Gå til innhold

Føler at min verden raser sammen etter spontabort.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Men den gjør jo ikke det. Men akkurat nå føles det slik. 

Jeg slet lenge og mye med depresjon etter nummer 1, følte jeg aldri ville bli mor igjen og ønsket meg vekk fra denne verden. Fikk god behandling og er helt fin nå. For ca 6 mnd snakket vi om å få en til, og startet å prøve. Den satt etter noen mnd prøving og lykken kunne ikke blitt større: Vi skulle få barn sent på vår/tidlig på sommer, det ble litt over 3 år mellom barna. Flere og flere vennepar sto fram og skulle ha barn i samme tiden, og alt var så perfekt og komplett. Endelig kunne jeg føle slik enorm lykke igjen! 

 

Men- nå har jeg spontabortert da. Og jeg tar det så tungt. Er mulig litt mer disponert for å føle dette etter hva jeg har vært gjennom før? Vi har bestemt oss for å prøve igjen etter mens jeg har fått nå er ferdig. Isåfall blir det septemer/oktober baby. Og da lurer jeg på hvordan det er å få baby så sent på året? Har mest lyst på det vi skulle ha, altså mai baby, men da blir det jo 4 år mellom barna, noe som er aaalt for lang tid synes jeg. Hadde sett for meg å få barna tettere, men kunne jo ikke det sist da.. 



Anonymous poster hash: 18ecc...392
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er leit at du mistet. Men livet er ikke perfekt hele tiden, det er ikke alt du kan kontrollere eller planlegge.

 

Ikke tenk så mye på det med når på året nestemann blir født. Tror du ikke det blir folk av de som blir født i andre halvdel av året? ;)

Jeg er født i desember og har mange i familien og venner som er født sen høst, november og desember. Aldri vært noe problem.

 

Selv om jeg var desidert yngst i min klasse var jeg best både i det faglige og i aktive fag som gymnastikk. Min beste venninne født i årets første måned slet og måtte ha ekstraundervisning.

 

Praktisk sett kan det være mer ulempe mtp. barnehageinntak nå, men det ordner seg jo også.

 

Fokuser på at det viktigste er at barnet du får neste gang er friskt. Bortsett fra det blir alt annet uviktige bagateller :)



Anonymous poster hash: 7f31c...8cf
Skrevet

 

Men den gjør jo ikke det. Men akkurat nå føles det slik.

Jeg slet lenge og mye med depresjon etter nummer 1, følte jeg aldri ville bli mor igjen og ønsket meg vekk fra denne verden. Fikk god behandling og er helt fin nå. For ca 6 mnd snakket vi om å få en til, og startet å prøve. Den satt etter noen mnd prøving og lykken kunne ikke blitt større: Vi skulle få barn sent på vår/tidlig på sommer, det ble litt over 3 år mellom barna. Flere og flere vennepar sto fram og skulle ha barn i samme tiden, og alt var så perfekt og komplett. Endelig kunne jeg føle slik enorm lykke igjen!

 

Men- nå har jeg spontabortert da. Og jeg tar det så tungt. Er mulig litt mer disponert for å føle dette etter hva jeg har vært gjennom før? Vi har bestemt oss for å prøve igjen etter mens jeg har fått nå er ferdig. Isåfall blir det septemer/oktober baby. Og da lurer jeg på hvordan det er å få baby så sent på året? Har mest lyst på det vi skulle ha, altså mai baby, men da blir det jo 4 år mellom barna, noe som er aaalt for lang tid synes jeg. Hadde sett for meg å få barna tettere, men kunne jo ikke det sist da..

 

Anonymous poster hash: 18ecc...392

Føler med deg <3

Kjenner ikke igjen meg selv etter at jeg mistet i sommer. Usikker på om jeg kommer til å bli som før, egentlig.

Vi (jeg) har bestemt at vi ikke skal ha fler av frykt for at det skal skje igjen. Kommer sannsynligvis ikke til å håndtere det psykisk.

Skrevet

Jeg har to barn på høsten. Helt supert! Begge klarer seg bra på skolen og i sine fritidsaktiviteter.

Å få barn på høsten er også deilig. God samvittighet for å bare stulle og stelle inne. Rolig førjulstid og god tid til julefrokost/arrangement i barnehage osv.

 

Anonymous poster hash: 6c545...b06

Skrevet

Varme tanker til deg/ dere etter det som har skjedd, vondt å miste og oppleve at drømmen om baby går i grus. Jeg mistet flere ganger ufrivillig før jeg fikk oppleve å bli mamma og hadde to utrolig vonde år med mange tårer og tanker. Yngste barnet er født i slutten av november og er det noe jeg lærte i prosessen er det at ikke alt kan planlegges, særlig ikke termindatoer. Når man har sett fire kommet og gått spiller den delen liten rolle....

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: c5cd9...6c5

Skrevet

Så trist at du mistet. Det er lov å sørge over det som skulle vært og ta den tiden som trengs å komme gjennom det. For du kommer gjennom, det kan jeg nesten love deg.

 

Når det er sagt så er spontanabort noe som skjer veldig mange, og stort sett er det naturens måte og ordne opp i skader som er uforenelig med liv. Som regel er det ingen grunn til at det skal skje igjen og et ev neste svangerskap kan gå helt problemfritt.

 

Jeg håper at du snart føler deg bedre og at dere får den skatten dere ønsker.

 

Når det gjelder å føde sent på året gjorde jeg det med den yngste og det var helt supert. Julen var ekstra magisk det året og vi hadde mange fine turer i nydelig vintervær. Da sommeren kom var han en aktiv krabat på 8-10 mnd og krabbet rundt i gresset og satt på grunnen når vi var på badeturer.

 

Anonymous poster hash: bb245...cb8

Skrevet

Jeg har også nettopp mistet, så jeg føler virkelig med deg. Skuffelsen er stor da dette var 2 aborten vår, føler det er noe feil med meg. Men jeg vet at vi kan bli gravide og jeg har gått igjennom et vellykket svangerskap etter første aborten, det hjelper på. Vi må bare prøve igjen. Det ble ikke juli baby på oss, men vi håper at det klaffer fort igjen. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 0b570...f58

Skrevet

Takk for svar til dere. Og jeg føler med de andre som har mistet og. Jeg føler litt at alt står og "avgjør" på om jeg blir gravid neste mnd. Lastet ned en app nå, og den skal si når jeg har eggløsning. Alle de andre vennene får vår og sommerbabyer, og jeg har så lyst å få barn innen dette året jeg og. Om det blir september eller oktober baby, er dette en vanvittig kjip tid å få barn på da? 



Anonymous poster hash: 18ecc...392
Skrevet

Jeg har også nettopp mistet, så jeg føler virkelig med deg. Skuffelsen er stor da dette var 2 aborten vår, føler det er noe feil med meg. Men jeg vet at vi kan bli gravide og jeg har gått igjennom et vellykket svangerskap etter første aborten, det hjelper på. Vi må bare prøve igjen. Det ble ikke juli baby på oss, men vi håper at det klaffer fort igjen. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 0b570...f58

Huff <3 Stor klem til deg og!!

 

Anonymous poster hash: 18ecc...392

Skrevet

Lykke til videre med prøvingen. Det er tungt å miste, men de fleste kommer seg gjennom det. Jeg blir ikke lett gravid så når jeg ble gravid første gangen var lykken stor. Da jeg fikk vite at min beste venninne også var gravid så vi frem til å gå gjennom svangerskap sammen. Men så spontanaborterte jeg. Noen år senere ble jeg endelig gravid igjen, men spontanaborterte igjen. Dagen etter min spontanabort fikk jeg vite at samme venninne ventet en til. Den var tøff å svelge, men jeg kom meg gjennom det å etter 4 sa og 1 ma var det endelig min tur til å oppleve å bli mor.

 

Anonymous poster hash: a8fa9...668

Skrevet

 

Men den gjør jo ikke det. Men akkurat nå føles det slik.

Jeg slet lenge og mye med depresjon etter nummer 1, følte jeg aldri ville bli mor igjen og ønsket meg vekk fra denne verden. Fikk god behandling og er helt fin nå. For ca 6 mnd snakket vi om å få en til, og startet å prøve. Den satt etter noen mnd prøving og lykken kunne ikke blitt større: Vi skulle få barn sent på vår/tidlig på sommer, det ble litt over 3 år mellom barna. Flere og flere vennepar sto fram og skulle ha barn i samme tiden, og alt var så perfekt og komplett. Endelig kunne jeg føle slik enorm lykke igjen!

 

Men- nå har jeg spontabortert da. Og jeg tar det så tungt. Er mulig litt mer disponert for å føle dette etter hva jeg har vært gjennom før? Vi har bestemt oss for å prøve igjen etter mens jeg har fått nå er ferdig. Isåfall blir det septemer/oktober baby. Og da lurer jeg på hvordan det er å få baby så sent på året? Har mest lyst på det vi skulle ha, altså mai baby, men da blir det jo 4 år mellom barna, noe som er aaalt for lang tid synes jeg. Hadde sett for meg å få barna tettere, men kunne jo ikke det sist da..

 

Anonymous poster hash: 18ecc...392

Her er det 4 år mellom😃 jeg er glad for at de ikke er tettere i alder.storesøster er så flink med lillegutt.null sjalusi her ihvertfall. Jeg er nærmere min søster som er 9 år yngre enn meg,enn søster som er 1 år yngre enn meg. Leit at du mistet❤Men det går nok bra neste gang 😊❤

 

Anonymous poster hash: fcc8a...9fe

Skrevet

 

Takk for svar til dere. Og jeg føler med de andre som har mistet og. Jeg føler litt at alt står og "avgjør" på om jeg blir gravid neste mnd. Lastet ned en app nå, og den skal si når jeg har eggløsning. Alle de andre vennene får vår og sommerbabyer, og jeg har så lyst å få barn innen dette året jeg og. Om det blir september eller oktober baby, er dette en vanvittig kjip tid å få barn på da?

 

Anonymous poster hash: 18ecc...392

Hæ?jeg skjønner ikke logikken eller tenkemåten? Vi har juni og augustbarn.spiller ingen rolle når på året barnet blir født da 😥

 

Anonymous poster hash: fcc8a...9fe

Skrevet

Jeghadde termin i januar. Da jeg mister var jeg helt desperat etter å bli gravid igjen. Det var så SINNSYKT viktig!! Og samme som deg opplevde jeg alle rundt meg (familie, søskenbarn, venner) skulle ha rundt samme tid.. gledet meg så veldig!! Grusomt å miste. Nå vet jeg hva de har følt som har skrevet så mye om det her inne.. hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt.. og hun ene venninna mi som er høygravid nå og egentlig ikke ønsker et brn til for de bar ferdige.. føles så urettferdig.

 

Men må bare si jeg forstår ikke greia di med at det skal være ille å få barn På høsten? Hvorfor så veldig opphengt i det?? Et tips: ikke nevn det én gang til... det kan virke svært provoserende..hilsen novembermamma med septemberjente og oktobergutt

 

Anonymous poster hash: 07c1a...799

Skrevet

Lykke til videre med prøvingen. Det er tungt å miste, men de fleste kommer seg gjennom det. Jeg blir ikke lett gravid så når jeg ble gravid første gangen var lykken stor. Da jeg fikk vite at min beste venninne også var gravid så vi frem til å gå gjennom svangerskap sammen. Men så spontanaborterte jeg. Noen år senere ble jeg endelig gravid igjen, men spontanaborterte igjen. Dagen etter min spontanabort fikk jeg vite at samme venninne ventet en til. Den var tøff å svelge, men jeg kom meg gjennom det å etter 4 sa og 1 ma var det endelig min tur til å oppleve å bli mor.Anonymous poster hash: a8fa9...668

Vil legge til at da jeg endelig fikk oppleve å bli mamma så kom barnet i desember. Når på året barnet kommer betyr ingenting om ønsket er å få oppleve å bli mor.

 

Anonymous poster hash: a8fa9...668

Skrevet

Kjære deg, det er ALDRI vanvittig kjipt å få barn, uansett når på året det skjer!!!



Anonymous poster hash: 266d5...026
Skrevet

Jeg har mistet to ganger i løpet av sensommeren og høsten. Hadde termin i april og slutten av mai. Siste gang kom jeg til uke 11 og trodde jeg var "trygg". Det er vanvittig vondt, og selv om det nå er over en måned siden jeg fikk vite det, gråter jeg i innimellom. Jeg ønsket meg også vårbarn denne gangen.

 

Jeg venter på mensen og det blir tidligst termin i september. Jeg har høstmarked fra før og det er kjempekoselig. Masse kos med baby inne på vinteren og så er babyen stor nok til å ha glede av sommeren når den kommer. Eneste som er dumt med høstbarn, er st de kan være mer umodne ved skolestart, men ingen garanti for at vårbarn er modne heller.

 

Føler så med deg! Det er så veldig vondt! Har du akkurat hatt SA? Da var du vel forbi de skumle tolv ukene siden du skulle ha vårbarn? Ekstra vondt å miste nær man har hatt lang tid til å glede seg. Ta tiden til hjelp og gjør hyggelige ting for deg selv. Jeg føler også at jeg er nødt til å bli gravid neste syklus. Må i hvert fall være et godt stykke på vei når jeg kommer til termin. Gruer meg også litt til jul, for hadde ultralydtime rett før jul og skulle vært halvveis i jula.

 

Anonymous poster hash: 9f426...d34

Skrevet

Kjære deg.

Forsøk å tenke at barnet ikke var levedyktig. SA er veldig vanlig og noe mange opplever.

Forventningene blir selvsagt skrudd opp og det er en omstilling å venne seg til at det dessverre ikke gikk denne gangen.

Da jeg hadde en SA tenkte jeg først at det var forventningene mine som gjorde meg lei meg. Embryoet var ikke forenlig med liv.

Det er lett å tenke at det var et barn, men teoretisk sett er det kun på cellenivå.

Ting blir ikke alltid som planlagt, jeg var lei meg en dag, så var det å se fremover igjen. Det var forventningene og drømmene som gjorde meg lei meg, jeg hadde ikke knyttet bånd til noe som ikke var større enn det øyet kunne se. Jeg forsøker alltid å se ting i den store sammenhengen, og da minimerer det som oftes omfanget av mine følelser.

Det er utenfor alles rådeevne å kontrollere det... Slik er dessverre naturen.

 

Forsøk igjen, og neste gang sitter den skal du se❤️

Skrevet

Huff <3 Stor klem til deg og!! Anonymous poster hash: 18ecc...392

takk, ekstra tungt siden vi hadde sett hjerte slå dager før jeg spontanaborterte :(

men som andre skriver her så skjønner jeg ikke hvorfor du er opphengt i om når på året barnet blir født, det spiller vel ikke noe rolle?

 

Anonymous poster hash: 0b570...f58

Skrevet (endret)

Jeg mistet to ganger før den satt. Fikk oktoberbaby ifjor og synes det var en perfekt tid å få baby på :) Kommer til å prøve på det neste gang også. Slapp å gå høygravid på sommeren og mørketida var vi inne med god samvittighet og ammet og koste oss første året. Nå er hun 1 år og er stor nok til å nyte vinteren, går, løper og storkoser seg i snøen. Og jeg rakk å få sommerkroppen i boks til sommeren 😁 Helt supert med høstbaby. Nå er også september og oktoberbarn garantert bhgplass så det er jo topp. Masse lykke til :)

Endret av Mumua

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...