Gjør du alvor av de ultimatum du stiller?

[Anonym bruker]

Hvis... så? Gjennomfører du? I forhold til barn, partner, arbeidsgiver, andre? I hvilke situasjoner er dine ultimatum kun tomme trusler?

Anonymous poster hash: 694fc...05f

[Anonym bruker]

Jeg gjør alltid alvor av de ultimatumer jeg stiller.

 

Anonymous poster hash: 181c1...78b

[Anonym bruker]

Stiller ikke ultimatum.

 

Anonymous poster hash: 98a15...658

[Anonym bruker]

Stiller ikke ultimatum.

 

Anonymous poster hash: 98a15...658

Men du har sikkert noen "indre ultimatum". Hva med dem? Det trenger ikke være uttalte, det kan jo være at du tenker at "DER" kommer min grense til å gå - men når "dette" først skjer, hva gjør du da?

 

Anonymous poster hash: 694fc...05f

[Anonym bruker]

Det er veldig sjelden jeg stiller ultimatum. Hvis jeg gjør det pleier jeg å følge dem opp. Tror ikke jeg noen gang har stilt mannen noe ultimatum om alvorligere ting enn at om han ikke spiser det siste kakestykket på 5 minutter tar jeg det.

 

Anonymous poster hash: b6fc6...bc6

[Anonym bruker]

Jeg gjennomfører.

Hvis du ikke slutter å krangle kaster jeg deg ut av bilen og du må gå resten av veien - gjennomført.

Hvis vi blir omorganisert til åpent kontorlandskap finner jeg meg en annen jobb selv om dette er drømmejobben - gjennomført.

Hvis du sier forholdet er over må du vite at det er det du vil, jeg kommer aldri til å trygle så ikke bruk det som trussel for da går jeg - gjennomført.

 

Anonymous poster hash: 694fc...05f

[Anonym bruker]

Sjelden jeg stiller ultimatum, stort sett kan jeg argumentere for ting jeg synes er viktig, eller forklare til barna.

 

I helgen stilte jeg likevel et ultimatum til ett av barna som tullet noe fryktelig med frokosten og nektet å spise. Vi skulle i selskap og hadde i utgangspunktet god tid. Først skulle hin ha brunost på brødskiva, men når hun fikk det likte hun plutselig ikke brunost lengre. Så begynnte hun å bare spise brunosten og jeg sa at da fikk hun spise opp brødskiva uten pålegg etterpå. Ok, sa hin. Da brunosten var spist opp skulle hin ha annet pålegg på. Jeg sa nei. Hun trasset og hylte og gjorde seg til it av en annen verden. Jeg sa da at dersom du ikke spiser opp den brødskiven på femten min så får du ikke en eneste kakebit i selskapet. Jeg satt på stoppeklokke, og fortalte henne hvor lang tid det var igjen. De andre barna var klare. Etter 15 min hadde hun spist tre biter og skreik fremdeles etter syltetøy, så jeg tok ungen under armen kledde på henne og vi dro. Hin fikk ikke kake i det selskapet, men de andre ungene fikk. De andre voksne i selskapet syntes jeg var grusom og overdrev, men dette er fighter vi ofte har, og jeg lar meg ikke diktere av en 6-åring!

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

[Anonym bruker]

Sjelden jeg stiller ultimatum, stort sett kan jeg argumentere for ting jeg synes er viktig, eller forklare til barna.

 

I helgen stilte jeg likevel et ultimatum til ett av barna som tullet noe fryktelig med frokosten og nektet å spise. Vi skulle i selskap og hadde i utgangspunktet god tid. Først skulle hin ha brunost på brødskiva, men når hun fikk det likte hun plutselig ikke brunost lengre. Så begynnte hun å bare spise brunosten og jeg sa at da fikk hun spise opp brødskiva uten pålegg etterpå. Ok, sa hin. Da brunosten var spist opp skulle hin ha annet pålegg på. Jeg sa nei. Hun trasset og hylte og gjorde seg til it av en annen verden. Jeg sa da at dersom du ikke spiser opp den brødskiven på femten min så får du ikke en eneste kakebit i selskapet. Jeg satt på stoppeklokke, og fortalte henne hvor lang tid det var igjen. De andre barna var klare. Etter 15 min hadde hun spist tre biter og skreik fremdeles etter syltetøy, så jeg tok ungen under armen kledde på henne og vi dro. Hin fikk ikke kake i det selskapet, men de andre ungene fikk. De andre voksne i selskapet syntes jeg var grusom og overdrev, men dette er fighter vi ofte har, og jeg lar meg ikke diktere av en 6-åring!

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

Du er tøff!

 

Vi har det samme her med 3-åringen, hvert måltid er en kamp. Vi prøver å være litt taktiske i kravene da sånn at vi er sikre på at vi "vinner", for han er helt sykt sta. Bestemmer f.eks at han må spise 3 biter i stedet for hele skiva, eller han må spise 5 biter med middag men han kan velge selv om han hva han tar. Uff, syns måltidene er et mareritt, men han legger nå på seg og vokser, og han spiser bra i bhg med de andre barna, så da får vi bare holde ut og så løsner det nok etterhvert 😊

 

For å svare deg, HI: Ja, jeg går ikke inn i kamper uten å følge opp. Ser det som viktig at vi voksne "vinner" på de viktige tingene som hvorvidt kroppen trenger mat og om det er nødvendig med klær eller ikke. Tannpuss og generell hygiene også.

 

Anonymous poster hash: a498e...a8e

[Anonym bruker]

Sjelden jeg stiller ultimatum, stort sett kan jeg argumentere for ting jeg synes er viktig, eller forklare til barna.

 

I helgen stilte jeg likevel et ultimatum til ett av barna som tullet noe fryktelig med frokosten og nektet å spise. Vi skulle i selskap og hadde i utgangspunktet god tid. Først skulle hin ha brunost på brødskiva, men når hun fikk det likte hun plutselig ikke brunost lengre. Så begynnte hun å bare spise brunosten og jeg sa at da fikk hun spise opp brødskiva uten pålegg etterpå. Ok, sa hin. Da brunosten var spist opp skulle hin ha annet pålegg på. Jeg sa nei. Hun trasset og hylte og gjorde seg til it av en annen verden. Jeg sa da at dersom du ikke spiser opp den brødskiven på femten min så får du ikke en eneste kakebit i selskapet. Jeg satt på stoppeklokke, og fortalte henne hvor lang tid det var igjen. De andre barna var klare. Etter 15 min hadde hun spist tre biter og skreik fremdeles etter syltetøy, så jeg tok ungen under armen kledde på henne og vi dro. Hin fikk ikke kake i det selskapet, men de andre ungene fikk. De andre voksne i selskapet syntes jeg var grusom og overdrev, men dette er fighter vi ofte har, og jeg lar meg ikke diktere av en 6-åring!

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

Det er det verste jeg har hørt ! Gratulerer! 👏👏👏dårlig mor 🙈

 

Anonymous poster hash: c6411...39e

[Anonym bruker]

Det er det verste jeg har hørt ! Gratulerer! 👏👏👏dårlig mor 🙈

 

Anonymous poster hash: c6411...39e

Hvorfor det? Forklar meg gjerne:)

 

Du vet ingenting om hvordan hun er rundt matbordet eller hvilke fighter vi har, ei heller hvordan vi løser dette. Hun fikk selvfølgelig mat i selskapet, men hun fikk ikke kake. Hadde hin latt være å spise frokosten fordi hun ikke var sulten hadde det vært ok, men slik tulling og trassing som hun holdt på med er ikke ok.

 

Hun er den type barn som kan få bestemme hva det blir til middag, men når middagen kommer på bordet ombestemmer hun seg og setter i gang et hylekor uten like fordi jeg ikke lager ny middag til bare henne. Hun kan også nekte å spise mat fordi hun har "sluttet å like" det hun spiste dagen før, eller fordi det er feil saus, og Gud vet hva. Vi klarer stort sett å få henne til å spise gjennom tålmodighet, forklaringer og avtaler, men det finnes grenser for hva jeg gidder å finne meg i.

 

At hin ikke fikk kake i selskapet bunner ut i at hun trenger "ordentlig" mat før hun kan proppe i seg søtsaker og spise seg mett på det. Hun ble tilbudt mat i selskapet, men valgte å ikke spise det fordi hun bare ville ha kake. Kake fikk hun ikke. Hun trodde virkelig ikke at jeg skulle holde ut, men jeg er faktisk stolt av meg selv som gjorde det:)

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

[Anonym bruker]

 

Hvis... så? Gjennomfører du? I forhold til barn, partner, arbeidsgiver, andre? I hvilke situasjoner er dine ultimatum kun tomme trusler?

 

Anonymous poster hash: 694fc...05f

Ja. Jeg pleier å mene det jeg sier.

 

Anonymous poster hash: 9c20a...27f

[Anonym bruker]

Det er det verste jeg har hørt ! Gratulerer! 👏👏👏dårlig mor 🙈

 

Anonymous poster hash: c6411...39e

Da har du ikke hørt mye!

 

Anonymous poster hash: 42bfe...cf0

[Mostly Harmless]

At hin ikke fikk kake i selskapet bunner ut i at hun trenger "ordentlig" mat før hun kan proppe i seg søtsaker og spise seg mett på det. Hun ble tilbudt mat i selskapet, men valgte å ikke spise det fordi hun bare ville ha kake. Kake fikk hun ikke. Hun trodde virkelig ikke at jeg skulle holde ut, men jeg er faktisk stolt av meg selv som gjorde det:)

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

 

At hun ikke fikk kake i selskapet før hun hadde spist vanlig mat i selskapet er helt innafor, synes jeg. Å dra med seg frokostkrangelen til selskapet synes jeg var mindre konstruktivt.

 

Når vi har hatt "spise-bare-pålegget"-perioder her, har vi minket størrelsen på skivene. En halv eller en kvart skive med pålegg om gangen, og ingen ny halv/kvart skive før både brød og pålegg er spist. Da blir det kanskje en kvart påleggsfri skive igjen til slutt, men det har vi valgt å ikke bråke med, og det har gått seg til etter hvert.

[Anonym bruker]

At hun ikke fikk kake i selskapet før hun hadde spist vanlig mat i selskapet er helt innafor, synes jeg. Å dra med seg frokostkrangelen til selskapet synes jeg var mindre konstruktivt.

 

Når vi har hatt "spise-bare-pålegget"-perioder her, har vi minket størrelsen på skivene. En halv eller en kvart skive med pålegg om gangen, og ingen ny halv/kvart skive før både brød og pålegg er spist. Da blir det kanskje en kvart påleggsfri skive igjen til slutt, men det har vi valgt å ikke bråke med, og det har gått seg til etter hvert.

Vel, det funker for deg, det funker ikke for oss. Siden jeg tross alt er barnets mor og greier forutså jeg (og hadde rett) i at barnet valgte å ikke spise ordentlig mat i selskapet, og da får hin heller ikke spise seg mett på kaker.

 

Jeg sier ikke at dette er standarden for hvordan vi løser problemer, men akkurat der og da så gjennomførte jeg min "trussel". Jeg har aldri tidligere kommet med et slikt ultimatum, men jeg følte faktisk det var riktig der og da. At hin spiser lite mat er ikke fordi hun er spesielt kresen, har spisevegring eller noe slikt, hun er rett og slett bare vrang og trassig. Hun er verdens herligste jente ellers, men hun tester grenser noe så fryktelig og har egentlig alltid gjort det.

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

[Anonym bruker]

At hun ikke fikk kake i selskapet før hun hadde spist vanlig mat i selskapet er helt innafor, synes jeg. Å dra med seg frokostkrangelen til selskapet synes jeg var mindre konstruktivt.

 

Når vi har hatt "spise-bare-pålegget"-perioder her, har vi minket størrelsen på skivene. En halv eller en kvart skive med pålegg om gangen, og ingen ny halv/kvart skive før både brød og pålegg er spist. Da blir det kanskje en kvart påleggsfri skive igjen til slutt, men det har vi valgt å ikke bråke med, og det har gått seg til etter hvert.

Vi hadde forresten frokost hjemme kl. 10.00, selskapet var kl. 11.00. (På et eldresenter for oldemor som ble 92 år). I selskapet ble det servert snitter. Av erfaring vet jeg at mine barn ikke e overbegeistret for dette, og nevnte datter ville hvertfall ikke spist det. De to andre tok en snitte hver. Dette er grunnen for at vi i det hele tatt valgte å ha frokosten så sent. For meg var det derfor riktig å stille det ultimatet. Hadde frokosten vært kl. 10 og selskapet kl. 16 hadde det vært en annen ting.

 

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

[Mostly Harmless]

Vi hadde forresten frokost hjemme kl. 10.00, selskapet var kl. 11.00. (På et eldresenter for oldemor som ble 92 år). I selskapet ble det servert snitter. Av erfaring vet jeg at mine barn ikke e overbegeistret for dette, og nevnte datter ville hvertfall ikke spist det. De to andre tok en snitte hver. Dette er grunnen for at vi i det hele tatt valgte å ha frokosten så sent. For meg var det derfor riktig å stille det ultimatet. Hadde frokosten vært kl. 10 og selskapet kl. 16 hadde det vært en annen ting.

 

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

 

Men hvis hun mot formodning hadde spist en snitte, da? Skulle frokostultimatumet ditt fortsatt gjelde, eller hadde hun da fylt kravet om skikkelig mat før kake?

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske det. Noen ultimatum gjør jeg alvor av sånn som når barn trosser, men det er verre med ultimatum i forhold til mannen min. Skulle ønske jeg var litt sterkere der.

 

Anonymous poster hash: c73d9...676

[Anonym bruker]

Men hvis hun mot formodning hadde spist en snitte, da? Skulle frokostultimatumet ditt fortsatt gjelde, eller hadde hun da fylt kravet om skikkelig mat før kake?

Av prinsipp har jeg lyst til å si at ultimatet fremdeles ville gjelde, men jeg er usikker. Dersom jeg hadde gitt etter ville hun jo absolutt ikke ha lært noenting av episoden ved frokosten, og jeg vil nødig oppmuntre til slik atferd igjen. Hun var rett og slett ekstrem i oppførselen sin, hylte og skreik, sutra, trasset og forlangte både det ene og det andre.

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

[Anonym bruker]

Da har du ikke hørt mye!

 

Anonymous poster hash: 42bfe...cf0

Åh joda 😆 Dette syns jeg er det verste jeg har hørt! Dårlig gjort. Hater maktsyke mødre

 

Anonymous poster hash: c6411...39e

[Anonym bruker]

Åh joda 😆 Dette syns jeg er det verste jeg har hørt! Dårlig gjort. Hater maktsyke mødre

 

Anonymous poster hash: c6411...39e

Dårlig gjort, nja. Kan være litt enig i det. Men det er langt fra det verste jeg har hørt altså 😊

 

 

Anonymous poster hash: 42bfe...cf0

[Anonym bruker]

Jeg gjennomfører, min mann sliter med det. Resultatet er barn som har mer respekt for mamma enn for pappa. F.eks nektet femåringen å i det hele tatt smake på middagen og fikk beskjed om at det er helt greit å ikke like, men hun må smake og spise det hun liker. Heller ingen krav om å spise opp, men spise seg mett. Om hun nektet ble det ikke dessert. Jenta nektet, vi andre spiste dessert og hun fikk ikke. Pappaen skulle da til å finne dessert til henne fordi hun gråt så sårt, men jeg nektet. Resultalet ble en femåring som gikk og hentet seg middag, spiste og fikk seg dessert etterpå.

 

Jeg setter aldri ultimatum jeg vet at jeg ikke klarer å gjennomføre.

 

Anonymous poster hash: 6182f...ac2

[Anonym bruker]

 

Men du har sikkert noen "indre ultimatum". Hva med dem? Det trenger ikke være uttalte, det kan jo være at du tenker at "DER" kommer min grense til å gå - men når "dette" først skjer, hva gjør du da?

 

Anonymous poster hash: 694fc...05f

Ja, jeg tror det. Jeg trodde en gang at mannen vsr utro, og ba han flytte ut på dagen. Har alltid visst at om han er utro er det over med en gang. Viste seg at det kun var eni misforståelse da men.

 

Ift barna er veldig konsekvent, og det blir vel noe avannet det samme selvom jeg er veldig opptatt av at å stille ultimatum ikke er en god ting.

 

 

Anonymous poster hash: 98a15...658

[Anonym bruker]

Sjelden jeg stiller ultimatum, stort sett kan jeg argumentere for ting jeg synes er viktig, eller forklare til barna.

 

I helgen stilte jeg likevel et ultimatum til ett av barna som tullet noe fryktelig med frokosten og nektet å spise. Vi skulle i selskap og hadde i utgangspunktet god tid. Først skulle hin ha brunost på brødskiva, men når hun fikk det likte hun plutselig ikke brunost lengre. Så begynnte hun å bare spise brunosten og jeg sa at da fikk hun spise opp brødskiva uten pålegg etterpå. Ok, sa hin. Da brunosten var spist opp skulle hin ha annet pålegg på. Jeg sa nei. Hun trasset og hylte og gjorde seg til it av en annen verden. Jeg sa da at dersom du ikke spiser opp den brødskiven på femten min så får du ikke en eneste kakebit i selskapet. Jeg satt på stoppeklokke, og fortalte henne hvor lang tid det var igjen. De andre barna var klare. Etter 15 min hadde hun spist tre biter og skreik fremdeles etter syltetøy, så jeg tok ungen under armen kledde på henne og vi dro. Hin fikk ikke kake i det selskapet, men de andre ungene fikk. De andre voksne i selskapet syntes jeg var grusom og overdrev, men dette er fighter vi ofte har, og jeg lar meg ikke diktere av en 6-åring!

 

Anonymous poster hash: 65cde...caf

Supert gjort! Jeg ville gjort akkurat det samme. På den måten skjønner barna når foreldrene sier noe så mener de det! Ikke rart barn overkjører foreldrene sine når de får lov....

 

 

Anonymous poster hash: 75c86...2f9

[Anonym bruker]

Dårlig gjort, nja. Kan være litt enig i det. Men det er langt fra det verste jeg har hørt altså 😊

 

 

Anonymous poster hash: 42bfe...cf0

Dårlig gjort? Haha😂😂 ja skikkelig dårlig gjort at jentungen gikk glipp av kake når hun ikke oppfører seg. Skal love deg at den episoden husker hun og tenker seg kanskje om nesten gang hun ikke vil spise frokost og kake står på spill...

 

Anonymous poster hash: 75c86...2f9

[Anonym bruker]

Poengløst å stille ultimatum eller komme med trusler om man ikke gjennomfører. Da er selvkrenkelse det.

 

Anonymous poster hash: cc216...fc4