Ledere og oss andre

[Anonym bruker]

På min jobb har vi en leder og en nestleder (som er blitt det på grunn av at hun aldri sier imot leder) 

 

Jeg synes det er utrolig slitsomt å jobbe under en leder som jeg hele tiden ser er mindre dyktig enn jeg selv. Regelmessig forutser ting som vi ikke bør gjøre, eller vi bør gjøre, men leder har valgt motsatt og så har jeg rett. Hun innrømmer aldri feil. Aldri. Og berømmer aldri de som hun nok innerst inne ser er dyktigere enn hun selv. Hun roser aldri, og i alle fall ikke når hun selv har gjort feil.

 

Hun ble i utgangspunktet sjef, for ingen andre søkte på stillingen. Det er i det offentlig så vi blir ikke kvitt henne når hun først er kommet inn. 

 

Har ikke noen respekt for noen av mine sjefer.

Ikke enkelt å få ny jobb, så jeg blir værende... men er så lei.

 

Er det flere her som føler det på samme måten - at du egentlig tror du kunne ledet bedre enn de som leder deg????

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f2d8b...942

[Anonym bruker]

Jeg tror det er nokså vanlig.  

Til lederes forsvar så skal de se det store bildet.  Jeg jobber med detaljer, små detaljer som er viktige for at det store bildet skal bli riktig.  Jeg har en svært spesialisert jobb der jeg vet at feil kan få omfattende konsekvenser (inkludert død).  Da sliter jeg med forståelsen for at lederen min ønsker å fokusere på å nå bedriftens mål innen kildesortering, korrekt timeregistrering osv.

Mitt mål er å gjøre en god jobb.  

Lederens mål er å oppfylle sin leders ønsker.

Jeg var nettopp i et møte sammen med stort sett bare ledere.  En annen leder (ikke min) roste innsatsen min.  Det var hyggelig og en påminnelse om at min leder sjelden snakker rosende om eller til meg.   

Anonymous poster hash: 450da...933

[Anonym bruker]

Hadde et slikt forhold til en av mine tidligere sjefer, jeg var i 30 årene. Jeg syntes ikke han tok jobben seriøst nok og ble lei av alle småfeil og ukorrektheter som stadig førte oss opp i "stry". Vi diskuterte tidvis heftig også fordi jeg så gjerne ville få alt i orden. Mine intensjoner var altså redelige, men det gikk litt hardt for seg innimellom.

 

Nå er årene gått og vi har fått flere nye sjefer og alle er værre 😳 Det må jo være meg det er noe med, så jeg har resignert! Jeg savner den første sjefen og ser NÅ hvilket system han sto klemt imellom og forsøkte gjøre det beste ut av. Jeg ser også nå at han hadde noen fantastisk mellommenneskelige gaver som de nye sjefene på ingen måte innehar.

 

Moralen må bli; vokt deg for å være en besservisser! Det kan slå tilbake igjen på deg selv og er uansett et unødvendig energisluk

 

Anonymous poster hash: ae294...e9e

[Anonym bruker]

Det er svært vanlig at medarbeidere i en bedrift er overbevist om at de kunne ha gjort lederjobben bedre enn lederen sin. Ofte er det slik at de som har disse tankene kun tenker ut fra den posisjonen de har selv i bedriften, og de sitter sjeldent eller aldri på all informasjon vedrørende avgjørelser som blir tatt og evner ikke å se at de selv mener det de mener ut fra kun sin egen posisjon. Om det går an å si det sånn. Jeg har sett dette på så godt som alle arbeidsplassene mine så langt i karrieren. Jeg har sågar selv mange ganger uttalt meg på samme sviktende grunnlag. Men jeg tror at vi som er medarbeidere i en bedrift bare må innse at selv om en avgjørelse ikke nødvendigvis alltid er til VÅRT eget beste, så er sannsynligheten stor for at det i de store linjene er til bedriftens beste.

 

Det er også ofte slik at en leder må ta avgjørelser og gjøre ting som vedkommende ikke alltid er enige i selv, eller ønsker å gjøre. Spesielt som mellomleder i en bedrift er det tøffe dager på jobb, fordi man sitter i en skvis mellom de ansatte og toppledelsen, og ofte har ansvarsområder man må stå til rette for, men hvor man i praksis ikke har mye man skulle sagt.

 

Så jeg sier som hun over her: Man bør som ansatt vokte seg vel for å mene veldig mye om hvor udugelig eller ikke en leder er. Spesielt om man ikke har sittet i en lederstilling selv, og SPESIELT når det er snakk om mellomlederstillinger.

Anonymous poster hash: 50f9c...56e

[Anonym bruker]

 

Det er svært vanlig at medarbeidere i en bedrift er overbevist om at de kunne ha gjort lederjobben bedre enn lederen sin. Ofte er det slik at de som har disse tankene kun tenker ut fra den posisjonen de har selv i bedriften, og de sitter sjeldent eller aldri på all informasjon vedrørende avgjørelser som blir tatt og evner ikke å se at de selv mener det de mener ut fra kun sin egen posisjon. Om det går an å si det sånn. Jeg har sett dette på så godt som alle arbeidsplassene mine så langt i karrieren. Jeg har sågar selv mange ganger uttalt meg på samme sviktende grunnlag. Men jeg tror at vi som er medarbeidere i en bedrift bare må innse at selv om en avgjørelse ikke nødvendigvis alltid er til VÅRT eget beste, så er sannsynligheten stor for at det i de store linjene er til bedriftens beste.

 

Det er også ofte slik at en leder må ta avgjørelser og gjøre ting som vedkommende ikke alltid er enige i selv, eller ønsker å gjøre. Spesielt som mellomleder i en bedrift er det tøffe dager på jobb, fordi man sitter i en skvis mellom de ansatte og toppledelsen, og ofte har ansvarsområder man må stå til rette for, men hvor man i praksis ikke har mye man skulle sagt.

 

Så jeg sier som hun over her: Man bør som ansatt vokte seg vel for å mene veldig mye om hvor udugelig eller ikke en leder er. Spesielt om man ikke har sittet i en lederstilling selv, og SPESIELT når det er snakk om mellomlederstillinger.

 

Anonymous poster hash: 50f9c...56e

 

Du skriver akkurat det jeg tenker. Det å være mellomleder er ingen enkel sak

 

Anonymous poster hash: 113dc...58a

[Anonym bruker]

 

Du skriver akkurat det jeg tenker. Det å være mellomleder er ingen enkel sak

 

Anonymous poster hash: 113dc...58a

 

 

Nei, det er egentlig en til tider kjip posisjon å ha. Verken fugl eller fisk.

 

Anonymous poster hash: 50f9c...56e

[Gjest Antarctica]

Tror dessverre det er vanlig, og så er det "bedriftskulturen" som avgjør om lederfigurene tar til seg ny kunnskap eller ikke.

[Iiiiik]

Etter en del år som mellomleder, kjenner jeg igjen situasjonen. Det er alltid en ansatt som mener han/hun ville klart lederjobben bedre enn meg. Noen ganger er det sikkert riktig, men vedkommende søker ikke selv på lederstillinger hvis de er ledige. I min nåværende lederstilling er det umulig å kunne alle enkeltelementer bedre enn alle andre i organisasjonen. Det er en kompetansebedrift med mange spesialiserte funksjoner. Min viktigste oppgave er å fasilitere andres oppgaver, samt å ivareta helheten.Det gjør jeg best hvis jeg er tydelig på forventninger, ikke alltid sier ja, og ved å bygge på folks styrker.

 

Hvis jeg kunne gjort alt like bra selv, hadde jeg jo ikke trengt alle folka. Eller jeg kunne hatt bare folk som ligner meg selv. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig også dårlige og mindre gode ledere. Og det er ikke alltid at det som er dårlig for "de på gulvet" er dårlig for lederen over.

Endret 16. november 2016 av Iiiiik