Barn med adhd, alltid medisineres?

[Anonym bruker]

Da er det bestemt (og anbefalt) at mitt barn burde undersøkes med tanke på ADHD. 

Jeg kjenner hele kroppen min strider sterkt i mot medisinering. Mye pga jeg selv har sett hvilken grusomme bivirkninger man kan oppleve på grunn av medisinering. Jeg skal selvfølgelig høre på hva BUD har å si, men i utgangspunktet er jeg skeptisk. 

 

Er det noen her som har barn med diagnosen og som IKKE bruker medisiner? Hvordan fungerer dette? Gjør dere noe da mtp kostholdsregulering eller lignende? 

Anonymous poster hash: 45df1...f83

[Anonym bruker]

Det finnes også "bivirkninger" av at barn med ADHD ikke medisineres. For eksempel: vold og slosskamper/konflikter, faglige vansker på skolen, dropout fra videregående, og som igjen fører til stigmatisering fra arbeidsliv og det sosiale.

I tillegg har veldig, veldig mange av dem som sitter i fengsel ADHD.

Men nei, alle barn med ADHD medisineres ikke. Det kommer veldig an på hvordan barnet fungerer og hva utfordringene er.

 

Anonymous poster hash: db517...ebc

[Anonym bruker]

Min kjæreste har blitt medisinert fra han var barn. Han er nå rundet 30 og har derfor prøvd å slutte med den, noe som fungerer veldig bra. Det eneste er at han har store problemer med å regulere søvnen selv, og kan gå dagesvis uten søvn for å så kun sove i 15 min og være "uthvilt".  Jeg merker stor forskjell på når han har tatt medisinen og ikke, og han er tross alt en voksen mann som har lært seg veldig godt å håndtere det. 

Jeg vet han har sagt at han sluttet på den selv når han var yngre flere ganger, men selv valgte å ta den igjen da han ikke likte personen han ble uten. Han var svært utagerende og havnet i både dårlig/kriminelt miljø samt endel slosskamper hvor noen av de var såpass alvorlig at han satt inne for det.

Så heter det BUP. 

Anonymous poster hash: 5f33d...6d1

[Yellow Brick Road]

Nei, alle medisineres ikke, det kommer helt an på hvordan barnet fungerer. Det er klart, medisinering bør alltid være siste utvei, og finnes det andre måter å få barnets hverdag til å bli god på, så er det fint. Jeg er ikke i tvil om at kostholdsregulering og andre livsstilsreguleringer virker, men ikke alltid.

 

Det er bivirkninger der som med alle andre medisiner, men for de fleste går det over etter en stund, og bivirkningene er ikke alltid så forferdelige heller. Men det viktigste er at for mange barn er det som å gi dem en ny hverdag hvor uroen ikke styrer dagen lenger. 

Endret 25. november 2016 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har ADHD, diagnostisert som voksen. Jeg ble aldri medisinert. Det har gått fint med meg. Har universitetsgrad, jobb, familie, jeg drikker lite, jeg betaler mine rekninger, og har aldri vært i fengsel.

 

Det går fint uten medisiner også. En kan ikke kalle en nevropsykiatrisk diagnose for en bivirkning.

 

Nå har vi et barn med ADHD, medisinering er uaktuelt!

 

Anonymous poster hash: 0c660...76a

[Anonym bruker]

Et av hovedproblemene med medisinering er faktisk media og den manglende kunnskapen rundt hvordan medisinen fungerer. Ikke bare blant fagfolk selv (man er ikke 100% sikker på alt enda), men mest blant den gjengse nordamnn som virkelig ikke har peiling. Jeg er så heldig at jeg har en nær venninne som er psykolog med adhd som spesialfelt og som igjen er god venninne med en lege som er med på et forskningsteam rundt effekten av adhd-medisiner. Siden jeg selv har et barn med adhd, kan man si det slik at jeg nok vet langt mer om medisinering enn folk flest.

 

Greien med medisin, veldig forenklet forklart, er at de virker slik at de åpner opp og bedrer transporten av signaler fra ett sted i hjernen til et annet. En transport barn med adhd har for lite av. Når medisinen virker kommer de opp på et mer normalt nivå og vil derfor også kunne fungere mer normalt. Dvs, de kan konsentrere seg bedre, fange opp beskjeder bedre, forholde seg til omgivelsen på en måte som ikke virker så forvirrende for dem, sotere ut inntrykk bedre osv. Helt ny forskning viser også tegn til at langvarig bruk av medisin kan opprette permanente nye slike "transportganger", noe som kan være en medvikrende forklaring til at mange som har gått på adhd-medisin i mange år plutselig kan slutte og likevel fungere godt.

 

Ulempen er selvsagt at noen får bivikrninger. Nå er det helt normalt med bivirkninger i utprøvingsfasen, men de fleste vil miste de verste bivirkningene etter 4-8 uker. Noen tåler også en type medisin langt bedre enn en annen. For vår sønn fungerte ikke den første medisinen vi prøvde (humørsvingninger, hodepine, kvalme osv), men da vi byttet forsvant alle bivirkningene utenom den at han mister appetitten når medisinen er i effekt (fra ca 7- 15.30). For vår gutt var medisin fantastisk, han fikk rett og slett et nytt liv. Han tar bare medisin som virker midt på dagen slik at han kan konsentrere seg på skolen og når han skal gjøre lekser.

 

Du må selvsagt selv ta et valg, i samråd med teamet på BUP, om du vil prøve ut medisiner, men jeg ville i det minste vurdert å gi det en sjanse dersom barnet ditt ikke har en topp livskvalitet slik det er nå. Du må også huske på, som noen lenger oppe skriver, at ubehandlet adhd også kan ha store konsekvenser. Statistisk sett har de for eksempel åtte ganger så stor risiko for å havne i en bilulykke, mangedoblet risiko for å begynne med narkotika, havne i fengsel osv. Dette kan du lett finne informasjon om dersom du leser seriøse fagartikler og fagbøker. Så her bør du veie det ene opp mot det andre. Det viktigste er likevel at du forsøker å legge fra deg det medieskapte negative bilde av adhd-medisiner. Få fakta på bordet, gode og ordentlig fakta, av konsekvenser både med og uten medisin, da har du godt grunnlag for rett avgjørelse for ditt barn.

Anonymous poster hash: fbeeb...164

[Anonym bruker]

 

Et av hovedproblemene med medisinering er faktisk media og den manglende kunnskapen rundt hvordan medisinen fungerer. Ikke bare blant fagfolk selv (man er ikke 100% sikker på alt enda), men mest blant den gjengse nordamnn som virkelig ikke har peiling. Jeg er så heldig at jeg har en nær venninne som er psykolog med adhd som spesialfelt og som igjen er god venninne med en lege som er med på et forskningsteam rundt effekten av adhd-medisiner. Siden jeg selv har et barn med adhd, kan man si det slik at jeg nok vet langt mer om medisinering enn folk flest.

 

Greien med medisin, veldig forenklet forklart, er at de virker slik at de åpner opp og bedrer transporten av signaler fra ett sted i hjernen til et annet. En transport barn med adhd har for lite av. Når medisinen virker kommer de opp på et mer normalt nivå og vil derfor også kunne fungere mer normalt. Dvs, de kan konsentrere seg bedre, fange opp beskjeder bedre, forholde seg til omgivelsen på en måte som ikke virker så forvirrende for dem, sotere ut inntrykk bedre osv. Helt ny forskning viser også tegn til at langvarig bruk av medisin kan opprette permanente nye slike "transportganger", noe som kan være en medvikrende forklaring til at mange som har gått på adhd-medisin i mange år plutselig kan slutte og likevel fungere godt.

 

Ulempen er selvsagt at noen får bivikrninger. Nå er det helt normalt med bivirkninger i utprøvingsfasen, men de fleste vil miste de verste bivirkningene etter 4-8 uker. Noen tåler også en type medisin langt bedre enn en annen. For vår sønn fungerte ikke den første medisinen vi prøvde (humørsvingninger, hodepine, kvalme osv), men da vi byttet forsvant alle bivirkningene utenom den at han mister appetitten når medisinen er i effekt (fra ca 7- 15.30). For vår gutt var medisin fantastisk, han fikk rett og slett et nytt liv. Han tar bare medisin som virker midt på dagen slik at han kan konsentrere seg på skolen og når han skal gjøre lekser.

 

Du må selvsagt selv ta et valg, i samråd med teamet på BUP, om du vil prøve ut medisiner, men jeg ville i det minste vurdert å gi det en sjanse dersom barnet ditt ikke har en topp livskvalitet slik det er nå. Du må også huske på, som noen lenger oppe skriver, at ubehandlet adhd også kan ha store konsekvenser. Statistisk sett har de for eksempel åtte ganger så stor risiko for å havne i en bilulykke, mangedoblet risiko for å begynne med narkotika, havne i fengsel osv. Dette kan du lett finne informasjon om dersom du leser seriøse fagartikler og fagbøker. Så her bør du veie det ene opp mot det andre. Det viktigste er likevel at du forsøker å legge fra deg det medieskapte negative bilde av adhd-medisiner. Få fakta på bordet, gode og ordentlig fakta, av konsekvenser både med og uten medisin, da har du godt grunnlag for rett avgjørelse for ditt barn.

 

Anonymous poster hash: fbeeb...164

Jeg er ikke Hi, men liker svaret!

Min yngste skal utredes etter ønske fra skolen. Det rare er at vi selv er mer bekymret for eldstemann.

Så nå vurderer vi å be om at begge blir utredet. Eldste har veldig mye "plager", bortsett fra hyperaktiv oppførsel. Mens yngste gjør det veldig bra på skolen, men er svært urolig.

 

Anonymous poster hash: d1d90...895

[Anonym bruker]

Jeg er ikke Hi, men liker svaret!

Min yngste skal utredes etter ønske fra skolen. Det rare er at vi selv er mer bekymret for eldstemann.

Så nå vurderer vi å be om at begge blir utredet. Eldste har veldig mye "plager", bortsett fra hyperaktiv oppførsel. Mens yngste gjør det veldig bra på skolen, men er svært urolig.

 

Anonymous poster hash: d1d90...895

 

Takk! Det rare er at noe av det mest slitsomme med å ha et barn med ADHD faktisk er å forholde seg til mennesker rundt seg fordi så mange mener de har grunnlag for å mene så himle mye om både diagnosen og medisiner, men uten å egentlig vite noe annet enn det de har lest i en og annen tilfeldig artikkel i en nettavis eller delt på sosiale medier. Jeg blir faktisk helt matt av det av og til. For min del går det fint, men det er trist å tenke på at barnet mitt skal måtte utsettes for alle disse rare meningene og fordommene, spesielt fordi han er helt normal og velfungerende på de aller fleste områder.

 

Lykke til da med utredning, men jeg ville nok tatt et barn om gangen om jeg var deg. Utredningsprosessen er utrolig krevende og slitsom, det koster mye krefter.

 

Anonymous poster hash: fbeeb...164

[Anonym bruker]

Jeg er mor til en gutt på 12 år med Aspergers og ADHD.

Min erfaring fra det norske helsevesenet de siste 5 årene er at vi begynner å få amerikanske tilstander her.

Pillene blir nesten kastet etter en fra det øyeblikket barnet får en diagnose. Man blir sett på som sær og vanskelig når man takker nei. Jeg nektet å prøve medisinering av barnet mitt før absolutt alt annet var på plass. Støttekontakt, tilpassing av skole etc.

Og det fungerer bra nå når det er på plass. Han er aktiv i idrett og trener 3-4 ganger per uke pluss kamper. Det hjelper helt enormt.

 

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærene. Jeg vet at medisinering hjelper MANGE barn og deres familier. Det jeg er i mot er som i vårt tilfelle der de vil medisinere før de gjennomfører lovpålagte tiltak. Jeg er glad jeg sto i mot presset, det har ikke vært lett. Men det var riktig for vårt barn.

 

Anonymous poster hash: cc69b...15b

[Anonym bruker]

Jeg har selv ADHD og er veldig glad for at jeg har hatt muligheten til å bli medikamentelt behandlet for min ADHD. Pga medisiner har jeg vært i stand til å fullføre skole med gode karaktererer (og vettet i behold), ta universitetsutdannelse og ha en 100% jobb. Dette VET jeg at jeg ikke hadde klart uten, da jeg blir så urolig og ukonsentrert. I tillegg blir jeg veldig lett frustrert og sint, og har dårlig impulskontroll. Nå er det nesten 15 år siden jeg begynte på medisiner, men pillene blei slett ikke kastet etter meg og mine foreldre på den tiden. Det var lang utredning, og utprøving av medisiner i flere måneder med aktive og placebotabletter.

Nå er alle med adhd like forskjellige som alle andre og ikke alle trenger medisiner, men hvis det kan gjøre hverdagen til barnet ditt lettere, så bør man tenke seg nøye om før man takker nei til det. Selv om mange mener at det helt fint går å tilrettelegge alt sånn at en kommer seg gjennom skole og utdanning(og det hjelper kanskje for en del), så kan det oppleves som veldig hemmende å måtte ha mye tilrettelegging, både sosialt og mentalt. Med medisiner har jeg ikke trengt noen annen tilrettelegging, og jeg slipper å bli så sliten som jeg ellers blir når jeg skal gjøre ting uten medisiner.

Uansett, lykke til med utredning!

Hilsen ei med ADHD som har det veldig fint med diagnosen

 

Anonymous poster hash: efa6f...1fb