Mannen snakker dritt om meg til ungene

[Anonym bruker]

Vi er gift og bor sammen. Dårlig kommunikasjon, særlig om morgenen. Jeg "maser" gjerne på han om å stå opp etter at jeg har vært våken med unger om natt/tidlig morgen. Han sover som en stein.

 

Men hver morgen skal han fortelle ungene det: "mamma er så jævla sur", "mamma skal bare ha sin pleasure foran alle andre".

 

Ungene tror jo på alt som blir fortalt, så da blir liksom det sannheten. Og de bruker det også mot meg senere "men du er jo alltid sur, mamma".

 

Sannheten er at jeg prøver å kommunisere med han, men alt av spørsmål fra meg oppleves og føles som mas på han. Så han blir sur. Rasende rett og slett!

 

Jeg klarer ikke dette mer og ber om tips. Vi har prøvd familieterapi før, uten spesielt hell.

 

Synes det er utrolig trist at han skal blande ungene opp i dette, i stedet for å prøve å være voksen. Ser for meg at det blir enda verre om jeg flytter fra han. Tør ikke tenke på hva han sier til ungene når jeg ikke er til stedet.

 

Anonymous poster hash: c25f4...b93

[Blomstogbier]

Kanskje du bør forklare det for ham? Legg vekt på at det du sier er for ungenes skyld

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det, flere ganger. Og han er enig. Men så kommer temperamentet hans tilbake og all fornuft er glemt igjen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c25f4...b93

[Anonym bruker]

Hadde vært superbarnslig og svart med med samme tone til barna. Kanskje idiotien slutter da?

 

Anonymous poster hash: 24b3a...bd1

[Anonym bruker]

Vil ikke at de skal bli enda mer skadelidende enn de allerede er.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c25f4...b93

[Anonym bruker]

Hva med å 'sove som en stein' gjennom natta du og, og la han seile i sin egen sjø på morningen? Si at barna skal vekke han og ikke deg hvis de er våkne på natten. Ikke mas på han om å stå opp om morningen, bare konsentrer deg om barna.

 

Anonymous poster hash: 951c0...3cc

[Anonym bruker]

Du får lage klistremerkebelønning til han 😂

Evt skaffe deg støtpistol.

 

Er han ellers grei, eller blir du bare for det er for mye styr å bryte?

 

Hvis dere ikke er sammen, og han snakker ned om deg til ungene, må du bare bevise at det ikke stemmer. Barna kjøper ikke løgn i lengden.

Det bør også diskuteres igjen ved evt mekling, slikt skal man ikke utsette barn for.

 

Anonymous poster hash: 9e3a6...673

[Anonym bruker]

Ikke vekk tullingen, konsentrer deg om ungene og deg selv

 

Anonymous poster hash: f6470...861

[Anonym bruker]

Han er voksen og klarer å stå opp selv. La han seile (sove?) sin egen sjø, og fiks barn og deg selv alene om morgenene. Gjør det her noen ganger når mannen er fjern, og han blir faktisk lei seg over å "ikke få være med", for han ønsker jo ikke å være en slabbedask av en ektemann og far.

 

Anonymous poster hash: aa13c...57b

[*Miss Marple*]

Altså, jeg hadde ikke godtatt å bli snakket slikt til av noen og foran ungene hadde det vært helt uaktuelt. Man kan faktisk ikke tillate seg å være så morragretten når man lever sammen med andre.

 

Sett dere ned og vær helt klar på at sånn snakker man ikke til hverandre og om han er sur om morgenen får han jammen være det i stillhet.

 

Avtal også hvem som skal stå opp med ungene dagen før så dere slipper å ta den kampen om morgenen.

[Anonym bruker]

Er han skikkelig B-menneske?

 

Om han er ok å snakke med ellers på døgnet, før "temperamentet" tar han om morgenen så kan dere jo prøve få til en slags avtale. Om han er B-menneske og ubrukelig om morgenen, hva med at han legger ungene hver dag og tar evt nattevåk første del av natten. Så kan du stå opp med de om morgenen?

 

Jeg er ikke B-menneske, men jeg liker å ligge til 7 på hverdagen og til 8-9 i helgene, mannen er A-menneske til det ekstreme og står opp i halv seks-seks tiden sju dager i uken og sitter med kaffen og avisen mens han venter på at barna skal våkne. Men han er skikkelig trøtt, sliten og utålmodig om kvelden. Så hos oss fungerer det veldig greit at jeg legger barna, og han tar de om morgenen.

 

Men jeg må jo si at mannen din høres helt uspiselig ut da, man må evne å ta seg sammen foran barn uansett om man er sliten, trøtt eller syk. Jeg hadde ikke vekt den mannen om morgenen, jeg hadde stått opp med barna, stelt de og kommet meg avgårde til barnehage/skole/jobb og bare latt han være. Sånne morgener som du beskriver hadde jeg gjort hva jeg kunne for å unngå, om det så betydde at jeg måtte ta ungene alene hver dag.

Anonymous poster hash: 83240...ce6