Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #1 Skrevet 16. november 2016 Vet ikke hvordan jeg skal sette ord på det, men ja: både jeg og sønnen min føler at han glir lenger og lenger unna. De går i samme klasse og vært veldig gode venner siden 1.klasse, går nå i 5. Han har to søsken, som begge utestenges på skolen av sine klassekamerater. Disse går i 6. og 7. klasse, og tvinger 5.klassingen til å være sammen med dem så de har noen å leke sammen med. Min gutt har brukt være sammen med dem, og da har de vært sammen med enda flere fra denne klassen, men nå nekter de eldre guttene min gutt være sammen med klassekompisen. Ble rotete dette, men håper noen skjønner. På fritiden har denne gutten brukt å overnatte her en del- kanskje 2 ganger i mnd de siste årene. Mitt barn er enebarn, mens de er flere så har blitt naturlig at de som regel møtes her. Foreldrene er begge i jobb via tiltak, vet de har slitt og sliter psykisk. Moren er en gammel bekjent av meg, og vet hun blir ekstremt sliten av bare av noen timer på jobb. Derfor passer det sjelden at min gutt kommer dit, og ingen av barna der får ha overnattingsgjester. Vi bor på hver vår grense til annen skolekrets så ganske langt mellom oss, selv om de går på samme skole. Dette- og at moren ikke liker at noen bare ringer på døra- gjør at vi må ringe. Og den siste måneden har det vært helt umulig få kontakt:/ Ikke ringer dem tilbake. På skolen må min gutt sin klassevenn være med sine søsken og får ikke være sammen med mitt barn eller de andre i sin klasse. Igår kom gutten min hjem og sa at vennen hadde begynt å gråte når de skiltes og skulle gå hver sin vei: han ville hjem til oss men måtte bare være hjemme med sine søsken. Min gutt hadde sagt at jeg kunne jo ringe moren senere og høre om han kunne få komme til oss, evt overnatte i helgen. Da hadde gutten sagt at moren bare lå om dagene etter jobb, at faren var sliten og at de brukte slå av telefonene. Jeg vet at skolen har prøvd gjøre tiltak slik at de eldre guttene ikke utestenges, og også at 5.klassingen får være i fred for dem. Alle søsknene har utfordringer enten i forhold til atferd eller lærevansker, så der er ekstra ressurser rundt dem. Med tanke på friminuttene kan det virke som tiltakene ikke har funket. Mitt barn har også vært en som har tatt seg ekstra av denne klassekompisen i den tiden han slet med å falle utenfor, og det har fra lærerne sin side vært fokus på det gode vennskapet mellom dem, ved at de har fått sitte sammen, inndelt på samme grupper osv. Uff, ble langt dette- kanskje også helt uforståelig- men jeg har bare en urolig følelse av hele situasjonen. Noen med noen ord? Tips? Bare se det an? Ta en prat med noen?- eller blander jeg meg i noe jeg ikke har noe med da? Anonymous poster hash: fb851...25b
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #2 Skrevet 16. november 2016 Her bør barnevernet kobles inn, dette er ikke gode forhold for barn å vokse opp i. Familien trenger hjelp både som enhet og individuelt. Anonymous poster hash: d6286...c34
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #3 Skrevet 16. november 2016 Om ikke du får ringt, så kan du prøve å sende en sms, eller en facebookmelding til moren til denne kompisen? Spørr om ikke X kan være med din sønn hjem fredag? Og, om dette er en gammel venninne av deg - spør hvordan det går? Gi tilbakemelding til skolen om at denne 10-åringen trenger å leke med kompisene sine, og ikke sine søsken i friminuttene. At din sønn er bekymret og prøv å få til noe der. Mange kommer nok til å rope på barnevern, og det skal ikke jeg si noe om. Er vanskelig å vurdere når man kun veit det du sier, og for noen blir barnevern en positiv greie for hele familien, mens for andre kan det bli et mareritt - så vanskelig å si noe om. Man kan ikke redde hele verden, men de som plutselig står på dørstokken din går det an å gjøre noe for. Prøv å vær en trygg havn for denne gutten. Kanskje kjøp en liten ting til jul - inviter til å være med på ferie (selvsagt om det passer), gi ros og støtte når han er på besøk "Nei, så flink du er til å rydde av bordet!". For sårbare barn i utrygge livssituasjoner kan det være livreddende å møte på noen som bryr seg bittelitt ekstra. Og det trenger ikke å koste så mye å gi. Anonymous poster hash: 84222...468
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #4 Skrevet 16. november 2016 Ja, enig med anonym over her - dette er ikke en sunn familiesituasjon. Her har tydeligvis alle tre barna behov som går utover hva foreldrene kan gi dem. Kan du i første omgang forsøke å snakke med kontaktlærer om dette? Anonymous poster hash: 0a6e1...760
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #5 Skrevet 16. november 2016 Høres ikke ut som HI har så god kontakt med denne familien, er ikke sikkert at 10 åringen snakker sant. Det hender jo at barn smører tykkt på Syns du skal snakke med moren, spesielt siden dere kjente hverandre tidligere. Da får du litt mer innsikt. Kan godt være at foreldrene ikke ønsker at guttene leker sammen mer og unngår kontakt for å slippe forklare det. Anonymous poster hash: 99e05...e3b
Anonym bruker Skrevet 16. november 2016 #6 Skrevet 16. november 2016 Har sendt sms også, da får jeg svar noen dager senere og som regel med en unnskyldning om at hun sov, hadde vondt her eller der og var sliten. Når jeg da svarer igjen og spør om noe konkret er svaret at de må snakke om det hjemme- f.eks når det gjelder besøk hit eller overnatting her. Så får jeg ingen svar og ved en senere anledning igjen er det unnskyld igjen- hun sovnet osv. Hun har også sagt både på sms og når hun har vært her og hentet at hun er i et nytt jobbforhold nå(vart siden sommeren) og at hun blir veldig sliten av denne utprøvingen. Vi har hatt med gutten på mye og vet han trives her. Han har en del utfordringer på skolen, men når de leker sammen går det utrolig bra, og det har både skolen og også foreldrene hans bemerket. De leker veldig rolig sammen og har en flott kjemi. Der er ingen grunn til å tro at barna ikke snakker sant, eller at det er en grunn til at foreldrene ikke ønsker at dem leker sammen. Da må det isåfall være av hensyn til de andre barna deres, som selv faller utenfor. Syns det er vanskelig. Om jeg melder, og det er grunnløst ender barna opp med en mor med enda mer frynsete nerver- som er grunnen til jobbsituasjonen hennes. Det ønsker jeg verken henne, barna eller mannen. Takker ellers for tips, mulig at jeg må ta en prat med læreren. Anonymous poster hash: e5175...175
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå