Han forandret seg etter vi fikk barn..

[Anonym bruker]

Jeg er så trist:-( jeg har ett barn på 10 år fra tidligere og hun og samboeren min har godt veldig godt overens og setter stor pris på hverandre. Datteren min er litt stille av seg og er veldig avhengig av meg, hun gikk gjennom en stor sorg da pappaen døde. Uansett, jubelen stod i taket da jeg ble gravid og vi fikk vårt felles barn for 6 mnd siden. Han er en flink pappa , men jeg synes han virker kjølig mot datteren min.. hun har nok vært litt mer mammadalt enn vanlig siden hun ble storesøster. Han sier ikke noe stygt , men jeg "føler" på at han synes hun er i veien? Det toppet seg vel forrige helg da han spurte om ikke hun vær så snill kunne overnatte borte for en gang skyld slik at vi Fikk tid alene..jeg sover på rom sammen med babyen siden samboer snorker og jeg sover så lett, så derfor har vi kanskje litt mindre tid alene enn normalt. Men vi har en liten baby og ei jente som har blitt storesøster, så litt unntakstilstand blir det jo... vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, føler bare at ting er feil nå.

 

Anonymous poster hash: cd078...728

[Anonym bruker]

Snakk med ham om dette. Det er forståelig at han skulle ønske dere hadde mer tid, men det er helt feil av ham å "legge skylden" på din datter. Problemet er at dere to er blitt foreldre sammen og har en baby som tar all overskuddstid.

 

Har du skrevet om ham tidligere? Om samboeren som ble sur fordi du ikke vil sove på samme rom som ham til tross for at du ikke får sove?

 

Uansett - ta tak i utfordringene nå med det samme, snakk sammen med helsestasjonen, eller gå i parterapi. Tar dere tak i dette nå, før det får utvikle seg, så trenger det ikke bli noe større problem. Men om du utsetter det så vil det trolig bli et større problem.

Anonymous poster hash: e1403...a2d

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde det nok litt som samboeren din etter at vi fikk barn sammen. Mannen min hadde barn fra før, som jeg egentlig hadde et veldig godt forhold til. Da vi fikk felles barn så syns jeg det var veldig vanskelig med hans barn. Jeg følte at de var i veien, var slitsomme osv. Dette gikk heldigvis over av seg selv og i dag skammer jeg meg over de følelsene jeg hadde. Mulig det var masse hormoner i spill en stund, for jeg hadde et enormt beskyttelsesbehov overfor den lille, selv om storesøsknene egentlig ikke var noe fare for babyen. Snakk med mannen og spør, og fortell om dine følelser rundt dette. Forhåpentligvis vil dette gå over av seg selv når situasjonen normaliserer seg for alle. Det er en veldig stor forandring for alle å få ny baby i hus.

 

Anonymous poster hash: bb7b4...c94

[Anonym bruker]

Jeg synes den kommentaren ikke passer seg. Han burde aldri si noe så dumt igjen! Har selv en 11-åring fra et tidligere forhold og har nå fått en baby sammen med mannen min. Vi ble sammen for 7 år siden og han er en super ekstrapappa. Vi har blitt enige om at mannen min må prioritere tid med eldstemann slik at det ikke skal oppstå sjalusi. De er jo begge barna hans selv om den eldste ikke har hans biologiske opphav.

De kan for eksempel spille sammen mens babyen sover på magen til pappaen eller finne på andre ting mens jeg passer babyen. Det er også viktig at mannen min leverer på skolen hver dag og at han tar kveldsrutinen med lesing og synging med eldstemann når han er hjemme.

Her mener jeg at mannen din virkelig bør prioritere 10-åringen og finner på ting med henne slik at hun føler seg verdsatt. Kan gå veldig galt om hun føler seg tilsidesatt og mindre verdt enn babyen. Dere kan da ende opp med et heftig tenåringsopprør hvis ikke spesielt han tar et oppgjør med det han selv sier og hvis han ikke snart begynner å sette av ekstra tid til henne. Ja, babyen har høy prioritet, men hun er tross alt en viktig del av familien!

 

Anonymous poster hash: ce445...b81