Stefar

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at min mann ikke kommer til å ville ha kontakt med mine barn om forholdet en dag blir slutt eller jeg dør.

Hvordan forholde seg til det? Jeg er i grunnet sjokkert. Hadde trodd han fortsatt ville ha hatt noe kontakt med de. Vertfall hvis jeg døde, da vil mine barn miste både mor og stefar. En stefar som har vært i livene til mine barn i lang tid.

Litt usikker på hva jeg vil gjøre nå, er han oppriktig glad i de når han kan kutte de ut slik?

 

Anonymous poster hash: 4046b...e29

[Anonym bruker]

Han er nok glad i de, men kanskje han ikke føler at de er 'hans' hvis du skjønner hva jeg mener? Kan være tøft for en stefar å plutselig sitte på alt ansvar for barn som ikke er hans i blod. Synes jo selvfølgelig det er synd at han føler det sånn, på dine vegne. Snakk med han, hør hvorfor han føler det sånn! 

Anonymous poster hash: 14247...338

[Anonym bruker]

Høres trist ut om dere har vært sammen lenge.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymous poster hash: 37536...527

[Anonym bruker]

Har dere barn sammen?

 

Anonymous poster hash: 94ce6...644

[Anonym bruker]

Vi har diskutert dette hjemme, og min mann er forberedt på at dersom jeg skulle falle fra, ville min sønn ønske selv å bo hos han, sammen med våre felles barn fremfor å bo med sin biologiske far. Jeg vet faktisk ikke om mannen min ville kommet på å foreslå dette selv, men han ønsker sønnen min velkommen dersom noe slikt (bank i bordet) skulle skje. Nå har min sønn og min mann et veldig godt og nært forhold, og sønnen min er tenåring, så han kan faktisk velge selv hvor han skulle bodd.

 

Jeg hadde blitt kjempelei meg dersom min mann hadde sagt noe slikt, og tenkt at han spiller skuespill i hverdagen. Som du sier...hvordan kan han kutte kontakten med dem om han er glad i dem?

Anonymous poster hash: bbda1...c89

[Anonym bruker]

Da er han faktisk ikke glad i dem.

Dette bør dere komme litt mer til bunns i. Vet ikke om jeg kunne latt barna mine dele livet sitt med en mann som ikke vil treffe de uavhengig av meg. Det blir rett og slett falskt. Barna er faktisk uavhengige personer som fortjener å bli elsket uansett livshendelser.

 

Anonymous poster hash: 5d684...79e

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen 5 år. Minste var bare 2 år når vi flyttet sammen.

Er ikke nødvendigvis slik at de må bo fast hos han, men jeg hadde ett håp om at han ville ha de på samvær innimellom eller ta de på en liten ferietur, kino eller lignende.

I hverdagen viser han at han er glad i de. Tilbringer tid med de uten meg, aldri nei fra han om jeg skal noe og jeg spør om han kan passe de.

Dette gjør vondt, og nå vet jeg ikke helt hva jeg vil.

Vi har ikke felles barn.

 

Anonymous poster hash: 4046b...e29

[Anonym bruker]

Hvordan kom dette opp da? Har han sagt rett ut at han ikke vil ha kontakt med de?

 

Anonymous poster hash: 94ce6...644

[Anonym bruker]

Om dere ikke har felles barn, og det er veldig viktig, er nok det din mann sier det beste både for både han og barna. Sikkert også barnas far, og slekta forøvrig.

Selvsagt med en myk overgang.

 

Det er naturlig at de blir med sin far, holder kontakt med din familie. Det er begrenset hvor mange mennesker de skal måtte ha å forholde seg til, uavklarte relasjoner og ansvar.

 

Det er for "idealistisk" å tenke som deg, i beste hensikt, men kannlett bli bare komplisert, sårt og kleint.

 

Kontakten holdes ved like om der er behov, så lenge det er behov. Sannsynligvis ikke særlig lenge.

 

Vær glad du har en mann som er grei, snill og flink.

 

Anonymous poster hash: 25dca...044

[Anonym bruker]

Merkelig. Her har stefar sagt av egen fri vilje at dersom jeg faller fra vil han gjerne ha datteren min boende hos seg dersom hun vil. Hun har også ytret dette da hun har lite kontakt med far. Men han har Vært stefar for henne siden hun var 2 år(er 11 år nå).

 

Har dere vært sammen lenge?

 

Anonymous poster hash: d5405...03e

[Anonym bruker]

Merkelig. Her har stefar sagt av egen fri vilje at dersom jeg faller fra vil han gjerne ha datteren min boende hos seg dersom hun vil. Hun har også ytret dette da hun har lite kontakt med far. Men han har Vært stefar for henne siden hun var 2 år(er 11 år nå).

 

Har dere vært sammen lenge?

 

Anonymous poster hash: d5405...03e

Så nå at du skrev 5 år. Det Bør være lang nok tid til at han føler ansvar for de.

 

Anonymous poster hash: d5405...03e

[Anonym bruker]

Mine barn har minimal kontakt med sin biologiske far. Han er ikke en god mann og tar dårlige valg. Derfor har det vært godt for meg å tenke på at de har vertfall min mann om jeg ikke er her lengre.

Kjenner at dette gjør vondt når han ikke ser på det som naturlig å opprettholde kontakten med de.

 

Anonymous poster hash: 4046b...e29

[Anonym bruker]

Jøss. For en "mann".

 

Vi har ditt, mitt og vårt barn, og faller en av oss fra blir ungene boende her i huset med den gjenværende voksne. Vi har valgt hverandre med barn. Barna er i samme familie, vår familie.

 

Anonymous poster hash: f2fff...c67

[Anonym bruker]

Jøss. For en "mann".

 

Vi har ditt, mitt og vårt barn, og faller en av oss fra blir ungene boende her i huset med den gjenværende voksne. Vi har valgt hverandre med barn. Barna er i samme familie, vår familie.

 

Anonymous poster hash: f2fff...c67

Det er slik jeg og hele tiden har tenkt.

Har virkelig fått meg en overraskelse her. Nå må jeg virkelig tenke på hva som er det rette for meg og mine to. Julen skal bli fin for barna. Etter nyttår må jeg ta ett valg.

 

Anonymous poster hash: 4046b...e29

[Anonym bruker]

Da jeg og min mann var samboere ønsket heller ikke han å videreføre samvær om jeg skulle falle ifra eller om det skulle bli slutt. Ungen var ekstremt krevende på daværende tidspunkt og han var på vei ut døra flere ganger pga dette (mobbing&diagnoser gjorde at ungen var voldelig hjemme). Da vi giftet oss påtok han seg ansvaret om å ta barnet om jeg skulle falle ifra. Biologisk far har så og si nesten aldri kontakt og min mann har vært sammen med ungen mesteparten av ungens liv. Vi har felles barn nå (ikke da vi giftet oss), og det er viktig at de holdes samlet. Syns du bør ta en alvorsprat med mannen din og få opp øynene hans. Selv om han ikke er biologisk far så ble ansvaret hans den dagen dere giftet dere og han sa ja til å være med deg livet ut. Er en pakkeavtale som han visste om før han ble sammen med deg.

 

Anonymous poster hash: 7449d...8c8