STRESSER JEG FOR MYE!!!!

[Anonym bruker]

Tror jammen jeg stresser for mye?....... hva tenker dere?

 

Jeg er ei helt vanlig jente/kvinne (33). Jeg jobber, har en flott samboer og en nydelig og snill sønn (8 år og født sent på året)

 

Det som er, er at jeg syns det er SÅ mye lekser for 3.klassinger! Syns litt stakkarslig på barna som nesten har mer enn oss voksne. Og voksne rundt barna krever og krever ditt og datt...(Lærere etc)

 

Poenget mitt da, er det at jeg følger opp til punkt og prikke ang dette med lekser. Sitter ved siden av sønnen min når han gjør lekser (han er dyktig med det han jobber med) og vi sitter med lekser, på det lengste, 1 1/2t (vi syns det er hyggelig å være sammen med lekser)

Lærerene kommer med gode tips om at han burde lese mer, mer, og mer itillegg til de pålagte leseleksene skolen gir (det forstår jeg). derfor leser vi mer og mer og mer..

 

Hver dag føler jeg på stresset som kommer over meg. Grunnen til det tror jeg er at alt skal være "perfekt", altså alle lekser skal gjøres veldig grundig til neste dag! Det er jo selvfølgelig en selvfølge. Det er for barnas beste.

 

Tror nemlig jeg er redd for at han skal henge etter eller falle ut...Tror heller det er jeg som stresser/tenker for mye...

 

Hva er "mest" normalt? Har de fleste det sllik eller føler de fleste seg mer avslappet ift leksene og barna får gjort de bra uansett?

 

Hilsen HI

 

 

Anonymous poster hash: 26432...1a3

Anonymous poster hash: 26432...1a3

Anonymous poster hash: 26432...1a3

[Anonym bruker]

Du har lest forskning på lekser kontra leksefri skole? Du vet at gutten din henger fint med om han gjør det som er nødvendig og ikke noe mer (forutsatt at han er normalutviklet)?

Vi stresser ike sånn med lekser. Er mye mer bekymret for om han henger med sosialt.

 

Anonymous poster hash: 50a64...3a3

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Helt normalutviklet.

Skal lese mer på dette med leksefriskole.

Anonymous poster hash: 26432...1a3

[Anonym bruker]

Slapp av litt. Det var alt for mye lekser her også da de var like gamle. Da måtte de lære å prioritere. Alt kan ikke gjøres perfekt og barna trenger ikke være best i alt.

 

Anonymous poster hash: 215c9...d12

[Anonym bruker]

Ikke stress på barnets vegne. Dere er superflinke, men barnet trenger tid til å slappe av og leke/tenke på sitt. Det er ikke mye tid igjen etter en skole+sfo dag. Lekser er vel først og fremst mellom elev og lærer, men foreldre som nødvendig back up? Jeg har et barn som er flink på skolen, men som ikke er glad i å gjøre lekser. Tredjeklassing, også født sent på året. Jeg må være i nærheten for å sørge for at fokus holdes, men om leksene blir rett eller galt gjort, pent eller stygt - det får være opp til læreren å se på. Sånn nesten da, jeg klarer jo ikke la være å blande meg helt.

 

Jeg har måttet lære meg å trekke meg tilbake, å hvile i vissheten om at han lærer det han skal, og korrigeres i samspill med lærere og medelever. Jeg forsøkte en stund å få han til å være "flinkis" med leksene, men det tok jo hele ettermiddagen - ikke verdt det. 

 

Hos oss sier læreren at de skal jobbe 30 min med lekser+ lesing, så da holder vi oss til det.

Anonymous poster hash: 711e6...647

[Anonym bruker]

Jeg eller mannen sitter alltid sammen med 3 klassingen når hun gjør lekser og ser over alle leksene til 6.klassingen.

Til hun i 3.klasse må også vi voksne skrive under på at vi har hørt leseleksen.

Leksene tar mellom 10 og 45 min alt ettersom hvor mye.

Anonymous poster hash: 84d6c...565

[Elsker livet]

Er det bare leksene du stresser med? Eller er du sånn generelt, at dy streber etter å følge opp alle rådene du får her og der? Får dere ikke tilbakemeldinger på hvordan han ligger an i forhold til de andre, nasjonale prøver og kartleggingstester e.l? Jeg nokså perfeksjonist selv, men slapper av så lenge de gjør det godt på testene og har gjort leksene skikkelig. J

 

eg mener vi bør lære barna våre å stå på for å prøve å oppnå det vi ønsker. Samtidig er det viktig å balansere dette med å ha et innholdsrikt liv. En skal ikke bare ha suksess når gjelder utdannelse, senere karrière, men som en helhet som menneske. Med det mener jeg at vi ikke må sette oss for vanskelig mål og for høye krav slik at det over tid går utover den fysiske og psykiske helsen, i tillegg til f.eks at man havner utenfor det sosiale . Hadde flere tatt livet litt mer med ro, så hadde færre gått på veggen og færre hadde vært ulykkelige fordi dem ikke strekker til. De færreste strekker til på alle områder i livet, og det bør vi lære oss å leve godt med. 

[Anonym bruker]

Tak for svar dere! Veldig glad for tilbakemeld deres. Det hjelper mye

 

Ja, det er lange dager på de små (skole, sfo, middag og lekser). Tar jo hele dagen med skolearb.

Jeg skal slappe litt mer av. Prøve mitt beste.

Også er det så mye papirer (gloseark både norsk og engelsk) som skal rettes. Engelsark, nesten hver dag...øve øve øve.

5-6 norske ord hver uke og 6-7 engelsk ord hver uke. Alle ordene skal læres utenatt på firedager. Så er det nye ord neste uke + alle de andre pålagte leksene.

 

phuuuu.....er nok jeg som stresser ja.....

 

Hilsen HI

Anonymous poster hash: 26432...1a3

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn i alderen 6-9 år, og jeg sitter med de minste, ca 15-30 min, eldste gjør lekser alene og jeg ser over. 

Anonymous poster hash: 916d0...d42

[Anonym bruker]

Er det bare leksene du stresser med? Eller er du sånn generelt, at dy streber etter å følge opp alle rådene du får her og der? Får dere ikke tilbakemeldinger på hvordan han ligger an i forhold til de andre, nasjonale prøver og kartleggingstester e.l? Jeg nokså perfeksjonist selv, men slapper av så lenge de gjør det godt på testene og har gjort leksene skikkelig. J

 

eg mener vi bør lære barna våre å stå på for å prøve å oppnå det vi ønsker. Samtidig er det viktig å balansere dette med å ha et innholdsrikt liv. En skal ikke bare ha suksess når gjelder utdannelse, senere karrière, men som en helhet som menneske. Med det mener jeg at vi ikke må sette oss for vanskelig mål og for høye krav slik at det over tid går utover den fysiske og psykiske helsen, i tillegg til f.eks at man havner utenfor det sosiale . Hadde flere tatt livet litt mer med ro, så hadde færre gått på veggen og færre hadde vært ulykkelige fordi dem ikke strekker til. De færreste strekker til på alle områder i livet, og det bør vi lære oss å leve godt med. 

Takk for svar.

Stresser ikke med mye annet. Joda venter spent på nasjonale prøver og kartleggingsprøver- har ikke tatt de ennå.

Vi må lære å ta livet litt mere med ro. Hilsen HI

 

Anonymous poster hash: 26432...1a3