Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #1 Skrevet 23. november 2016 Er i et forhold som er i ferd med å ta slutt. Har vært sammen lenge, men vi passer ikke sammen, selv om vi har prøvd i flere år. Det er like fullt tungt og sårt og forferdelig vondt at alt er over snart. Går liksom bare rundt og venter. Lever liksom ikke. Har ikke noen leilighet å flytte til før etter nyttår og noen ganger tærer det på. Jeg har ikke noe familie, hverken foreldre, besteforeldre eller søsken, og egentlig ingen gode venner heller. Har bare "overfladiske" kolleger og bekjente. Vi har det hyggelig sammen på jobb etc, men det er ingen av dem jeg føler meg komfortabel med å gråte foran. Har egentlig bare hatt samboeren min, han er den eneste som virkelig kjenner meg og har vært glad i meg over lengre tid, men nå trekker han seg mer og mer unna. Og selv om jeg skjønner at det er en naturlig konsekvens når forholdet vårt er i ferd med å ta slutt, så gjør det forferdelig vondt. Og jeg er så lei meg i dag. Er så lei meg for at jeg skal miste alt vi har hatt og bygd opp sammen. Er så lei meg for at jeg må begynne helt på nytt igjen, helt alene. Føler trang til å bare stikke av, men jeg har ingen jeg kan "rømme" til. Jeg føler meg dum og mislykket. Gråter som en unge her alene, og vurderer å bare gå og legge meg. Kanskje ting er bedre igjen i morgen. Beklager for et totalt meningsløst innlegg. Jeg er bare så utrolig lei meg i dag. Anonymous poster hash: b2a29...44a
Chupa chups Skrevet 23. november 2016 #2 Skrevet 23. november 2016 Kunne skrevet i det lange og brede om at alt blir bedre med tiden. Du kommer til å finne en ny kjæreste, du blir lykkelug igjen. Men før du gjør det, bør du finne igjen gnisten din! Finne din lidenskap i livet, fordi det vil uansett lette ensomhetstrykket, det å fokusere på noe du brenner for. Også vil du mest sannsynlig komme i kontakt med potensielle venner slik også. Det kan være styrketrening, annen trening, kor, frivillighet, kunst, kveldsskole, temareiser, fjellturer, hva som helst! Bare meld deg på noe, gjør ting du alltid har drømt om! Og vi er mange som mangler venner, tro meg. Jeg har INGEN utenom samboer. De fleste misliker meg faktisk (jeg har ikke gjort de noe, men valg jeg har tatt tidligere i livet dømmes hardt av andre). Så du er ikke alene på den fronten, men det kan fort dukke opp en venn. Du må bare skape muligheten, ved å følge dine lidenskaper. Klem til deg
Leeloo76 Skrevet 23. november 2016 #3 Skrevet 23. november 2016 Ring Hjelpetelefonen, der er det folk du kan snakke med.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #4 Skrevet 23. november 2016 Ring Hjelpetelefonen, der er det folk du kan snakke med. Takk. Jeg har ringt sånne telefoner før, men akkurat i dag savner jeg nok mest det å bli sett og holdt rundt. Å få lov til å gråte sammen med noen, og at det er OK, eller hvordan jeg skal forklare det. Anonymous poster hash: b2a29...44a
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #5 Skrevet 23. november 2016 Kunne skrevet i det lange og brede om at alt blir bedre med tiden. Du kommer til å finne en ny kjæreste, du blir lykkelug igjen. Men før du gjør det, bør du finne igjen gnisten din! Finne din lidenskap i livet, fordi det vil uansett lette ensomhetstrykket, det å fokusere på noe du brenner for. Også vil du mest sannsynlig komme i kontakt med potensielle venner slik også. Det kan være styrketrening, annen trening, kor, frivillighet, kunst, kveldsskole, temareiser, fjellturer, hva som helst! Bare meld deg på noe, gjør ting du alltid har drømt om! Og vi er mange som mangler venner, tro meg. Jeg har INGEN utenom samboer. De fleste misliker meg faktisk (jeg har ikke gjort de noe, men valg jeg har tatt tidligere i livet dømmes hardt av andre). Så du er ikke alene på den fronten, men det kan fort dukke opp en venn. Du må bare skape muligheten, ved å følge dine lidenskaper. Klem til deg Kunne skrevet i det lange og brede om at alt blir bedre med tiden. Du kommer til å finne en ny kjæreste, du blir lykkelug igjen. Men før du gjør det, bør du finne igjen gnisten din! Finne din lidenskap i livet, fordi det vil uansett lette ensomhetstrykket, det å fokusere på noe du brenner for. Også vil du mest sannsynlig komme i kontakt med potensielle venner slik også. Det kan være styrketrening, annen trening, kor, frivillighet, kunst, kveldsskole, temareiser, fjellturer, hva som helst! Bare meld deg på noe, gjør ting du alltid har drømt om! Og vi er mange som mangler venner, tro meg. Jeg har INGEN utenom samboer. De fleste misliker meg faktisk (jeg har ikke gjort de noe, men valg jeg har tatt tidligere i livet dømmes hardt av andre). Så du er ikke alene på den fronten, men det kan fort dukke opp en venn. Du må bare skape muligheten, ved å følge dine lidenskaper. Klem til deg Takk for svar, og tusen takk for klemmen. Jeg hadde mange lidenskaper og mye energi da jeg var yngre. Møtte imidlertid veggen som 19-åring etter en voldtektsepisode, som jeg "bearbeidet" ved å jobbe altfor mye, og igjen (siden ingen tok første gangen alvorlig) da jeg var noen og tyve. Etter det var det akkurat som jeg ... sluknet? Har prøvd i snart 15 år, men jeg finner ingen ny gnist. Har prøvd mange hobbyer, alt fra yoga og kampsport til hekling og gitarspilling, men ingen fenger utover en uke eller to. Foreløpig ser det i grunnen ut som om jeg rett og slett ikke brenner for en dritt. Det (eller jeg?) er i grunnen ganske stusselig. Men jeg lover å prøve videre. Får jo snart mye fritid å fylle, tross alt Anonymous poster hash: b2a29...44a
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #6 Skrevet 23. november 2016 Nyåret er bare noen strakser unna, det går fort. Du og samboer trenger vel ikke bli uvenner selv om det blir slutt? Bestem deg for at ny leilighet er en ny start, bestem deg for å bli lykkelig! Lag en liste hver dag over hva du er takknemlig for! Du klarer deg, det kommer til å bli fint! Vennskap er ikke umulig å finne i voksen alder, men litt innsats koster det! Lykke til med ditt nye liv, jeg heier på deg!!! Anonymous poster hash: 667a2...892
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #7 Skrevet 23. november 2016 Nyåret er bare noen strakser unna, det går fort. Du og samboer trenger vel ikke bli uvenner selv om det blir slutt? Bestem deg for at ny leilighet er en ny start, bestem deg for å bli lykkelig! Lag en liste hver dag over hva du er takknemlig for! Du klarer deg, det kommer til å bli fint! Vennskap er ikke umulig å finne i voksen alder, men litt innsats koster det! Lykke til med ditt nye liv, jeg heier på deg!!! Anonymous poster hash: 667a2...892 Tusen takk ❤️ Anonymous poster hash: b2a29...44a
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #8 Skrevet 23. november 2016 Det ble forresten bedre etter at jeg hadde grått fra meg litt. Har det ikke så ille nå lenger Anonymous poster hash: b2a29...44a
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #9 Skrevet 23. november 2016 Så trist innlegg! Godt du har det bedre nå,men vil gi deg en klem!! Skulke gjerne vært vennen din og hjulpet deg gjennom en tung tid! ❤️ Anonymous poster hash: e24ad...dd5
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #10 Skrevet 23. november 2016 Så trist innlegg! Godt du har det bedre nå,men vil gi deg en klem!! Skulke gjerne vært vennen din og hjulpet deg gjennom en tung tid! ❤️ Anonymous poster hash: e24ad...dd5 Tusen takk ❤️ Anonymous poster hash: b2a29...44a
sug lut Skrevet 23. november 2016 #11 Skrevet 23. november 2016 (endret) Alle fortjener å ha noen som kan holde rundt når alt er som vanskeligst. Men det er ikke alltid det blir sånn... Håper det kan hjelpe litt å snakke over nett som nå, i hvert fall, det er mye bra støtte å hente hos ukjente her på en mørk kveld. Du kommer til å klare deg. Tillat deg å være både tung og langsom når det er som verst - og tenk at det kommer ikke til å vare for alltid, det vil lysne. Du kan få venner i godt voksen alder, gode og nære såvel som "lett-venner" til lett gladbruk. Bare gi deg tid til å sørge over det som ikke ble noe mer først, samlivsbrudd er en klam grå tåke mens det pågår. Men du får også frihet, kanskje mer plass til glede og ditt eget liv, du får omstart, det er en ny sjanse og det kan bli bra - men først må du gjennom det. Endret 23. november 2016 av sug lut
Anonym bruker Skrevet 23. november 2016 #12 Skrevet 23. november 2016 Alle fortjener å ha noen som kan holde rundt når alt er som vanskeligst. Men det er ikke alltid det blir sånn... Håper det kan hjelpe litt å snakke over nett som nå, i hvert fall, det er mye bra støtte å hente hos ukjente her på en mørk kveld. Du kommer til å klare deg. Tillat deg å være både tung og langsom når det er som verst - og tenk at det kommer ikke til å vare for alltid, det vil lysne. Du kan få venner i godt voksen alder, gode og nære såvel som "lett-venner" til lett gladbruk. Bare gi deg tid til å sørge over det som ikke ble noe mer først, samlivsbrudd er en klam grå tåke mens det pågår. Men du får også frihet, kanskje mer plass til glede og ditt eget liv, du får omstart, det er en ny sjanse og det kan bli bra - men først må du gjennom det. Tusen takk for gode ord. Når den der klamme, grå tåka i blant letter litt, tenker jeg at jeg gleder meg til å pusse opp den nye leiligheten - det er i alle fall en start! Anonymous poster hash: b2a29...44a
sug lut Skrevet 23. november 2016 #13 Skrevet 23. november 2016 Tusen takk for gode ord. Når den der klamme, grå tåka i blant letter litt, tenker jeg at jeg gleder meg til å pusse opp den nye leiligheten - det er i alle fall en start! Anonymous poster hash: b2a29...44a Bra, samle på de gode tingene og lyspunktene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå