Barn som ikke gjør det bra på skolen

[Anonym bruker]

Jeg har en 5. klassing som ikke gjør det så bra. Han hang godt med frem til 3., men har bare hengt mer og mer etter etter det. Til tross for at vi hele tiden har fulgt veldig opp med lekser, ekstralekser, øving på skoleprogrammer på nettbrett osv. Bruker mye tid på dette.

 

Nå har resultatene fra nasjonale prøver kommet og det gikk enda dårligere i år. Læreren sier at vi bare må fortsette og prøve å løfte han frem, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre (følger som sagt veldig opp). Han klarer ikke å huske samme hvor mye vi terper på f.eks gangetabellen. Og hvordan han setter opp mattestykker glemmer han til dagen etter. Rettskriving er et mareritt. Når han leser får han ikke med seg sammenhengen og vet ikke helt hva han har lest. Han blir sint og frustrert over å ikke få det til og leksene/øving blir bare mas og styr, ender som oftest med at bøkene blir kastet i gulvet. Han har ingen diagnoser og er vanligvis en rolig gutt som er godt likt. Merker han blir lett distrahert når vi holder på hjemme, men læreren sier han følger greit med på skolen. Læreren tror ikke han har dysleksi.

 

Er det flere som er i samme situasjon her? Hva gjør/gjorde dere?

 

Tar imot innspill :-(

Anonymous poster hash: a549e...e6e

[Giss]

Om det kun er matten som er problemet: Kan han ha "tall-dysleksi"? (Husker ikke hva det heter.)

[Anonym bruker]

Om det kun er matten som er problemet: Kan han ha "tall-dysleksi"? (Husker ikke hva det heter.)

Ikke kun matte, nei. Sliter med alt, men matte er verst.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

[Anonym bruker]

 

Jeg har en 5. klassing som ikke gjør det så bra. Han hang godt med frem til 3., men har bare hengt mer og mer etter etter det. Til tross for at vi hele tiden har fulgt veldig opp med lekser, ekstralekser, øving på skoleprogrammer på nettbrett osv. Bruker mye tid på dette.

 

Nå har resultatene fra nasjonale prøver kommet og det gikk enda dårligere i år. Læreren sier at vi bare må fortsette og prøve å løfte han frem, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre (følger som sagt veldig opp). Han klarer ikke å huske samme hvor mye vi terper på f.eks gangetabellen. Og hvordan han setter opp mattestykker glemmer han til dagen etter. Rettskriving er et mareritt. Når han leser får han ikke med seg sammenhengen og vet ikke helt hva han har lest. Han blir sint og frustrert over å ikke få det til og leksene/øving blir bare mas og styr, ender som oftest med at bøkene blir kastet i gulvet. Han har ingen diagnoser og er vanligvis en rolig gutt som er godt likt. Merker han blir lett distrahert når vi holder på hjemme, men læreren sier han følger greit med på skolen. Læreren tror ikke han har dysleksi.

 

Er det flere som er i samme situasjon her? Hva gjør/gjorde dere?

 

Tar imot innspill :-(

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

Hva tenker læreren om læringsutbytte hans? Høres ut som en sak for ppt.

 

Anonymous poster hash: e2965...edb

[Anonym bruker]

Kjære deg. Skjønner hvordan dere har det. Sønnen min slet fra første klasses og opp, og det var tårer fra han (og mor i skjul) så mange ganger. Leksene var helt fryktelig. Jeg har brukt masse tid og aldri trodd det skulle gå, men sakte, men sikkert ser det ut til at det går rett vei. Han går på ungdomsskolen nå, og har fått både 5 og 6 i fag når jeg har øvd sammen med ham i forkant. Ville så inderlig at han skulle få en god opplevelse med de første prøvene. Gikk inn og grein på do da jeg så karakterene, for jeg så alltid for meg 2´ ere da han gikk på barneskolen og hadde store vansker. 

 

Så mine tips: Ikke gi opp. Jevn og trutt jobbing vil bære frukter, om ikke så raskt som hos de andre. Vær positiv og finn på belønning når han har lest for eksempel 10 bøker, eller en dag leksene ikke går så greit: frist med noe godt senere. 

 

Jeg brukte også en del tid på å finne bøker han kunne like, og fant Manga-tegneserier på biblioteket. De er lette å lese, lite tekst, men han følger en historie og får "inn" en del ting som er viktig for å skrive en historie selv. 

 

Klem fra meg  

 

Anonymous poster hash: 072e2...133

[Anonym bruker]

Hva tenker læreren om læringsutbytte hans? Høres ut som en sak for ppt.

 

Anonymous poster hash: e2965...edb

Læreren tror ikke at det "er noe med han", men at han bare er litt treg og trenger å øve mye. Jeg har pushet på tidligere for å få sjekket om han kan ha dysleksi, så han ble forrige skoleår sett på av en lærer som tar seg av de med diagnoser i klassen (jeg vet ikke nøyaktig hva hun er utdannet som, men det er noe spesial-greier og ikke kun vanlig lærer). Ble ikke tatt noen tester, men hun trodde ikke han har det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

[Anonym bruker]

Min sønn har dysleksi og dyskalkuli, skjønner hvordan du har det. Å få han til å lese har ikke vært lett men jeg har et lesetips: Amuletten (mener det er 5 bøker). Tegneseriebok, spennende. For første gang ba sønnen min om å få lese mer:)

 

Ville ha presset på skole/ppt for å utelukke div diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...447

[Anonym bruker]

Høres vwldig ut som vår gutt for to år siden..... Har de sjekket ut arbeidsminnet hans?Jeg har en 5 klassing med veldig dårlig kortidsminne/arbeidsminne. Her har PPT vært inne å kjørt tester som avdekker dette. Be om å få tatt en Logos test og en Wisc test som en start.

 

Her fant de ut at han hadde elendig arbeidsminne, men var visuelt veldig sterk. De har lagt om læringen helt og alt blir nå billedliggjort og visuelt framstilt. Ligger fortsatt noe etter, men ikke på langtnær av hva han gjorde. Alt fungerer mye bedre nå.

 

Vi hadde også sjekket synet hans flere ganger hos optiker som ikke fant noe feil. Vi fikk til slutt tips om ei meget dyktig optiker og øyelege dame vi reiste til. Viste seg at det var noe feil da synet byttet fra det ene til det andre øyet da han leste. Fikk briller og vi har nå en helt ny verden😊

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det. Vanskelig da man som foreldre gjør alt man kan, men likevel er det bare ikke nok😔

 

Anonymous poster hash: 8d83f...6db

[Anonym bruker]

 

Jeg har en 5. klassing som ikke gjør det så bra. Han hang godt med frem til 3., men har bare hengt mer og mer etter etter det. Til tross for at vi hele tiden har fulgt veldig opp med lekser, ekstralekser, øving på skoleprogrammer på nettbrett osv. Bruker mye tid på dette.

 

Nå har resultatene fra nasjonale prøver kommet og det gikk enda dårligere i år. Læreren sier at vi bare må fortsette og prøve å løfte han frem, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre (følger som sagt veldig opp). Han klarer ikke å huske samme hvor mye vi terper på f.eks gangetabellen. Og hvordan han setter opp mattestykker glemmer han til dagen etter. Rettskriving er et mareritt. Når han leser får han ikke med seg sammenhengen og vet ikke helt hva han har lest. Han blir sint og frustrert over å ikke få det til og leksene/øving blir bare mas og styr, ender som oftest med at bøkene blir kastet i gulvet. Han har ingen diagnoser og er vanligvis en rolig gutt som er godt likt. Merker han blir lett distrahert når vi holder på hjemme, men læreren sier han følger greit med på skolen. Læreren tror ikke han har dysleksi.

 

Er det flere som er i samme situasjon her? Hva gjør/gjorde dere?

 

Tar imot innspill :-(

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

Jeg har alltid klart meg bra på skolen selv, vært typen som har tatt ting lett og skjønt sammenhenger. I tillegg har jeg pedagogisk utdannelse og har gjort ting "etter boka" med ungene: lest for dem, snakket om ting og sammenhenger vi ser når vi er ute i naturen, prøvd å flette inn små hverdagslige drypp av kunnskap på en artig måte etc.

Likevel, merket fort av minst to av ungene mine sliter på skolen. De leser sakte, sliter med skriving - både rettskriving og innhold, strever og strever men får til svært lite matte, ser ikke sammenhenger mellom det de lærer og den virkelige verden etc.

I begynnelsen følte jeg meg som en dårlig mor som ikke fulgte dem godt nok opp. Etterhvert har jeg bare måttet slå meg til ro med at de ikke er skolesterke, og at det er helt ok. Man hører stort sett rundt seg om at alle har barn som er teoretisk sterke, men det er jo ikke hele bildet.

Mine barn får nå mot slutten av grunnskolen, og jeg prøver å hjelpe dem å finne en vei videre som passer for dem, og som de trives med. Det blir nok yrkesfag på iallfall to av dem, og det er ikke noe nederlag. I disse dager har de jo mulighet til påbygg og så studere også, dersom det skulle vise seg at de er "late bloomers" som bare trenger tid og modning.

 

Så det jeg tenker er viktig, er å fortsette å stimulere, men ikke presse så mye at det går utover selvfølelsen. La han være den han er, og lær han at det er bra nok

 

Anonymous poster hash: 0f3d1...15e

[Anonym bruker]

 

Læreren tror ikke at det "er noe med han", men at han bare er litt treg og trenger å øve mye. Jeg har pushet på tidligere for å få sjekket om han kan ha dysleksi, så han ble forrige skoleår sett på av en lærer som tar seg av de med diagnoser i klassen (jeg vet ikke nøyaktig hva hun er utdannet som, men det er noe spesial-greier og ikke kun vanlig lærer). Ble ikke tatt noen tester, men hun trodde ikke han har det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

For å avgjøre om han har dysleksi eller ikke må han testes, ikke bare vurderes av en spesialpedagog. Vanligvis testes det med logos.

 

Snakk med lærer om ønske om henvisning til ppt. Om du ikke når frem med lærer så snakk med avdelingsleder eller rektor ved skolen. Når du ikke frem så henvis han selv.

 

Anonymous poster hash: e2965...edb

[Anonym bruker]

 

Kjære deg. Skjønner hvordan dere har det. Sønnen min slet fra første klasses og opp, og det var tårer fra han (og mor i skjul) så mange ganger. Leksene var helt fryktelig. Jeg har brukt masse tid og aldri trodd det skulle gå, men sakte, men sikkert ser det ut til at det går rett vei. Han går på ungdomsskolen nå, og har fått både 5 og 6 i fag når jeg har øvd sammen med ham i forkant. Ville så inderlig at han skulle få en god opplevelse med de første prøvene. Gikk inn og grein på do da jeg så karakterene, for jeg så alltid for meg 2´ ere da han gikk på barneskolen og hadde store vansker. 

 

Så mine tips: Ikke gi opp. Jevn og trutt jobbing vil bære frukter, om ikke så raskt som hos de andre. Vær positiv og finn på belønning når han har lest for eksempel 10 bøker, eller en dag leksene ikke går så greit: frist med noe godt senere. 

 

Jeg brukte også en del tid på å finne bøker han kunne like, og fant Manga-tegneserier på biblioteket. De er lette å lese, lite tekst, men han følger en historie og får "inn" en del ting som er viktig for å skrive en historie selv. 

 

Klem fra meg

 

 

Anonymous poster hash: 072e2...133

 

Tusen tusen takk for svar. Så hyggelig å høre at det går bra for sønnen din Det gir håp! Jeg har også tenkt på hvordan i alle dager det skal gå på ungdomsskolen og videre. Ser for meg stryk eller i beste fall toere... At han aldri kommer til å klare å komme seg videre etter ungdomsskolen. Takk for tipset om Manga-tegneserier, det får vi prøve Han har hyllene fulle av bøker, men jeg får han ikke til å lese de (eller så prøver han å lure meg og si de er lest, blir fort avslørt når han ikke kan fortelle noe om innholdet).

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

[Anonym bruker]

Høres vwldig ut som vår gutt for to år siden..... Har de sjekket ut arbeidsminnet hans?Jeg har en 5 klassing med veldig dårlig kortidsminne/arbeidsminne. Her har PPT vært inne å kjørt tester som avdekker dette. Be om å få tatt en Logos test og en Wisc test som en start.

 

Her fant de ut at han hadde elendig arbeidsminne, men var visuelt veldig sterk. De har lagt om læringen helt og alt blir nå billedliggjort og visuelt framstilt. Ligger fortsatt noe etter, men ikke på langtnær av hva han gjorde. Alt fungerer mye bedre nå.

 

Vi hadde også sjekket synet hans flere ganger hos optiker som ikke fant noe feil. Vi fikk til slutt tips om ei meget dyktig optiker og øyelege dame vi reiste til. Viste seg at det var noe feil da synet byttet fra det ene til det andre øyet da han leste. Fikk briller og vi har nå en helt ny verden

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det. Vanskelig da man som foreldre gjør alt man kan, men likevel er det bare ikke nok

 

Anonymous poster hash: 8d83f...6db

Takk for svar Nei, det har ikke blitt tatt noen tester. Så bra de fant ut hva som var problemet og at det går bedre med sønnen din Han har brukt briller siden han var liten og går til øyelege jevnlig. Takk for lykkeønskning, det er fælt å føle man ikke strekker til, ja.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

[Anonym bruker]

Jeg har alltid klart meg bra på skolen selv, vært typen som har tatt ting lett og skjønt sammenhenger. I tillegg har jeg pedagogisk utdannelse og har gjort ting "etter boka" med ungene: lest for dem, snakket om ting og sammenhenger vi ser når vi er ute i naturen, prøvd å flette inn små hverdagslige drypp av kunnskap på en artig måte etc.

Likevel, merket fort av minst to av ungene mine sliter på skolen. De leser sakte, sliter med skriving - både rettskriving og innhold, strever og strever men får til svært lite matte, ser ikke sammenhenger mellom det de lærer og den virkelige verden etc.

I begynnelsen følte jeg meg som en dårlig mor som ikke fulgte dem godt nok opp. Etterhvert har jeg bare måttet slå meg til ro med at de ikke er skolesterke, og at det er helt ok. Man hører stort sett rundt seg om at alle har barn som er teoretisk sterke, men det er jo ikke hele bildet.

Mine barn får nå mot slutten av grunnskolen, og jeg prøver å hjelpe dem å finne en vei videre som passer for dem, og som de trives med. Det blir nok yrkesfag på iallfall to av dem, og det er ikke noe nederlag. I disse dager har de jo mulighet til påbygg og så studere også, dersom det skulle vise seg at de er "late bloomers" som bare trenger tid og modning.

 

Så det jeg tenker er viktig, er å fortsette å stimulere, men ikke presse så mye at det går utover selvfølelsen. La han være den han er, og lær han at det er bra nok

 

Anonymous poster hash: 0f3d1...15e

Takk for svar Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Selv gjorde jeg det også bra på skolen, var blant de beste hele grunnskolen og videregående. Føler meg som en dårlig mor til tider når jeg gjør så godt jeg kan, men han likevel ikke får bedre resultater. Lykke til til barna dine, yrkesfag er absolutt ikke noe nederlag, nei. Bare de finner noe de trives med som du sier 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e

[Anonym bruker]

Min sønn har dysleksi og dyskalkuli, skjønner hvordan du har det. Å få han til å lese har ikke vært lett men jeg har et lesetips: Amuletten (mener det er 5 bøker). Tegneseriebok, spennende. For første gang ba sønnen min om å få lese mer:)

 

Ville ha presset på skole/ppt for å utelukke div diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 2f2b4...447

Tusen takk for lesetips, det noteres

 

HI

 

Anonymous poster hash: a549e...e6e