Vanskelig temperament eller noe mer ?

[Anonym bruker]

12 år som egentlig alltid har hatt voldsomt temperament, har roet seg endel med årene og nå kan det gå månedsvis imellom "episoder".

 

Han har alltid vist raseri og sagt alt som han vet kan såre, når han er sint. Så blåser stormen over og han ber om unnskyldning og sier han ikke mener det han sier når han er sinna.

 

I går ble han rasende over lekse som måtte rettes på mens han ville gå gjøre noe annet. Løper opp på badet og låser seg inne imens han roper: hater deg, skal aldri snakke med deg igjen, kommer ikke hjem i morgen bare vent og se, alle er så slemme mot meg, hater skolen, hater alle der, hater hele familien, jeg er sint hver dag men holder det inni meg, dra til helvete ! Til slutt åpner han døren og jeg prøver å nå inntil han men når han er slik så er det som det går ned en gardin, tar en stund før han er "tilbake".

 

Med årene så har jeg skjønt at han trenger en god prat etterpå, han sier ofte da at han bare sier hva som helst når han er sint og at han egentlig ikke mener et ord. Jeg sa i går at om det var noe jeg kunne endre, noe han mente jeg måtte bli flinkere til så håpet jeg at han sa ifra og om det var dårlig miljø på skolen så går det an å bytte skole. Men da er det nei, du er verdens beste mamma og det er bare leksene som er kjedelige. Leker med de og de så det går bra mamma.

 

Så kan det gå lang tid før han får en "episode" men er dette normalt ? Jeg har nølt med å kontakte bup da han gjør der bra på skolen, læreren skryter av han og han er jo god som gull i lengre og lengre perioder imellom. Han sier han blir sliten av å ha masse folk rundt seg hele dagen på skolen og at søstrene er slitsomme hjemme og han trenger litt tid for seg selv på ettermiddagen.

 

Litt usikker om jeg bør gjøre noe med dette, han har fått tilbud om å gå snakke med noen som kan hjelpe hvis han synd det er lettere en å snakke med meg men det nekter han.

 

Nå har faren hans vært fraværende, og det er en del såre følelser rundt det men nå har han hatt vanskelig temperament siden han var veldig liten så ikke sikkert det spiller så stor rolle.

 

Er bekymret, samtidig så vet jeg at det er en stund til neste gang. Bør han få mer hjelp syns dere ?

 

Anonymous poster hash: 0be52...d1a