med nattøy til hver unge med navn over, så kler han på dem dette osv...ha en liten kurv til hver person med navn, så bretter du rent tøy i kurven og han legger på plass. Støvsuging klarer han uten at du står over. Kjøp deg en labelmaker og sett navn på ALLE skuffer i ALLE skal med hva om skal ligge der og hvem som eier det

3. mat. Godta ferdigmat 1-2 ganger i uka da. Ungene dauer ikke av det, og du kan slippe skuldrene litt ned. Lag noen enkle ting på forhånd om du vet mannen skal hjem med barna som han kanta ut og varme opp om ferdigmat er ulevelig og MERK DET GODT. Kjøp inn sunnere ferdigmat. Suppeposer gryteretter o.l er gjort på 5 min og bedre e spagetti ala capri eller ferdigpizza.

4.Kjøp inn tjenester. Skaff deg vaskehjelp 1 gang per uke. Finn en ungdom som kan klippe plen o.l Her kjøper du deg fri fra arbeidspoppgaver somo sliter deg ut, og dette skal fanken meg din mann være med på å betale!

 

Det viktigste tror jeg er å gjøre det umulig for mannen å ikke klare å gjøre det du ber om. Lykke til

 

Anonymous poster hash: b651f...2be

[Anonym bruker]

og til sist. Godta feil. Det gjør ikke noe om du har skrevet grovbrød og han kommer hjem med loff. Det er vanskelig å leve med konstant kritikk, så prøv å rose litt når han bidrar og ikke kjeft når han gjør småfeil.

 

En god måte å synliggjøre arbeidsfordeling uten å havne i "nei jeg gjør mye mer enn deg" krangel med mannen er  å henge en liste på kjøpeskapet med oversikt over husets arbeisoppgaver. I løpet av en måned setter dere kryss for hvem som har gjort hva. Da vil mannen se hvor utrolig lite han bidrar. Dette gjorde jeg i løpet av det første halvåret mannen og jeg bodde sammen, og da ble det en litt annen arbeidsfordeling etterpå!

Anonymous poster hash: b651f...2be