Jeg kjeftet på min sønn idag

[Anonym bruker]

Jeg skulle vise ungene julegavene jeg pakka inn igår, de står i en bod vi har som ikke er så veldig stor. Etter å ha sett stjernene i øynene deres og på tur ut, klarte min sønn å velte branslokningsapparatet så den landa rett på foten min. Jeg hylte i smerte og ropte til han "hvorfor er du så klumsete"! Før jeg løp opp til kjøkkene for å se om negelen fortsatt var intakt. Min sønn løp ned på rommet siitt og gråt, og min datter ble lei seg å begynte å gråte. Jeg fikk så dårlig samvittighet, og angret jo selvsagt som en hund på at jeg ble så oppskaket, det gjorde bare så jææævli vondt! Satte meg ned å fikk en god tone med dem begge før de dro på skolen, og sa unnskyld for at jeg ble så sint. To glade barn gikk til skolen, en deppa mamma satt igjen og følte seg som et troll Er det veldig ille å miste seg litt ovenfor barna på den måten? 

Anonymous poster hash: e6a81...9da

[Anonym bruker]

Han er forøvrig 10 år gammel, og jenta er 7

Anonymous poster hash: e6a81...9da

[Anonym bruker]

Det er en spesiell reaksjon overfor et barn ja.

 

De eneste gangene jeg selv reagerer på den måten, er når jeg er oppgitt og sint på noen fra før av.

 

Skjønner godt at han ble lei seg. Det er ille nok å skade sin mor i den alderen, om han ikke skulle motta kjeft på hans person i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 3e6e0...ddd

[Mononoke]

Det er ikke så uvanlig med en slik reaksjon når man plutselig får store smerter. Sett deg ned og forklar sønnen din hva utbruddet egentlig kom av, og si unnskyld for at fu kalte han ting. Det er jo ikke lov, men helt menneskelig reaksjon.

[Anonym bruker]

Haha huff unnskyld at jeg ler... Men det høres ut som barna dine har blitt ganske sarte om de ikke tåler et sånt utbrudd en gang. Og det etter å ha slått seg. 

 

Det er helt normalt å klikke litt innimellom, og du var jo ikke akkurat langsint så jeg tipper det går bra.

Lov å vise følelser for voksne også, og godt for barn å se at det ikke alltid er rosenrødt

Anonymous poster hash: 0b8d2...4c0

[Anonym bruker]

Herregud..

 

Nå må vi mødre snart forstå at det er okei å bli sint! Det ER okei å vise alle følelser, og heve stemmen, uttrykke smerte og ikke bare være glad og forståelsesfull hele tiden!

 

Han er 10 år, og det er første gang du hever stemmen?

Skal han ikke få lov å lære at det er lov å skrike når man får vondt? Eller at man kan bli sint?

 

Hvordan tror du det blir for ham å være alene som voksen her i verden, uten å ha lært å håndtere følelser, eller forholde seg til andre med vredesutbrudd?

 

Han veltet noe. Den traff deg. Det gjorde vondt og du tydeliggjorde det.

 

 

Anonymous poster hash: 1e263...c58

[Anonym bruker]

 

Jeg skulle vise ungene julegavene jeg pakka inn igår, de står i en bod vi har som ikke er så veldig stor. Etter å ha sett stjernene i øynene deres og på tur ut, klarte min sønn å velte branslokningsapparatet så den landa rett på foten min. Jeg hylte i smerte og ropte til han "hvorfor er du så klumsete"! Før jeg løp opp til kjøkkene for å se om negelen fortsatt var intakt. Min sønn løp ned på rommet siitt og gråt, og min datter ble lei seg å begynte å gråte. Jeg fikk så dårlig samvittighet, og angret jo selvsagt som en hund på at jeg ble så oppskaket, det gjorde bare så jææævli vondt! Satte meg ned å fikk en god tone med dem begge før de dro på skolen, og sa unnskyld for at jeg ble så sint. To glade barn gikk til skolen, en deppa mamma satt igjen og følte seg som et troll Er det veldig ille å miste seg litt ovenfor barna på den måten?

 

Anonymous poster hash: e6a81...9da

Mitt første minne ,var at min min mor kjeftet og skrek til meg da jeg var ca 3 år.Ho datt ned en stol ho sto på,og jeg spurte om det gikk bra.DU kom og sa unnskyld.Det var et uhell.og jeg tror barn har faktisk godt av å se hele følelsesregisteret.Det viktige er hvordan man snakker om det etterpå. ❤

 

Anonymous poster hash: fc8e0...b9a

[Jordbærblomst]

 

Haha huff unnskyld at jeg ler... Men det høres ut som barna dine har blitt ganske sarte om de ikke tåler et sånt utbrudd en gang. Og det etter å ha slått seg. 

 

Det er helt normalt å klikke litt innimellom, og du var jo ikke akkurat langsint så jeg tipper det går bra.

Lov å vise følelser for voksne også, og godt for barn å se at det ikke alltid er rosenrødt

 

Anonymous poster hash: 0b8d2...4c0

 

 

 

Signerer! Virker som om man knapt kan heve stemmen lenger, uten at barna tar voldsom skade.

[Anonym bruker]

Det er en spesiell reaksjon overfor et barn ja.

 

De eneste gangene jeg selv reagerer på den måten, er når jeg er oppgitt og sint på noen fra før av.

 

Skjønner godt at han ble lei seg. Det er ille nok å skade sin mor i den alderen, om han ikke skulle motta kjeft på hans person i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 3e6e0...ddd

Neida, det er en helt normal reaksjon på at man får jævlig vondt.

Hvordan skal unger lære å takle alle følelser om mor alltid er happy happy og ikke kan bli sint, sur og trist. Det viktige er å vise også disse følelsene og at det går over og man blir glad igjen. Viktig at unger ikke tror at alle andre er blide, glade og lykkelige hele forbanna tiden. Da kan de tro det er unormalt å ha alle de andre følelsene også.

 

Anonymous poster hash: 8de2a...564

[Anonym bruker]

Neida, det er en helt normal reaksjon på at man får jævlig vondt.

Hvordan skal unger lære å takle alle følelser om mor alltid er happy happy og ikke kan bli sint, sur og trist. Det viktige er å vise også disse følelsene og at det går over og man blir glad igjen. Viktig at unger ikke tror at alle andre er blide, glade og lykkelige hele forbanna tiden. Da kan de tro det er unormalt å ha alle de andre følelsene også.

 

Anonymous poster hash: 8de2a...564

Selvfølgelig er det normalt å bli sint. Eller rasende. Eller trist osv osv. Jeg har da ikke sagt noe annet.

Jeg blir sint forran mine barn. Og jeg gråter fremfor dem.

 

Jeg reagerer på setningen "hvorfor er du så klumsete". Jeg vet at jeg som barn hadde tolker det dithen at min mor syntes at jeg alltid var klumsete. Og det gjelder mange andre barn også.

 

For meg, er det noe helt annet enn å kjefte og bli sint. Og det er det jeg reagerer på.

 

Anonymous poster hash: 3e6e0...ddd

[Anonym bruker]

Hva slags persilleblad er det du har oppdratt? Greit å bli lei seg over å få urettferdig kjeft, men så lenge du ba om unnskyldning er det selvsagt helt normalt å miste besinnelsen når man får så vondt.

 

Anonymous poster hash: a97a2...0d2

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det normalt å bli sint. Eller rasende. Eller trist osv osv. Jeg har da ikke sagt noe annet.

Jeg blir sint forran mine barn. Og jeg gråter fremfor dem.

 

Jeg reagerer på setningen "hvorfor er du så klumsete". Jeg vet at jeg som barn hadde tolker det dithen at min mor syntes at jeg alltid var klumsete. Og det gjelder mange andre barn også.

 

For meg, er det noe helt annet enn å kjefte og bli sint. Og det er det jeg reagerer på.

 

Anonymous poster hash: 3e6e0...ddd

Tenker du strengt rasjonelt når du får jævlig vondt? Det er et følelsesutbrudd. Hun har i etterkant også bedt om unnskyldning.

Jeg reagerer ikke på dette.

 

Anonymous poster hash: 8de2a...564

[Anonym bruker]

Jeg er også av den oppfatning at barn burde se at man har andre følelser enn bare lykke. Det at han ble så lei seg og at jeg kalte han klumsete var i grunn vondere enn å få brannslukningsapparatet på tåa. Godt å høre at jeg ikke var helt grusom da, var en liten påminnelse dette at man er bare et menneske tross alt.

 

HI

Anonymous poster hash: e6a81...9da

[Anonym bruker]

Tenker du strengt rasjonelt når du får jævlig vondt? Det er et følelsesutbrudd. Hun har i etterkant også bedt om unnskyldning.

Jeg reagerer ikke på dette.

 

Anonymous poster hash: 8de2a...564

Nei. Jeg tenker ikke rasjonelt. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Men min naturlige reaksjon er ikke kritikk av egenskaper hos mine barn.

 

Anonymous poster hash: 3e6e0...ddd

[Anonym bruker]

Herregud..

Nå må vi mødre snart forstå at det er okei å bli sint! Det ER okei å vise alle følelser, og heve stemmen, uttrykke smerte og ikke bare være glad og forståelsesfull hele tiden!

Han er 10 år, og det er første gang du hever stemmen?

Skal han ikke få lov å lære at det er lov å skrike når man får vondt? Eller at man kan bli sint?

Hvordan tror du det blir for ham å være alene som voksen her i verden, uten å ha lært å håndtere følelser, eller forholde seg til andre med vredesutbrudd?

Han veltet noe. Den traff deg. Det gjorde vondt og du tydeliggjorde det.Anonymous poster hash: 1e263...c58

Enig i dette, når en har veldig vondt har en ikke alltid kontroll på hva en sier. Bare tenk på fødende mødre

 

Dette er en stor gutt på 10 år, du får bare forklare ( som jeg har gjort på min 3 åring) at voksne igså kan få vondt og bli sinte. Surprise, vi er også mennesker.

 

Anonymous poster hash: 81d98...391

[Merdee]

Skjønner reaksjonen og skjønner den dårlige samvittigheten etterpå. Du sa unnskyld og snakket ut når du roet deg, og så lenge dette ikke skjer mange ganger er det ingenting å bekymre seg over.