Jeg er ikke den rette mammen for det ene barnet mitt

[Anonym bruker]

Barnet er nå 7 år, og jeg har alltid følt at det har vært noe. Da barnet var mindre levde det i sin egen verden, og var vanskelig å få kontakt med. Var først det siste året i barnehagen at barnet mestret sosial lek riktig. Virker veldig umoden, i lek med foreks. treåringer er det umulig å se at syvåringen er eldre. Barnet er veldig egoistisk og ser bare seg selv og sitt. Er konstant sur og sint. Har alltid vært voldelig og får raserianfall. Blir bare styggere og styggere i munnen og sier at jeg er stygg, at barnet ikke liker meg, at jeg er grusom, "skal slå deg i trynet", "skal jeg drepe deg", lager den fingeren over halsen-bevegelsen.

Har aldri klart å vise kjærlighet mot andre enn meg, men kun når barnet selv tar initiativ. Tar jeg på barnet blir det månelyst.

Klarer ikke å vise takknemlighet. Blir sur for ros, skryt og positiv oppmerksomhet. Ekstremt sjalu og krevende. Ødelegger ting i raseri. Sier at jeg ikke er glad i barnet, ikke bryr meg, at jeg slår. Lyver hver dag om små og store ting.

Alt, absolutt alt føles som en kamp. Å takle en kronisk forbanna syvåring tar på kreftene. Dette barnet er også veldig sterkt fysisk. Noe "alle" begynne å kommentere ganske tidlig. Nå merker jeg at barnet er blitt så stor og sterk at jeg virkeig sliter med å håndtere vanskelige situasjoner. Jeg er så sliten. Dette barnet har sugd alle kreftene ut av meg siden babytiden. Jeg gleder meg til barnet skal bort/legge seg og gruer meg til det skal hjem/stå opp.

 

Anonymous poster hash: 59028...4cb

[ma(G)ma med to små :)]

Søk hjelp!

Hvis ikke dere har sviktet fryktelig i oppdragelsen har nok dette barnet en medfødt utfordring.

Dette er ikke normalt!

Kan minne om en slags autismespekterforstyrrelse.

 

Få hjelp til å finne ut hva som feiler barnet, så vil dere etterpå få veiledning i hvordan dere bør håndtere det.

 

Kanskje vil dere kunne få avlastning også.

 

Lykke til 😊

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er tøft for deg, men det høres jo ut som gutten har det verre. Høres ikke ut som en lykkelig og bekymringsfri barndom dette...

 

Får dere hjelp? God hjelp? Gutten (og du) tenger mer oppfølging og hjelp, og du som mamma må sloss for å få den hjelpen

 

Anonymous poster hash: a47dd...3ea

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg skrevet selv, bare med "mindre volum" og han slår aldri meg eller snakker stygt. (Av og til søsknene når han - som han selv sier - mister kontrollen) mistenker at mitt barn har Asperger og oppositional defiant disorder, har du lest om det?http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/oppositional-defiant-disorder/basics/definition/con-20024559

 

Vi klarer oss OK i hverdagen, til tross alle utfordringene. Det er jo lite hjelp å hente i systemet uansett, tenker jeg, i og med at vi gjør alt som kan gjøres. Men hvis du syns det blir for krevende, kontakt BUP!

 

Anonymous poster hash: dca86...c82

[klg,2 boys now:)]

Er han utredet?det skal ikke være sånn

[Anonym bruker]

Du skal ikke tenke at du ikke er den rette mammaen for barnet ditt. Dere har bare fått ekstra utfordringer. Hen viser jo tydelig at det er deg hen er trygg på. Be om hjelp! Ikke vær alene om dette. La bup hjelpe før dere blir helt fastlåste og utslitte. Ikke pisk deg selv fordi alt du gjør ikke virker. Varm klem.

 

Anonymous poster hash: 3491e...817

[Nullstress;)]

Det første jeg ville gjort, er å søke utredning.

Dette er ikke normal adferd hos en 7 åring. Og som du sier, han har alltid vært "annerledes"

 

Med utredning vil du også få svar på hvorfor han gjør som han gjør. Dere kan hjelpe hn og tilrettelegge. Dere får verktøy dere kan bruke for å få en lettere hverdag.

Diagnose eller ei, dere vil gå hjelp.

 

Blir ventetiden på utredning for lang, kontakter du barnevernet. Be om hjelp. Kanskje støttekontakt en gang i uken eller avlastning en helg eller to i mnd.

Ingen vil se ned på deg fordi du søker hjelp. Det er få som forstår hverdagen til foreldre til barn med utagerende atferd.

 

Du høres ut som en fornuftig og reflektert mamma. Men det er vanskelig å vite hva man skal gjøre når man hr "kjørt seg litt fast".

 

Lykke til 😊

[Anonym bruker]

Du beskriver min sønn nøyaktig slik han var i den alderen. Han fikk etterhvert diagnosene Tourettes Syndrom, Add og Bipolar 2-lidelse.

 

Anonymous poster hash: 108c5...220

[Anonym bruker]

Som jeg skulle skrevet det selv 😱 Sliter veldig med 8-åringen! 😓 Føler han hadde fått det bedre hos noen andre. Føler jeg ikke er bra nok. Alt jeg gjør er galt osv. Forferdelig!

 

Vi er nå i kontakt med ppt og ønsker videre utredning. Jeg har tenkt en del på adhd, asperger og bipolar.

 

Lykke til. Vet hvordan du har det 💚

 

Anonymous poster hash: 844f3...b88

[Anonym bruker]

Minner meg om min gutt som har aspergers&tourettes. Han ble alvorlig mobba så det gjorde at oppførselen ble ekstra utagerende. Søk hjelp gjennom bup!

Ta en dag om gangen og nullstill hver dag slik at du ikke bearbeider barnet

 

 

Anonymous poster hash: 697d2...812