Fra 3 til 4 barn?

[Anonym bruker]

Noen her som har 4 barn (eller flere)?

Var det stor overgang fra 3 til 4? Har så lyst på en nr. 4 i løpet av et par år. Har en liten en på et halvt år nå og klarer ikke legge fra meg tanken om en fjerdemann.. om vi skulle fått en til i løpet av et par år har vi to på skolen og en i bhg (den største vil være 10 år). Er det veldig mye mer stress med 4 barn? Har ikke helt fått med meg mannen enda. Men prøver å komme med argumenter for en til. Noen fordeler med 4 kontra 3 barn jeg kan komme med for mannen? 😜

Hva er fordeler/ ulemper med 4 isteden for 3 barn? Håper på mange svar 😊

 

Anonymous poster hash: 5ec8b...2fa

[Anonym bruker]

Våre er 7, 9, 13 og 15 år gamle.

 

Synes selv overgangen fra en til to barn var størst, fra tre til fire merket vi knapt

 

Så lenge dere har kapasitet til å følge opp, og er villig til å prioritere barn en periode av livet ser jeg ingen ulemper med å ja fire barn annet enn enorme mengder klesvask, et matbudsjett av en annen verden, mye logistikk og dyre ferier

Anonymous poster hash: 0aff0...cb1

[Anonym bruker]

3 til 4 er knapt merkbart!

 

Anonymous poster hash: 85aec...c92

[Anonym bruker]

Tror det kommer an på alderen på barna, og tilstedeværelsen til mannen

 

Vi har bare 3, fikk siste når nr 2 begynte på skolen. Det er helt grusomt hektisk, men mye kommer av at jeg er mye alene.

 

Anonymous poster hash: 31e4a...ed4

[Anonym bruker]

Overgangen fra 3 til 4 var veldig stor. 4 barn er mye, tenk på alle klærne og skoene, blir helt Svett bare av å skrive om det. Men jeg ser veldig frem til alle fire blir litt større. Den største ulempen er at det er vanskelig finne på noe som passer alle barna i helgene, siden de er i forskjellig alder. Meb jeg har aldri angret:) er helt avhengig av mannen da, hadde ikke klart det alene.

 

Anonymous poster hash: 3f7c3...1db

[Anonym bruker]

 

Overgangen fra 3 til 4 var veldig stor. 4 barn er mye, tenk på alle klærne og skoene, blir helt Svett bare av å skrive om det. Men jeg ser veldig frem til alle fire blir litt større. Den største ulempen er at det er vanskelig finne på noe som passer alle barna i helgene, siden de er i forskjellig alder. Meb jeg har aldri angret:) er helt avhengig av mannen da, hadde ikke klart det alene.

 

Anonymous poster hash: 3f7c3...1db [/

 

Hva tror du er grunnen til at overgangen var så stor? Er barna tett i alder/ noen av barna som er ekstra krevende?

 

Anonymous poster hash: 5ec8b...2fa

[Anonym bruker]

Var nok helst det at vi fikk enda et barn å ta oss av når vi allerede hadde tre, som i utgangspunktet er mange. En ny baby krever jo mye de første årene. Så skal man hjelpe til med lekser, fritidsaktiviteter, osv i tillegg. Du må være forberedt på at det blir vanvittig mye jobb i noen år. Men nyter bare mer og mer nå som alle blir mer og mer selvstendig. Men det er aldri tid til noen ting, og ihvertfall ikke meg selv, og det er alltid noen skal skal snakke til deg og kreve noe av deg. En stor velsignelse, men mye jobb:)

 

Anonymous poster hash: 3f7c3...1db

[Anonym bruker]

Jeg tenkte som deg! Skulle gjerne hatt flere enn fire og jeg, dersom det hadde vært mulig. Men iom at både min mann og jeg jobber ser jeg at det er umulig. Uforsvarlig, rett og slett. Vi har ett skolebarn. Det er vanvittig mye å følge opp. Og de to små krever jo så klart også sitt. Derfor setter jeg strek nå. For å kunne gi de tre jeg har det de trenger og fortjener. Ser at det såvidt går rundt nå. De må gå foran mitt egoistiske behov for enda en av disse skjønne små.

 

Anonymous poster hash: 0a7c7...255

[Anonym bruker]

Jeg tenkte som deg! Skulle gjerne hatt flere enn fire og jeg, dersom det hadde vært mulig. Men iom at både min mann og jeg jobber ser jeg at det er umulig. Uforsvarlig, rett og slett. Vi har ett skolebarn. Det er vanvittig mye å følge opp. Og de to små krever jo så klart også sitt. Derfor setter jeg strek nå. For å kunne gi de tre jeg har det de trenger og fortjener. Ser at det såvidt går rundt nå. De må gå foran mitt egoistiske behov for enda en av disse skjønne små.

 

Anonymous poster hash: 0a7c7...255

Du har jo rett i mye av det du skriver... men jeg har mulighet til å jobbe redusert. Vet ikke om det hjelper så mye men... Har ikke lyst til at dette skal bli det siste barnet. Men jeg har jo de fornuftige tankene i hodet, samtidig som hjertet skriker etter et barn til etterhvert. Er så rart at noen sier at nr 4 bare henger med, mens andre syns det er helt forferdelig stress.. Vil vel tro at det har noe med personlighet og engasjement kanskje..?

 

 

Anonymous poster hash: 5ec8b...2fa

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er noen problem å ha 4 barn. Har nå 4 fra 9 år og yngre.

Men det er likevel noen ting man bør ha tenkt gjennom og være obs på.

-Har dere økonomi til å jobbe litt redusert?

Hos oss,med 2 krevende jobber,hadde det ikke gått rundt om vi begge skulle jobbe 100%. Det hadde bare blitt stress,lange dager og slitne voksne og barn.

-er du villig til å gi slipp på fritid og nesten all kjærestetid? 4 barn krever noe,nesten hele tiden/døgnet.

-det er dyrt å ha 4 barn,flere barn i bgh,flere i SFO,aktiviteter,utflukter osv osv. De blir også større,og kreve ennå mer økonomisk.Har dere økonomi til det?

-hvordan håndterer dere de barna dere har til nå? Dersom dere allerede har et minimum med overskudd,er det kanskje ikke lurt å gå for nummer 4. Jeg er vanligvis en person med masse energi og overskudd. Etter at vi fikk nr 4, har jeg hatt dager og uker der jeg har vært så sliten og utkjørt om kvelden at jeg har tenkt at dette aldri blir å gå.

-4 barn krever større bil,mer plass,større hus, dyrere billetter osv osv....

samtidig må det sies at en stor familie virkelig er en glede,og ingenting kan varme et mammahjerte mer enn når de 4 små leker og koser seg med hverandre! Ser også med stor glede frem til mange år med unger i huset,masse besøk,etterhvert masse ungdommer i huset,barnebarn osv osv!

 

Anonymous poster hash: 6c0a1...c1b

[Anonym bruker]

Du har jo rett i mye av det du skriver... men jeg har mulighet til å jobbe redusert. Vet ikke om det hjelper så mye men... Har ikke lyst til at dette skal bli det siste barnet. Men jeg har jo de fornuftige tankene i hodet, samtidig som hjertet skriker etter et barn til etterhvert. Er så rart at noen sier at nr 4 bare henger med, mens andre syns det er helt forferdelig stress.. Vil vel tro at det har noe med personlighet og engasjement kanskje..?

 

 

Anonymous poster hash: 5ec8b...2fa

Folk er helt klart forskjellig, har forskjellig kapasitet, har forskjellige forventninger og krav til egentid, kjæresteturer, barnevakt, hvor mye tid man ønsker og kan bruke til klesvask, husvask, kjøring og henting osv. Folk reagerer forskjellig på stress, noen blir utslitt av en travel ettermiddag mens andre får energi av å ha det travelt. Noen trenger 8-9 timer søvn i døgnet for å føle seg uthvilt, andre klarer seg med 6-7.

 

Er du en fasadejeger, som skal ha det perfekte liv, så blir det kanskje litt mye med 4 barn

Skal huset til enhver tid se ut som en interiørkatalog, du skal trene 4 ganger i uken, lage absolutt all mat fra bunnen av, se fantastisk ut og bruke timevis på hår og sminke, ha masse egentid med venninner, trenger barnevakt jevnlig fordi du og mannen ikke klarer ha "kjærestetid" med barna hjemme osv osv. Da tror jeg jeg ville betenkt meg gitt

Det å ha 4 barn, og da særlig 4 skolebarn, krever omtrent all din våkne tid. Her trener alle fire barna, og det er litt av en logistikk på ettermiddagen med middag, lekser og kjøring/henting. Men det er jo bare for en periode av livet, og jeg er sikker på at om du klarer å senke skuldrene å nyte det litt, så er det en av de beste fasene i livet. Travelt og innholdsrikt.

 

Anonymous poster hash: 0aff0...cb1