Frustrert alenemor til 12 åring

[Anonym bruker]

Må bare få ut frustrasjonen min. Er skikkelig lei og sint på han at jeg ikke har lyst til å gi han noen julegaver eller kalender i det hele tatt! Alt han gjør er bare tuller og egler med meg og jeg blir bare mer sint, frustrert og kjeftete mor. Har bare lyst til å gi han bort noen ganger eller sender han til faren sin!!! Det er bare kjefting og masing hver dag. Alt er bare negativ for han. Ingen ting er bra. Jeg prøver og snakker rolig til han, være tålmodig, men fy fader han liker eller rettere sagt irriterer meg virker det sånn.

Vel, det var min dagens frustrasjon og akkurat nå gleder jeg meg til han blir gammel nok til å flytte ut!!!!

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

[sug lut]

Det er lov å være akkurat så lei. Tolv-atten er potensielt bratt, verst fram til femten etter min erfaring, men hold ut, vær der og vær tydelig og vær den mammaen han trenger selv når han virkelig fortjener to tette og ei badehette. Det kommer bedre tider igjen, jeg lover! I andre enden kommer det ut noen helt nydelige mennesker, faktisk, om du bare holder ut og er der nå når det stormer som verst. Noen ganger har jeg lurt på om tenårene er til for at vi skal få lyst til at de skal flytte ut, og ikke holde dem hjemme til de er førti.

[Anonym bruker]

Du er den voksne og det er ditt ansvar å få hverdagen deres til å fungere.

 

Du snakker som en bortskjemt 12 åring selv, så det er kanskje ikke rart han tar etter sin mor.

 

Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: 5189a...f7a

[Anonym bruker]

Du er den voksne og det er ditt ansvar å få hverdagen deres til å fungere.

Du snakker som en bortskjemt 12 åring selv, så det er kanskje ikke rart han tar etter sin mor.

Skjerp deg. Anonymous poster hash: 5189a...f7a

Nei, vettu hva!

 

Det er helt legitimt som forelder å være frustrert, irritert, og å ønske avkommet dit pepper'n gror innimellom! Ungdommen kan virkelig erte på seg gråstein innimellom.

 

Ja, det er foreldre som har hovedansvaret, men det betyr selvfølgelig ikke at barn og ungdom skal få lov til å oppføre seg som de vil. Enkelte fortjener å bli satt på plass innimellom. Og en 12-åring har definitivt medansvar for å få hverdagen til å fungere!

 

Anonymous poster hash: d34d3...f25

[Anonym bruker]

Det er lov å være akkurat så lei. Tolv-atten er potensielt bratt, verst fram til femten etter min erfaring, men hold ut, vær der og vær tydelig og vær den mammaen han trenger selv når han virkelig fortjener to tette og ei badehette. Det kommer bedre tider igjen, jeg lover! I andre enden kommer det ut noen helt nydelige mennesker, faktisk, om du bare holder ut og er der nå når det stormer som verst. Noen ganger har jeg lurt på om tenårene er til for at vi skal få lyst til at de skal flytte ut, og ikke holde dem hjemme til de er førti.

Tusen takk for fine ord og forståelse. Jeg er glad i han, men noen ganger har jeg bare lyst til å gi opp. Heldigvis så er han ansvarsfull, flink på skolen og oppfører seg bra på skolen. Så jeg er stolt av han og bedre barn kan jeg ikke få. Er også takknemlig for å ha han som min sønn, men akkurat i dag måtte jeg få ut frustrasjonen min.

 

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

[Anonym bruker]

Nei, vettu hva!

 

Det er helt legitimt som forelder å være frustrert, irritert, og å ønske avkommet dit pepper'n gror innimellom! Ungdommen kan virkelig erte på seg gråstein innimellom.

 

Ja, det er foreldre som har hovedansvaret, men det betyr selvfølgelig ikke at barn og ungdom skal få lov til å oppføre seg som de vil. Enkelte fortjener å bli satt på plass innimellom. Og en 12-åring har definitivt medansvar for å få hverdagen til å fungere!

 

Anonymous poster hash: d34d3...f25

Tusen takk for støtten. Den trengte jeg virkelig. Jeg prøver hverdag å være en tålmodig og god mor, men det er ikke alltid lett.

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

[Anonym bruker]

Ikke gi deg. Han trenger deg nå mer enn noen gang før. Vær der. Vær streng. Tilgi at han er negativ til alt, men ikke la ham komme unna med det.

 

Å være småbarnsforeldre er enkelt. Å være foreldre til barn i puberteten er tøft, men det blir bedre.

 

Det er nesten som om han skal ommøblere hjernen. Alt er bare rot nå, men når alt finner sin plass vil du finne igjen din lille, gode gutt, bare i ny og bedre versjon.

 

Anonymous poster hash: 67b4f...406

[Anonym bruker]

Du er den voksne og det er ditt ansvar å få hverdagen deres til å fungere.

 

Du snakker som en bortskjemt 12 åring selv, så det er kanskje ikke rart han tar etter sin mor.

 

Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: 5189a...f7a

Vi som foreldre kan da ikke styre ungene etter det vi vil ha de til og gjøre. De er individuelle mennesker med egne meninger og vilje.

Vi kan bare veilede. Også kommer disse fasene barne skal igjennom. da kan vi foreldre bare terpe på oppdragelsen, ting tar tid, og ikke alltid de vet selv hvorfor de reagerer som de gjør osv.

 

Urettferdig kommentarer du kommer med.

 

Anonymous poster hash: 569cc...c2c

[Anonym bruker]

Ikke gi deg. Han trenger deg nå mer enn noen gang før. Vær der. Vær streng. Tilgi at han er negativ til alt, men ikke la ham komme unna med det.

 

Å være småbarnsforeldre er enkelt. Å være foreldre til barn i puberteten er tøft, men det blir bedre.

 

Det er nesten som om han skal ommøblere hjernen. Alt er bare rot nå, men når alt finner sin plass vil du finne igjen din lille, gode gutt, bare i ny og bedre versjon.

 

Anonymous poster hash: 67b4f...406

Godt svart.

 

Det er bare så vanskelig og huske på at ungene forandrer seg oppigjennom.

 

Anonymous poster hash: 569cc...c2c

[Anonym bruker]

Ikke gi deg. Han trenger deg nå mer enn noen gang før. Vær der. Vær streng. Tilgi at han er negativ til alt, men ikke la ham komme unna med det.

 

Å være småbarnsforeldre er enkelt. Å være foreldre til barn i puberteten er tøft, men det blir bedre.

 

Det er nesten som om han skal ommøblere hjernen. Alt er bare rot nå, men når alt finner sin plass vil du finne igjen din lille, gode gutt, bare i ny og bedre versjon.

 

Anonymous poster hash: 67b4f...406

Tusen takk for fine råd. Ja, jeg må blir strengere og flinkere til å sette grenser. Vet at jeg ikke er så flink til det, men jeg jobber med saken. Og takk for at du minner meg på at han fortsatt trenger meg. Det vet jeg jo, men når man er trøtt og lei så er det lett og glemmer det noen ganger. For han er egentlig en fin gutt og uten han så hadde jeg ikke vært noen ting.

 

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

[Anonym bruker]

Jeg jobber en del med ungdommer. Mine egne barn er små enda. Men for meg ser det ut som 12 år er den verste perioden. De begynner å bli store og følelser og frihetstrang raser. Men de har ikke lært seg kontroll og fornuft helt enda og kan være virkelig hårreisende strie mot foreldrene sine. Selv i offentlighet.

Men derfra blir det bare bedre og bedre. Fornuften kommer.

Hold ut.

 

Anonymous poster hash: a1dfc...056

[Anonym bruker]

Ungdomstiden er ikke lett 😔Vær der .og prøv å ikke kjeft så mye.

 

Anonymous poster hash: f266a...0e5

[Anonym bruker]

Jeg jobber en del med ungdommer. Mine egne barn er små enda. Men for meg ser det ut som 12 år er den verste perioden. De begynner å bli store og følelser og frihetstrang raser. Men de har ikke lært seg kontroll og fornuft helt enda og kan være virkelig hårreisende strie mot foreldrene sine. Selv i offentlighet.

Men derfra blir det bare bedre og bedre. Fornuften kommer.

Hold ut.

 

Anonymous poster hash: a1dfc...056

Hva gjør du da når de tester grenser på deg? Gir du de noen konsekvenser?

 

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

[Anonym bruker]

Jeg forstår så godt din frustrasjon! Jeg er helt alene med tre barn mellom 13-16, og det er beintøft!!

Jeg elsker dem høyere enn livet, men flere ganger i uka har jeg lyst til å pælme dem på hue og ræva ut herfra😂

Jeg savner tiden når de var små, fy søren så mye lettere alt var da!

Det er helt normalt å ha sånne dager innimellom, de er på vei til å bli voksne. De prøver å teste grenser og finner ut hvem de er.

Men ja det er tøft, men helt normalt 😊

 

Anonymous poster hash: 4df95...af4

[Anonym bruker]

Jeg forstår så godt din frustrasjon! Jeg er helt alene med tre barn mellom 13-16, og det er beintøft!!

Jeg elsker dem høyere enn livet, men flere ganger i uka har jeg lyst til å pælme dem på hue og ræva ut herfra😂

Jeg savner tiden når de var små, fy søren så mye lettere alt var da!

Det er helt normalt å ha sånne dager innimellom, de er på vei til å bli voksne. De prøver å teste grenser og finner ut hvem de er.

Men ja det er tøft, men helt normalt 😊

 

Anonymous poster hash: 4df95...af4

💖💖💖💖💖

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

[Anonym bruker]

Hva gjør du da når de tester grenser på deg? Gir du de noen konsekvenser?

 

 

Anonymous poster hash: a8d2c...f31

Nå er jeg ikke foreldrene deres så jeg har et litt annet forhold til dem. Det er foreldrene som utsettes for det meste. Men jeg har klare regler, lar meg aldri sjokkere (i alle fall ikke så de oppfatter det), og så gir jeg dem mer selvstendig ansvar og forteller dem, at nå er de jo ikke små lengre så nå kan jeg snakke til dem som jeg gjør til eldre ungdommer. Jeg legger vekt på at de skal oppfatte at de nå er i en annen kategori. I tillegg passer jeg på å ha mest mulig positivt fokus og rose dem skikkelig når det er grunn til det. Det er så lett å tenke at de er så store at de skjønner når de har gjort ting bra, men de trenger virkelig bekreftelse på de gode tingene de gjør og at de er gode nok som de er. Hvis jeg skal være ærlig er det ikke så forskjellig fra hva jeg gjør med 1.klassinger. Bare at språket og oppgavene er noen andre. De er stadig barn selvom de nok ikke selv ønsker å være det.

 

Anonymous poster hash: a1dfc...056