Hvorfor kommer jeg alltid "bakerst i køen?"

[Anonym bruker]

Hva er det som Gjør at jeg er den som ikke folk ser på når de skal fortelle noe? Jeg mener selv at jeg så og si alltid er smilende, blid og engasjerende. Kommer alltid med oppfølgingsspørsmål og gir av meg selv. Allikevel opplever jeg at om det er flere enn meg som hører på en historie eller om vi er i en diskusjon, så er det så vidt folk ser på meg. Jeg skjønner ikke det.... Blir lei meg og prøver å seg meg selv utenfra. Hva kan jeg gjøre annerledes? Hva tror dere kan være årsaken til at noen er mer "populær" enn andre? Når jeg ikke har "konkurranse" henvender folk seg til meg, og forteller åpenhjertig om alt mulig...

 

Anonymous poster hash: 8deae...0b4

[Anonym bruker]

Du er kjedelig?

Anonymous poster hash: a6483...4c3

[Anonym bruker]

Vanskelig å si. Kanskje du er for forsikig i tilbakemeldingene. De med sterke meninger tar størst plass.

Anonymous poster hash: 95f5e...db8

[Anonym bruker]

Vanskelig å si. Kanskje du er for forsikig i tilbakemeldingene. De med sterke meninger tar størst plass.

Anonymous poster hash: 95f5e...db8

Altså er HI kjedelig.

 

Anonymous poster hash: a6483...4c3

[Anonym bruker]

Altså er HI kjedelig. Anonymous poster hash: a6483...4c3

Så hi er kjedelig om hun ikke buser ut med sterke meninger?

 

Stille vann har dypest grunn...

 

Anonymous poster hash: 8b89e...f2c

[Anonym bruker]

Hehe.Jeg tror ikke at jeg er mer kjedelig enn mange andre.... Jeg kan godt si i fra om det er noe jeg er uenig i, spøker og ler. Men meningene mine er kanskje ikke så streke alltid... Hm....

HI

 

Anonymous poster hash: 01437...ed6

[Magia]

Kanskje du er litt for hyggelig? Jeg kan styre meg for de som er superopptatt av å være hyggelig og hensynsfull. Det tipper over og blir kjedelig. Jeg vil ha motstand!

[Anonym bruker]

Altså: meningene mine kan være sterke, men jeg er allikevel ikke alltid like påståelig og kverulant søm Mange er....

HI

 

Anonymous poster hash: 01437...ed6

[Anonym bruker]

Men jeg legger merke til at de som forteller en historie ikke er ute etter motstand eller andre meninger... Skjønner ikke helt dette.... 😬Hadde vært hyggelig å følte meg litt mer inkludert i samtalene innimellom....

HI

 

Anonymous poster hash: 01437...ed6

[Anonym bruker]

Tenk etter på de som får mest oppmerksomhet. Selv om man ikke er ute etter andres meninger, så har man lett for å henvende seg til dem som ofte tar litt plass. Hvis du føler deg oversett, så ta ordet! Kom med innspill som speiler litt sterke, ærlige følelser. Da skal du se du blir sett

 

 

Anonymous poster hash: 95f5e...db8

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn kollega som deg. Hun er kjempesøt og hyggelig og jeg snakker gjerne med henne men jeg ser at i grupper med mennesker, blir hun mindre "akseptert" og sett på av andre. Jeg kjenner også det er "slitsomt" å bli sittende i hennes selskap enn i andres.

Vet ikke om det er sånn for deg, men for meg handler det om at jeg aldri føler vi er på nett. Jeg klarer ikke å relatere meg til noen av historiene hennes, selv om de er relevante nok. De er alltid så kjedelige, og hun sier ganske mange ting hvor du tenker "Øh, det stemmer ikke". Men så gidder jeg ikke å si noe om det fordi det føles for dumt å si noe om det.

 

Jeg får ganske vondt av min kollega så jeg prøver å ikke være avvisende mot henne eller være kald og uinteressert. Men det holder hardt noen ganger - av og til får jeg lyst til å klappe meg på hodet for å unnslippe samtalen.

 

 

Anonymous poster hash: 98424...d30

[Anonym bruker]

Jeg er sikkert ikke representativ, men jeg unngår å se på de jeg blir nervøs av. Dvs de jeg ikke kjenner så godt eller de jeg føler er høyere på "rangstigen" enn meg sånn at jeg tenker at de ser ned på meg. Eller de som virker veldig dømmende eller snakker ovenfra og ned.

Anonymous poster hash: 25a0c...650

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg er dårlig til å søke blikkontakt med alle hvis vi er mange til stede. Ofte blir det til at jeg ser mest på de som snakker mest. Det blir liksom "feil" å henvende seg til de som ikke sier så mye for jeg er ikke sikker på om de egentlig er interesserte, eller om de vil gi noe tilbake. Også har jeg en sterk tendens til å hvile blikket der det er mest behagelig. For eksempel ikke de som sitter tett ved siden av meg, hvis det er noen som sitter mer behagelig plassert vis-a-vis, og jeg snakker til hele gruppa.

 

Det er sikkert flere faktorer som spiller inn, men det er de jeg kom på nå.

 

Jeg skal prøve å bli flinkere til å se på alle som er til stedet

Anonymous poster hash: 95f5e...db8