Jeg har valgt feil mann

[Anonym bruker]

Jeg skjønner når jeg leser tråden for dem som har vært sammen med mannen i 10 år + at jeg nok har valgt feil mann.

 

Jeg har ingen følelser igjen etter 12 år. Trodde jo vi var sjelevenner.. men.. Han er snill, en god pappa.. men han er mer en venn, ikke alltid det heller. Vi snakker forbi hverandre, ler aldri sammen lengre, jeg finnes ikke fysisk tiltrukket.

 

Jeg syns det er helt tragisk. Jeg har ikke lyst til å bryte opp familien min. Men orker ikke tanken på å leve uten følelser.

 

Jeg har tenkt for meg selv at det er slik for alle, men jeg skjønner når jeg leser den tråden at det faktisk er slik at noen kan være forelsket i mannen sin livet ut. Det føles bittert at jeg valgte som jeg gjorde, selv om det ga meg de beste barna i verden.

 

Jeg er 100% sikker på at vi ikke holder sammen når barna flytter ut.. men da er jeg nok for gammel til å begynne på ny.

Anonymous poster hash: 2b368...5d1

[Anonym bruker]

Er det ikke byttegaranti på disse mennene da? Nei men, hva er galt med å bryte ut av forholdet om det ikke fungerer? Gjør det som gir deg energi. Er det ikke han, så kanskje du får mer energi av å være singel? Kanskje finner du den rette senere?

 

Anonymous poster hash: fdf46...c57

[Anonym bruker]

Er det ikke byttegaranti på disse mennene da? Nei men, hva er galt med å bryte ut av forholdet om det ikke fungerer? Gjør det som gir deg energi. Er det ikke han, så kanskje du får mer energi av å være singel? Kanskje finner du den rette senere?

 

Anonymous poster hash: fdf46...c57

Jeg kommer til å bli tappet for energi om jeg får se barna annenhver uke, og kommer til å piske meg selv fordi jeg har ført dem ut i en situasjon med to hjem.

 

Så da er det bedre å vente 10-12 år. Kanskje vil det bli bedre underveis. Det kan jo skje mye mellom himmel og jod. Og vi er jo ikke unge og uten forpliktelser lengre.

 

Kunne bare ønske at den jeg hadde valgt var en som jeg fortsatt hadde følelser for..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 2b368...5d1

[Anonym bruker]

Se for deg at han kom ut for en grusom ulykke og svevde mellom liv og død.

 

Prøv å finne ut om du da ville se annerledes på forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 35217...984

[Anonym bruker]

 

Jeg kommer til å bli tappet for energi om jeg får se barna annenhver uke, og kommer til å piske meg selv fordi jeg har ført dem ut i en situasjon med to hjem.

 

Så da er det bedre å vente 10-12 år. Kanskje vil det bli bedre underveis. Det kan jo skje mye mellom himmel og jod. Og vi er jo ikke unge og uten forpliktelser lengre.

 

Kunne bare ønske at den jeg hadde valgt var en som jeg fortsatt hadde følelser for..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 2b368...5d1

Men et livslangt forhold kommer ikke gratis

 

Har vært sammen med mannen i 19 år selv, og man går seøvfølgeøug ikke rundt og er nyforelsket hele tiden,man må akseptere noen nedturer også

 

Men man må investere og jobbe for forholdet om en nedtur ikke skal bli varig. Man kan ikke bare la det skure og gå og tro det kommer gratis å ha et godt og kjærlig forhold i år etter år

 

Anonymous poster hash: 7bac4...56c

[Anonym bruker]

 

Jeg kommer til å bli tappet for energi om jeg får se barna annenhver uke, og kommer til å piske meg selv fordi jeg har ført dem ut i en situasjon med to hjem.

 

Så da er det bedre å vente 10-12 år. Kanskje vil det bli bedre underveis. Det kan jo skje mye mellom himmel og jod. Og vi er jo ikke unge og uten forpliktelser lengre.

 

Kunne bare ønske at den jeg hadde valgt var en som jeg fortsatt hadde følelser for..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 2b368...5d1

Hallo. Det er ikke for seint da ! Ha sex! Da kanskje følelsene dukker opp😃kan dere dra på date ?hotell? Bryt mønsteret! Ikke gi opp

 

Anonymous poster hash: 6fbea...a71

[Anonym bruker]

 

Jeg kommer til å bli tappet for energi om jeg får se barna annenhver uke, og kommer til å piske meg selv fordi jeg har ført dem ut i en situasjon med to hjem.

 

Så da er det bedre å vente 10-12 år. Kanskje vil det bli bedre underveis. Det kan jo skje mye mellom himmel og jod. Og vi er jo ikke unge og uten forpliktelser lengre.

 

Kunne bare ønske at den jeg hadde valgt var en som jeg fortsatt hadde følelser for..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 2b368...5d1

Prøv å tenk at da hadde du ikke hatt barna du har nå om du hadde valgt en annen mann. Du har heller ingen garanti for at denne andre mannen hadde vært noe for deg. Kanskje du hadde kommet i en situasjon som er enda verre enn den du er i i dag? Prøv å se på det positive dere har i forholdet. Du sier han er snill og en god pappa? Det er ikke alle som er heldige på den måten. Du sier dere ikke ler sammen? Hva kan du gjøre for å endre dette? Prøv å være den endringen du vil se hos han... ofte vet man ikke hva man har før det er borte. Hva med å reise vekk sammen? Prate om "gamledager". Hva gjorde at du ble forelsket? Hva med å gi han et kyss på morgenen og se hvordan han reagerer?

 

 

Anonymous poster hash: daa40...ad8

[Anonym bruker]

Du jager, etter noe du ikke kan få. Du har en snill mann, en god far. Hold på det! Det er faktisk det BESTE du kan få. 

Anonymous poster hash: d7fe3...dd6

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner når jeg leser tråden for dem som har vært sammen med mannen i 10 år + at jeg nok har valgt feil mann.

 

Jeg har ingen følelser igjen etter 12 år. Trodde jo vi var sjelevenner.. men.. Han er snill, en god pappa.. men han er mer en venn, ikke alltid det heller. Vi snakker forbi hverandre, ler aldri sammen lengre, jeg finnes ikke fysisk tiltrukket.

 

Jeg syns det er helt tragisk. Jeg har ikke lyst til å bryte opp familien min. Men orker ikke tanken på å leve uten følelser.

 

Jeg har tenkt for meg selv at det er slik for alle, men jeg skjønner når jeg leser den tråden at det faktisk er slik at noen kan være forelsket i mannen sin livet ut. Det føles bittert at jeg valgte som jeg gjorde, selv om det ga meg de beste barna i verden.

 

Jeg er 100% sikker på at vi ikke holder sammen når barna flytter ut.. men da er jeg nok for gammel til å begynne på ny.

 

Anonymous poster hash: 2b368...5d1

Begynner i det små

 

-se en komedie eller bestill billetter på et stand up show. Det er veldig forløsende å le sammen, oppsøk noe å le av og få latteren tilbake i forholdet

 

-tiltrekning kommer ikke av seg selv. Når strøk du han sist over armen når dere møttes i døråpningen, klapset han på rumpa når han sto ved kjøkkenbenken o.l? Prøv og se hvordan han reagerer, kanskje ser han på deg med forundring, men forhåpentligvis vekker du et annet glimt i øyet hans også.

 

-gå en tur en kveld, bare dere to. Når man trasker rundt i nabolaget og titter inn julepyntede vinduer snakker man jo.

 

Det kommer ikke av seg selv, legg litt innsats i det

 

Anonymous poster hash: 7bac4...56c

[Anyne]

Du er klar over at du kan jobbe der du er? Ta ansvar selv for lykken din. Smil ekstra og gi han en klem når dere møtes etter jobb, legg inn en ekstra innsats noen uker for å gjøre det lille ekstra for han. Det smitter garantert. Finn frem igjen til ting dere likte å gjøre sammen før, men ikke gjør det til en sutrete dettemåvigreie. Endre innstilling, er sikker på at dere vil få det bedre med små grep!

[Anonym bruker]

Hi, du må slutte å tro at ting du leser her inne representerer det virkelige liv!

Her inne har folk sex to ganger daglig, de er så nyforelsket etter 15 år at de nærmest besvimer når de ser den überkjekke mannen sin og de lever lykkelige i alle sine dager i sine 500 kvm-hus (med vaskehjelp så klart).

 

Virkeligheten er ikke sånn. De færreste er "forelska" i mannen sin etter mer enn to år sammen! Det er enkel psykologi.

 

Hvis du forventer å være klibrende forelska gjennom et langt samliv så blir du skuffa. Med tiden blir de følelsene erstatta med en dypere kjærlighet som er tuftet på respekt og - nettopp - vennskap. Når ble vennskap et skjellsord i forbindelse med ekteskap?

 

Om mannen din er snill og god, da har dere gode forutsetninger for et godt ekteskap. Men du må nok jekke ned forventningene dine om å bli mo i knærne ved å se ham. Jeg tror de lykkeligste parene er de som aksepterer egne og partnerens feil og ikke går rundt med banale såpeoperadrømmer. Litt realisme skader ingen 😊

 

Og du, jeg garanterer deg: også disse som rødmende forteller at de er såååååå forelska i mannen (❤️❤️❤️) etter så og så mange år, de har også hatt sine nedturer. Dama har garantert hatt lyst til å slå mannen i hue med balltre, og mannen har garantert hatt drømmer om å bytte henne ut med en yngre og mindre sint versjon 😜

 

Anonymous poster hash: 548e4...195