Dere med barn med adhd - hyperaktiv

[Anonym bruker]

Hvor tidlig "visste" dere det? Hva var symptomene? Var det flere små gnagende biter som i et stort puslespill eller var det helt tydelig hele veien?

 

Anonymous poster hash: 498d0...f1d

[Anonym bruker]

Ingen som vil dele sine erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 498d0...f1d

[Anonym bruker]

Kanskje emnet er litt oppbrukt. Søk på Google så finner du ørten svar. Fra egen erfaring "visste" jeg det var noe helt fra han var spedbarn.

 

Anonymous poster hash: e726c...cc5

[Anonym bruker]

Men hvordan "visste" du det? Hvordan var barnets adferd? Har googlet og finner svært lite om de minste.

 

Anonymous poster hash: 498d0...f1d

[Anonym bruker]

Nå har flere i min familie ADHD, både søsken og deres barn. Så nå har jeg vokst opp med søsken med diagnosen, i tillegg til at min kjæreste har det. Det var vel egentlig han som poengterte det, mens jeg bare hadde tenkt sånn halv-seriøst over det flere ganger tidligere. Spesielt etter 4 års alderen. 

Anonymous poster hash: 30cd1...509

[klg,2 boys now:)]

Skjønte det tidlig,men føler det ble enda klarere da jeg fikk ett barn til som ikke hadde samme adferd.

Her var det høyt og lavt hele tiden

Impulskontroll var ikke tilstede etter heler dårlig,beit plutselig og dyttet helt uprovosert.høres kanskje normalt ut,men var mengden og at det aldri avtok som fikk bjellene til å ringe

[Anonym bruker]

Min var veldig urolig og grinete som baby, unne aldri ligge i ro under babygym etc. Kunne ikke sitte stille i stol uten å bevege seg. Da han begynte å gå, løp han bare. Stoppet aldri og snudde seg heller ikke for å se etter meg. Bl.a...

 

Anonymous poster hash: e726c...cc5

[Anonym bruker]

Min som har adhd var faktisk den roligste av barna våre som liten. Hadde noen da sagt til meg at han har ADHD ville jeg ledd rått, men han hadde mange andre trekk som jeg ikke tenkte noe over den gangen. For eksempel store søvnvansker, rastløs, vanvittige raserianfall (mye mer enn normalt), unormalt sensitiv ovenfor lyd, samlinger med mange mennesker osv. Det var egentlig først da han ble 7-8 år vi virkelig begynte å ane at noe ikke var som det skulle.

 

Nå skal det sies at hyperaktivitet kan slå seg ut på ulike måter. Det må ikke slå seg ut slik at de er spinnville og klatrer på alt og "henger i taklampen" slik mange tror. Det kan også slå seg ut i en rastløshet i kroppen (bytter mye stilling, vipper med en fot, plukker på alt mulig osv). Vår sønn er av den siste typen. Han er 14 år nå og på utviklingssamtale med lærer tidligere i uken fikk jeg vite at han er den desidert roligste(!) gutten i klassen, haha! Han er ikke så fullt så rolig hjemme da, men holder veldig igjen på skolen for å være så normal som mulig.

Anonymous poster hash: 725bf...caf

[Anonym bruker]

Hun var usannsynlig rolig fram til hun var rundt fire år. Sov mye mer enn de fleste babyer og barn, både om natta og på dagtid. Det snudde over natta.

 

Anonymous poster hash: f27d1...f2f

[Anonym bruker]

Min sønn er ikke hyperaktiv.

Han henger ikke i taket, men er rastløs. Problemer med å sitte i ro, må alltid bevege seg, vippe hodet fram og tilbake, gynge med beina, fikler med glidelåsen på genseren, med bordkanten, blyanten, you name it. Konsentrasjonsvansker, sliter med å henge med, har problemer med konkrete gjøremål (lett distrahert, gjør fort noe annet) og klarer ikke beskjeder som blir for bla bla. Vi må være veldig konkrete.

Han reagerer veldig på lyd, lys og berøring. Overfølsom. Prossesering og reguleringsvansker. Han har problemer å kontrollere følelser, og det gjelder begge retninger. Han er aldri midt i mellom, han er enten veldig høyt oppe (glad, lykkelig, gira) eller sint, frustrert, utagerende. Han er veldig var på positiv feedback og vokser mye på det, men det varer i to sekunder før rushet er helt over - dette gjelder det meste. Han er veldig var på "kjeft". 

Han liker ikke større folkemengder (dette var vesentlig verre før, hvor han alltid trakk seg bort fra bråk og støy i bursdagsfeiringer, julaften og lignende, og vi så han knapt) han er noe bedre på dette nå som seksåring. Han er ellers en veldig følsom gutt, han har uendelig mye omtanke og er opptatt av at andre skal ha det bra. Han er typen som kommer hjem fra skolen for å fortelle at Lisa ikke hadde noen å leke med i friminuttet, så han stoppet leken med Ole for å leke med henne heller. Slik har han alltid vært. 




 

Anonymous poster hash: 30cd1...509