Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #1 Skrevet 16. november 2016 Far og hans advokat kom for med et forslag for 1 måned siden, som gikk ut på at han skulle ha datteren vår ca 40%. Akkurat nå har jeg stoppet samværet (han hadde to ettermiddager med timessamvær i måneden), så han har egentlig ikke noe samvær. Jeg lar han dog se henne ca annenhver uke, 3 timer av gangen. Og før noen spør, nei det er ikke fordi jeg er vanskelig. Da jeg fikk forslaget om nytt samvær, følte jeg det som et hån. Jeg har fortalt han mange ganger at jeg reagerer på barnet vårt etter samvær med han, og at han ikke er en god far når han gjør som han gjør, og at jeg derfor stopper samværet; for barnets beste, rett og slett. Dette går tydeligvis ikke inn på han, da han krever nesten 50/50. Hallo virkelighet.. Nå har han innkalt til mekling, og jeg regner med at det mest er for å få meklingsattest, slik at jeg kan bli stevnet. Så spørsmålet mitt er; MÅ jeg møte opp? Det kommer jo til å bli så unødvendig å skulle fortelle alt til denne mekleren, og mitt forslag er at han skal se henne en gang hver måned/annenhver måned, og bare noen timer av gangen. Nettopp pga den dårlige påvirkningen han har på henne. Kan jeg bare møte opp på møtet, og si at jeg skal ha med en meklingsattest, å gå? Eller må vi være der å prate? Jeg har en ganske lang historie å fortelle om far, hans manglende samarbeid, brudd på ALLE samværsavtaler osv, og føler bare ikke for å bruke tid på det når jeg vet at vi ikke blir enige der.. Jeg venter egntlig bare på å bli stevnet av far, slik at vi kan få dette i retten og ut av verden. Anonymous poster hash: f2f0b...cb9
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #2 Skrevet 16. november 2016 Har du stoppet samværet på egenhånd? Det har du jo ikke lov til, og det kan slå tilbake på deg selv Anonymous poster hash: 018a6...6e9
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #3 Skrevet 16. november 2016 Ingen kan jo fysisk tvinge deg til å si noe. Men du har en bedre sak hvis du viser at du samarbeider og gjennomfører meklingen. Nekter du kan det slå tilbake på deg. Anonymous poster hash: 1a78a...300
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #4 Skrevet 16. november 2016 Hvis du ikke møter, eller møter men ikke snakker, vil det slå tilbake på deg. På hvilket grunnlag har du stoppet samvær? Det skal myyye til før det er greit altså... (litt FOR mye faktisk...) Anonymous poster hash: 23e71...f06
Gjest Antarctica Skrevet 16. november 2016 #5 Skrevet 16. november 2016 Han ser jo barnet mer enn det han har "rett" til, hvis han hadde to timessamvær i måneden, og nå ser barnet tre timer annenhver uke.
Gjest Antarctica Skrevet 16. november 2016 #6 Skrevet 16. november 2016 Men HI: du må møte, og få dine tilsvar protokollført.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #7 Skrevet 16. november 2016 HI Ja, jeg har ikke råd til advokat før over nyttår, så jeg sa i fra til far at jeg stoppet samværet. Han har sett henne en gang siden august.. Om det er lov eller ikke, bryr jeg meg ærlig talt ikke noe om lenger...Det var tydelig for mange at barnet ikke hadde det bra sammen med far. Jeg har også i denne perioden (når jeg stoppet samværet) vært på møte alene hos familievernkontoret og barnevernet for å få råd, og har også bedt helsesøster på skolen om å ha samtaler med barnet nå og da, for å høre hvordan det står til.. Jeg har tidligere trådd så forsiktig frem, vært opptatt av paragrafer og lover, vært veldig forsiktig med hva jeg kan og bør gjøre ift en rettsak og at det kan slå tilbake på meg selv.. Nå har det gått så mange år, og det er absolutt INGEN tegn til bedring fra fars side. Barnevernet har jeg kontaktet utallige ganger, men de kan ikke gripe inn siden han "bare har samvær". For å være korrekt: for at barnevernet skal hjelpe meg/barnet, må jeg la far få omsorgen for barnet, eller i minst 50/50. DA kan de gripe inn. Det gjør nemlig ingenting at hun blir utsatt for omsorgssvikt en gang i måneden.. Jeg har brukt opptil 100 tusen på advokatutgifter, for hver gang far har brutt kontrakter og andre alvorligere ting. Så ja, jeg har vel kanskje tråkket i salaten ved å stoppe samværet, samtidig er det kun for barnets beste.. Anonymous poster hash: f2f0b...cb9
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #9 Skrevet 16. november 2016 HI Hun blir 7 i januar.. Anonymous poster hash: f2f0b...cb9
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #10 Skrevet 16. november 2016 HI Det er jeg som skrev denne tråden: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144293272-har-jeg-sjans-til-%C3%A5-ta-foreldreansvaret-fra-denne-pappaen-r%C3%A5d/page-2 Anonymous poster hash: f2f0b...cb9
Gjest Antarctica Skrevet 16. november 2016 #11 Skrevet 16. november 2016 HI Det er jeg som skrev denne tråden: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144293272-har-jeg-sjans-til-%C3%A5-ta-foreldreansvaret-fra-denne-pappaen-r%C3%A5d/page-2 Anonymous poster hash: f2f0b...cb9 Ja, husker deg. Bare gå på meklinga likevel. Si det som står i tråden: at han nekter å levere prøver mht rus, og at han ikke tar inn over seg de mest basale ting mht å være forelder.
Gjest Antarctica Skrevet 16. november 2016 #12 Skrevet 16. november 2016 Og så driver han jo psykisk mishandling av henne. Det må du få sagt på en eller annen måte.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #13 Skrevet 16. november 2016 Jeg husker også den tidligere tråden din. Jeg forstår frustrasjonen din, men jeg tenker at det er nettopp NÅ du må fortsette å stå i dette. Møt opp, gjenta det du har fortalt tidligere og legg det frem på en helt saklig måte, fortell hvordan han hele tiden svikter, at han driver med manipulering av jenta, ikke følger opp, påvirker henne negativt, at barnehage osv. har registrert at hun har negative reaksjoner etter hver gang hun har hatt samvær med far osv. Legg frem det at han har brutt absolutt alle tidligere kontrakter dere har hatt, at han nekter å levere rustest ifm. samvær osv. Helt rolig og helt saklig kan du da avslutte med at du som mor må beskytte ditt barn fra en far som i så mange år har vist at han ikke er egnet til å ha ansvar for barn, at det ikke var noe du ønsket, men at det er noe du er tvunget til å gjøre fordi han fremdeles viser at han ikke er skikket til å ha samvær alene med barnet. Vis til barnevernet og barnehagen igjen. Det er NÅ når du egentlig føler for å gi opp at han kan få et overtak på deg. Han bare venter på at du skal gjøre en tabbe, at du skal fremstille deg i et litt dårligere lys, som den vanskelige som nekter far samvær uten grunn osv. Så din jobb nå er å bli enda mer ryddig og saklig jo mer sliten og lei og frustrert du bli. Ikke gå i fellen hans. Om du møter til mekling og nekter å si noe, da gir du ham en stor gavepakke, det vil bli journalført at du ikke er samarbeidsvillig osv. Jada, du har vist tidligere at det er du som er den som er ansvarlig. Men du må vise det igjen og igjen og ikke la deg vippe av pinnen når han nå og ev. i fremtiden vil forsøke å gjøre det. Inni deg, la det gå litt sport i det - jo mer urimelig han blir (og jo mer du har lyst å frese og skrike i frustrasjon), jo mer saklig og ryddig blir du. Smil inni deg fordi du vet at du ikke går i fellen hans. Din viktigste jobb nå er å holde ut og fortsette å være saklig og ryddig! Så snakk - saklig og konstruktivt for å få frem hvor udugelig han er som far. For hver gang du har sagt dette er det blitt dokumentert. Og det er viktig! Anonymous poster hash: cbc08...8af
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå