Flere med psykisk syke foreldre? Jul og...🎅🏼

[Anonym bruker]

Julen er sår for meg. Jeg har eggene barn men kommer ikke unna min mors sykdom som blir ekstra sår for meg rundt juletider. Julen forbindes med lykke og at familien har det godt SAMMEN. Samvittigheten gnager meg fordi jeg ikke orker å være sammen med min mor." Alle "andre som er hjemme å spiser hos foreldrene sine i julen, som får hjelp til barnepass, går på kino sammen med sin mor f.eks stikker litt i hjertet mitt.

 

Min mor og jeg kan nesten ikke være i samme rom. Hun er paranoid med personlighetsforstyrrelse men fungerer greit i hverdagen. Det er vi nærmeste som dår gjennomgå. Vi som får kjeft og stygge ord. Det er vi som får høre når hun snakker om den dagen hun dør, at vi ikke skal få arv, at vi ikke skal bli til bry mer når hun dør, dette blir alltid sagt under krangel. Hun bruker sin død som ett pressmiddel fordi hun vet det såret meg og min søster. Vi er glade i henne tross hennes problemer. Min søster sliter mye pga dette og en barndom med omsorgssvikt. Jeg har kommet meg godt ut av det tross alt men må holde avstand fra min mor og søster for ikke å bli dratt ned selv. Jeg har barn og familie å har ikke energi til å skulle ha ansvar for en psykisk syk mor og singel søster (depresjoner og en rekke andre fysiske plager pga psyken). Det er sårt å ikke ha familie selv om jeg har barn, mann og svigerfamilie. Det er sårt å bli kastet ut i julen fra min mor med beskjed om å aldri komme tilbake og at det hadde vært til pass for meg om hjertet hennes stoppet pga alle kranglene våre. Jeg har sluttet å feire jul med henne, det orker jeg ikke. Vi er ikke sammen i det hele tatt fordi jeg må beskytte meg selv da jeg er ekstra sårbar mot hennes kommentarer i juletiden. Mine barn skal skjermes og de skal ha en fin jul. Selv sliter jeg med dårlig samvittighet ovenfor henne som er alene (skilt).

 

Min mor vil ikke ha hjelp og får heller ikke hjelp da hun ikke er til fare for seg selv eller andre. Hun tar ikke medisiner etter eget ønske så ingen vits å gjøre noe. Dessuten er hun ikke syk det er det alle andre som er, familie, leger, naboer osv.

 

Noen andre som har noen gode ord her? Erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 44fed...db3

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg godt igjen. Nå er saken litt annerledes her, og har det heldigvis ikke slik som du opplever nå lengre, men juletiden er fortsatt sår.

 

Min mor er sterkt preget av bipolar sykdom. De siste årene har hun kommet seg veldig, og vært relativt velfungerende i hverdagen, og det har vært så godt for henne, og godt for oss. Men hver høst kommer sykdommen snikende på, selv med hyppig oppfølging av lege og psykiater + psykolog.

Det innebærer at hun ikke orker oss. Datteren min er nå tre år, og forduger mormor. Da blir det ekstra sårt for oss, men det er også ekstra sårt for min mor, for hun er nå såpass "frisk" at hun har forferdelig dårlig samvittighet for det.

Sånn veldig enkelt og kort fortalt.

 

Julen er rett og slett bittersweet. Man gjør det beste ut av det, men innvendig er det sårt, uansett hvor voksen man blir.

 

Har ikke så veldig mange gode ord. Det er tungt, og vondt uansett. Jeg sender deg store klemmer, og lag en god jul for dine barn, med gode tradisjoner. Selv om julen er sår for deg, er det ingen grunn til at julen ikke skal være fylt med gode følelser for dine barn ❤️😊

 

God jul! Nyt tiden, vær egoistisk som du selv sier, og vær med å lage en varm og god tid for din nærmeste familie fylt av kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: 444fd...dde