Arbeidsledig, men koser meg hjemme. Nyter.

[Anonym bruker]

Jeg er 44 år, og har ingen utdanning.

Jeg er utdannetnomsorgs arbeider for 25 år tilbake, men harbikke hobbet som det på 20 år pga dårlig rygg, og div.

 

Jeg er nå arbeidsledig, har vert sykemeldt og på app, og leter nå etter jobb. Bor på ett lite sted med relativt få jobber.

 

Men jeg må si jeg til tross for stram økonomi, så koser jeg meg hemme. Og forstår ikke helt de som sier det er så kjedelig å gå hjemme.....blir lange meningsløse dager.

 

Men, med mann, og unger er det nok å gjøre synes jeg.

Når unger er kjørt på skole er kl 08.30. Så ett par dager i uka drar jeg på butikken å handler. Ellers så er det å rydde kjøkkenet etter morrarushet, sette på vaskemadkin, brette klær, legge på plass. Vi har 3 katter, så doene må rengjøres hver morgen.

 

Det må støvsuges. Så baker jeg brød noen dager.

Tørking av støv, vanne blomster, vaske gulv, vaske bad....... ja you know....

 

Tømme oppvaskmaskin, forbrede middag.

 

Det er mange som tror jeg sitt i sofaen og ser god morgen Norge og dr phil.

Men det er unntaket heller enn regelen det.

 

Her kommer det noen dager unger hjem kl 12.15 og noen kl 14.15.

Da er det brødskiver, deretter lekser.

 

Så middag, og opprydding, og så er det sein ettermiddag. DA kan jeg sette meg ned litt.

 

Gleder meg til jeg får jobb, men koser meg faktisk hjemme og er detven ting jeg ikke har, så er det tid til å ligge på sofaen..... nesten då jeg ikke skjønner hvordan de som hår i full jobb greier det......

 

Men jeg er på utkikk, for det er jo best med jobb, for selvfølelse, sosialt, økonmisk og på alle måter.

 

 

Anonymous poster hash: ad866...6a3

[sug lut]

Jeg hadde heller ikke mistrivdes uten jobb, ikke hadde jeg brukt tida på husarbeid heller. Men lønn er jo greit. Håper du får jobb snart.

[Anonym bruker]

Nyt det 🤗🤗

 

Anonymous poster hash: 2eeea...43e

[Anonym bruker]

Jada, min mann som har vært arbeidsledig i 1,5 år koser seg også hjemme og nyter. Men snart må han kose seg et annet sted. Er drittlei av å forsørge en voksen mann som gjør nesten ingenting av husarbeidet, der jeg også tar mesteparten av det med ungene. Er du sikker på at din mann gidder å fø på deg i lange tider for at du skal kose deg hjemme? Her vil ikke mannen ta et "kjedelig" arbeid, han venter på drømmejobben som er innenfor hans fagfelt. Jeg mener at han bør ta hva som helst for å bidra økonomisk til familieøkonomien, omså en vaskejobb. Han mener jeg er urimelig. Så dagen hans består av kafeturer, TV-titting, hobbyen, småprosjekter i garasjen og lignende. Han har ingen oversikt over våre utgifter og inntekter og vil ikke ha oversikt over det heller.

 

Da jeg selv var arbeidsledig tok jeg alt av jobb som var - telefonsalg, McDonalds, ISS, vikariat på sykehjem og flere andre korttidsjobber. Både for å bidra til økonomien og for at CV'en min skulle se OK ut når jeg søkte drømmejobben. Nå har jeg drømmejobben og høy lønn, men har ikke endret mening. Hadde jeg blitt oppsagt av en eller annen grunn, ville jeg ha takket ja til hvilken som helst jobb.

Anonymous poster hash: ce5aa...ed9

[Anonym bruker]

For min del gikk det mer på en følelse av å være ubrukelig og mindre verdifull. Jeg følte meg rett og slett forferdelig som ikke hadde jobb, enda jeg visste at jeg er en flott person, har gode kvaliteter og god utdannelse. Følelsen av å bli veid og funnet for lett var rett og slett helt grusom. Dette påvirket selvsagt tiden min hjemme slik at jeg ikke klarte å nyte den i det hele tatt. Det ble også lange dager på sikt, i hvert fall jeg ble litt "lat" av det etter hvert. Men det er fint at du ikke har det sånn, for det er i hvert fall ingen god følelse.

Anonymous poster hash: 2be2c...709

[Anonym bruker]

 

For min del gikk det mer på en følelse av å være ubrukelig og mindre verdifull. Jeg følte meg rett og slett forferdelig som ikke hadde jobb, enda jeg visste at jeg er en flott person, har gode kvaliteter og god utdannelse. Følelsen av å bli veid og funnet for lett var rett og slett helt grusom. Dette påvirket selvsagt tiden min hjemme slik at jeg ikke klarte å nyte den i det hele tatt. Det ble også lange dager på sikt, i hvert fall jeg ble litt "lat" av det etter hvert. Men det er fint at du ikke har det sånn, for det er i hvert fall ingen god følelse.

 

Anonymous poster hash: 2be2c...709

 

 

 

Det er jo akkurat det som er. Man blir lat og doven av å gå hjemme og orker mindre og mindre for hver dag. Når man så begynner i jobb så blir det et sjokk for kroppen som skal være kjempeeffektiv hele dagen sånn plutselig. En annen ting er at de fleste arbeidsgivere virkelig ser på langtidsarbeidsledige som "lettere" enn folk som har hatt jobb hele tiden. Hull i CV'en utenom langvarig sykdom, svangerskapspermisjon og lignende er aldri noe pluss.

 

Anonymous poster hash: ce5aa...ed9