Hva gjør jeg feil?

[Anonym bruker]

Er 42 år og singel. Har vært det i 5 år. Rotet med en og det er det. Hvorfor finner jeg ingen? Andre finner nye hva er galt med meg? Kanskje sutre innlegg, men blir litt oppgitt. Årene går.

 

Anonymous poster hash: 41eb8...39d

[Anonym bruker]

Ingen kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 41eb8...39d

[Anonym bruker]

Hva tror du selv?

 

Jeg er også over 40, har vært singel i over tre år. Har ikke truffet noen jeg ønsker å innlede et forhold med, i hvert fall ingen som er single (og de opptatte går jeg ikke etter).

 

Jeg vil kalle meg mer bevisst enn kresen. I valg av partner skal man være bevisst på hva man kan og vil leve med.

 

Jeg ser at hos meg begrenses det å treffe nye mest av det at jeg disse årene ikke er på arenaer hvor jeg møter særlig menn, så der må jeg på et eller annet vis komme meg mer ut, bli mer sosial (har vært hindret av sykdom).

 

Ellers er desperasjon aldri tiltrekkende, så prøv å jobbe med tankene dine. Du finner ikke en mann fortere om du føler det er noe galt med deg og/eller at du bare måååå ha en mann.

 

Joda, det kan være sårt å se at andre finner seg noen. Men se også på hvor ofte mange av disse er i forholdsvis kortvarige forhold, det er en grunn til det også, ofte fordi de ikke kjenner seg selv godt nok, ikke tar seg tid til å bli kjent med den andre, eller kanskje også er desperat og redd for å være alene. Jeg venter heller på en jeg er sikrere på at det er langvarig med enn å hoppe inn i et forhold. Den dagen det klaffer så kan ting skje fort, men ingen vits å gå inn i noe med noen man ikke virkelig liker.

 

Se på hva som gjør deg glad i livet (utenom en mann), gjør ting du liker å gjøre, utfordre deg selv (lær et nytt språk, lær deg å klatre, å ri, spille tennis... hva som helst), vær mest mulig fornøyd med det livet du har, da tror jeg at man også blir mer attraktiv for en ev. mann. Tren om du ikke trener, det å ha en sterk kropp gjør mye positivt for kroppsholdningen og har også påvirkning på psyken og den utstrålingen man har (og sexen blir bedre når du først treffer den rette ).

 

 

Anonymous poster hash: 72c78...08f

[Anonym bruker]

Takk for bra svar. Trenger gjerne å få hjelp til å klare å tenke sånn inn i mellom.

Blir kanskje litt sånn når årene går og man ikke finner noen.

Får ta tiden til hjelp å håpe det dukker opp en på sikt. Men som du sier heg vil ikke være sammen med hvem som helst så det må være noe bra. Så kall meg kanskje kresen jeg vet ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 41eb8...39d

[Anonym bruker]

Takk for bra svar. Trenger gjerne å få hjelp til å klare å tenke sånn inn i mellom.

Blir kanskje litt sånn når årene går og man ikke finner noen.

Får ta tiden til hjelp å håpe det dukker opp en på sikt. Men som du sier heg vil ikke være sammen med hvem som helst så det må være noe bra. Så kall meg kanskje kresen jeg vet ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 41eb8...39d

 

Innimellom kan savnet etter en kjæreste være stor og noenganger kan det være vondt, men jeg finner i hvert fall en form for ro i det at jeg heller vil være alene enn å være i et dårlig forhold. Da blir det lettere å tenke positivt for fremtiden.

Jeg prøver også å beholde troen på at det kommer til å dukke opp en mann det har vært verdt å vente på

 

Mange sier at de synes det er verst å være singel på sommeren, men jeg må jobbe mer med det på vinteren, så kanskje du også merker sesongen? Denne tiden er det jo så mye snakk om familie, hva man kjøper til sine kjære og etter jul hva man fikk, ønske om å gå inn i det nye året med noen osv.

Men - det er verdt å vente, det tror jeg

 

Anonymous poster hash: 72c78...08f

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt opp. Levde godt med barna og meg, skulle ikke inn i forhold. Så bare skjedde det, med en jeg hadde kjent litt ett år.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 16875...5e7

[Anonym bruker]

Takk for svar. 😊 Håper det dukker opp en når jeg minst aner det.

 

Anonymous poster hash: 41eb8...39d