Hva skjer hvis mannen min dør?

[Anonym bruker]

I tiden umiddelbart etter. Har jeg krav på velferdspermisjon? Også hvis jeg ikke er fast ansatt?

Eller er sykemelding det rette?

 

 

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705

[Anonym bruker]

I tiden umiddelbart etter. Har jeg krav på velferdspermisjon? Også hvis jeg ikke er fast ansatt?

Eller er sykemelding det rette?

 

 

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705

 

Sykemelding er vel det som er aktuelt ifb med sorg. Du får permisjon for å gå i begravelse.

 

 

Anonymous poster hash: b626a...0de

[Anonym bruker]

Seriøst, DET er det du henger deg opp i angående den typen situasjon? Hvordan du skal unngå å jobbe? Og ikke bare her i dette innlegget, men dag etter jævla dag her inne? Det er minst tredje gang du starter tråd om dette nå på ei ukes tid, eneste forskjellen er at før var det "om min mor eller far dør".

Anonymous poster hash: 109b6...f28

[Anonym bruker]

Du er i alle fall av den skråsikre varianten her inne.

 

Vi har nettopp fått beskjed om at mannen er syk. I utgangspunktet en alvorlig diagnose, men han kommer likevel til å overleve pga operasjon.

 

Men ingen operasjoner er uten risiko, derfor gjør jeg meg noen tanker hvis noe skulle skje.

 

Jeg har ikke som mål å sluttene jobbe, tvert i mot må jeg holde hjulene i gang for ikke å bli deprimert.

 

Men det vil være en overgangsperiode hvor både sorg og i hendeta våre barns sorg osv vil være i fokus. I en slik periode kommer jeg ikke til å fungere noe særlig i jobb.

 

Hvem du forveksler meg med må gudene vite. Men du kjenner verken meg eller min historie fra før.

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705

[Anonym bruker]

Sykemelding er vel det som er aktuelt ifb med sorg. Du får permisjon for å gå i begravelse.

 

 

Anonymous poster hash: b626a...0de

Takk for svar ❤️

 

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705

[Anonym bruker]

Jeg ble sykmeldt. Trengte ikke permisjon for å gå i begravelsen for jeg var jo sykmeldt da og mye lenger enn det. God bedring til mannen din. Og det er helt normalt å tenke på sånt når mannen er alvorlig syk - da tenker man på alt mulig rart.

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Anonym bruker]

Jeg ble sykmeldt. Trengte ikke permisjon for å gå i begravelsen for jeg var jo sykmeldt da og mye lenger enn det. God bedring til mannen din. Og det er helt normalt å tenke på sånt når mannen er alvorlig syk - da tenker man på alt mulig rart.

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

❤️

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705

[Anonym bruker]

Du er i alle fall av den skråsikre varianten her inne.

 

Vi har nettopp fått beskjed om at mannen er syk. I utgangspunktet en alvorlig diagnose, men han kommer likevel til å overleve pga operasjon.

 

Men ingen operasjoner er uten risiko, derfor gjør jeg meg noen tanker hvis noe skulle skje.

 

Jeg har ikke som mål å sluttene jobbe, tvert i mot må jeg holde hjulene i gang for ikke å bli deprimert.

 

Men det vil være en overgangsperiode hvor både sorg og i hendeta våre barns sorg osv vil være i fokus. I en slik periode kommer jeg ikke til å fungere noe særlig i jobb.

 

Hvem du forveksler meg med må gudene vite. Men du kjenner verken meg eller min historie fra før.

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705

Hvis mannen min hadde sittet på nettet og spurt om det er sykemelding eller velferdspermisjon som er best hvis jeg dør, i forkant av en operasjon, så hadde jeg blitt ekstremt lei meg og skuffa. Er det fokus? Det er en operasjon og selv om alle operasjoner innehar risikoer så sitter vel ikke partneren og tenker igjennom fri ved dødsfall??? Forklaringen din gjorde spøesmålet ditt enda mer motbydelig.

 

Anonymous poster hash: 0e8b3...4b1

[Anonym bruker]

Hvis mannen min hadde sittet på nettet og spurt om det er sykemelding eller velferdspermisjon som er best hvis jeg dør, i forkant av en operasjon, så hadde jeg blitt ekstremt lei meg og skuffa. Er det fokus? Det er en operasjon og selv om alle operasjoner innehar risikoer så sitter vel ikke partneren og tenker igjennom fri ved dødsfall??? Forklaringen din gjorde spøesmålet ditt enda mer motbydelig.

 

Anonymous poster hash: 0e8b3...4b1

 

Hva er motbydelig med å ville vite om man klarer seg og får mulighet til å komme til hektene igjen dersom det verste skulle skje? Det er jo ikke snakk om fri for å kose seg og dra på ferie liksom...

 

Anonymous poster hash: 5d31c...d1e

[Anonym bruker]

Hvis mannen min hadde sittet på nettet og spurt om det er sykemelding eller velferdspermisjon som er best hvis jeg dør, i forkant av en operasjon, så hadde jeg blitt ekstremt lei meg og skuffa. Er det fokus? Det er en operasjon og selv om alle operasjoner innehar risikoer så sitter vel ikke partneren og tenker igjennom fri ved dødsfall??? Forklaringen din gjorde spøesmålet ditt enda mer motbydelig.

 

Anonymous poster hash: 0e8b3...4b1

Det var da voldsomt til fordømmelse. Det er da vel ikke noe merkelig å komme inn på sånne tanker dersom ektefellen er i reel livsfare. 

Da min man var dødssyk tenke jeg på veldig mye rart, også hvordan vi skulle klare oss (har 3 barn) når han gikk bort. Han tenkte mer på dette enn meg, og ordnet alt på forhånd så vi skulle slippe å lide økonomisk i tillegg - så det er slett ikke sikkert at hi's mann ville synes at hun var grusom hvis han fikk vite at hun spurte noen om dette.

Hun VIL jo ikke at at han skal dø, og TROR det vel ikke heller, men kunnskap har aldri vært feil.

 

Når det gjelder spørsmålet ditt, hi, så ble i hvert fall jeg sykmeldt. Det var ikke nødvendig med permisjon for å gå i begravelse, for jeg var jo sykmeldt mye lenger enn det.

 

God bedring til mannen din!

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Anonym bruker]

 

Det var da voldsomt til fordømmelse. Det er da vel ikke noe merkelig å komme inn på sånne tanker dersom ektefellen er i reel livsfare.

Da min man var dødssyk tenke jeg på veldig mye rart, også hvordan vi skulle klare oss (har 3 barn) når han gikk bort. Han tenkte mer på dette enn meg, og ordnet alt på forhånd så vi skulle slippe å lide økonomisk i tillegg - så det er slett ikke sikkert at hi's mann ville synes at hun var grusom hvis han fikk vite at hun spurte noen om dette.

Hun VIL jo ikke at at han skal dø, og TROR det vel ikke heller, men kunnskap har aldri vært feil.

 

Når det gjelder spørsmålet ditt, hi, så ble i hvert fall jeg sykmeldt. Det var ikke nødvendig med permisjon for å gå i begravelse, for jeg var jo sykmeldt mye lenger enn det.

 

God bedring til mannen din!

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

Han er jo ikke i livsfare, hun sier han har flere år igjen men skal operere. Og alle operasjoner har visse risikoer. Ja, jeg opererte magen forrige uke. Risiko involvert ja, men hadde virkelig blitt sjokkert om mannen satt på nettet og spurt om sykemelding hvis jeg døde.

 

Anonymous poster hash: 0e8b3...4b1

[Anonym bruker]

Han er jo ikke i livsfare, hun sier han har flere år igjen men skal operere. Og alle operasjoner har visse risikoer. Ja, jeg opererte magen forrige uke. Risiko involvert ja, men hadde virkelig blitt sjokkert om mannen satt på nettet og spurt om sykemelding hvis jeg døde.

 

Anonymous poster hash: 0e8b3...4b1

Men har har jo også en alvorlig sykdom. Hi lurer vel bare på hva som er vanlig i sånne tilfeller og hva hun skulle ha gjort HVIS det mot formodning skulle gå galt.

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Anonym bruker]

Hvis du skal sykmeldes, må du sykmeldes med en psykisk diagnose. Sorg er ikke definert som sykdom. Og må da vurdere selv om du syns det er verdt det.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

[Anonym bruker]

Hvis du skal sykmeldes, må du sykmeldes med en psykisk diagnose. Sorg er ikke definert som sykdom. Og må da vurdere selv om du syns det er verdt det.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

De vil de fleste leger gjøre, og det er ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Anonym bruker]

 

De vil de fleste leger gjøre, og det er ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

Såklart de vil. Men jeg personlig ville ikke ha en psykisk sykdom stående i papirene mine til evig tid.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

[Anonym bruker]

Såklart de vil. Men jeg personlig ville ikke ha en psykisk sykdom stående i papirene mine til evig tid.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

Nei, men så lenge dette er det vanlige ved sorg er det jo ingen som noensinne kommer til å stille spørsmål ved eller betvile din psykiske helse. 

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Anonym bruker]

 

Nei, men så lenge dette er det vanlige ved sorg er det jo ingen som noensinne kommer til å stille spørsmål ved eller betvile din psykiske helse. 

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

 

....og det virker ikke som om du helt forstår påkjenningen det er å miste ektefellen...

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Nyttårs barn]

Det er nok en viss forskjell på en psykiatrisk diagnose og å ha en slik "diagnose" knyttet til å miste sin nærmeste.

Det forstår alle at er en påkjenning.

 

Hva tenker du som så kjekt slengte ut dette å gjøre om du skulle miste en av ungene dine? Stiller vel opp på jobb uka etter for ikke å få psykisk sykdomskortet slengt etter deg?

 

Og for øvrig er jeg helt enig i at legene burde han en annen måte å sykmelde slike tilfeller på.

Endret 15. november 2016 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Såklart de vil. Men jeg personlig ville ikke ha en psykisk sykdom stående i papirene mine til evig tid.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

Du får ikke en psykisk diagnose selv om du kan sykemeldes av psykiske grunner. Det er situasjonsbetinget.

 

 

Anonymous poster hash: 590a3...e1e

[Anonym bruker]

Det er nok en viss forskjell på en psykiatrisk diagnose og å ha en slik "diagnose" knyttet til å miste sin nærmeste.

Det forstår alle at er en påkjenning.

 

Hva tenker du som så kjekt slengte ut dette å gjøre om du skulle miste en av ungene dine? Stiller vel opp på jobb uka etter for ikke å få psykisk sykdomskortet slengt etter deg?

 

Og for øvrig er jeg helt enig i at legene burde han en annen måte å sykmelde slike tilfeller på.

Det er jo nettopp det som er poenget mitt. Man er jo ikke psykisk syk om man mister ektefelle/barn. Men når det er sagt forstår jeg ikke de som går hjemme i mange år etter å ha mister barn/ektefelle heller. Men en mellomting hadde vært bra.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

[Anonym bruker]

Det er jo nettopp det som er poenget mitt. Man er jo ikke psykisk syk om man mister ektefelle/barn. Men når det er sagt forstår jeg ikke de som går hjemme i mange år etter å ha mister barn/ektefelle heller. Men en mellomting hadde vært bra.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

Og det er vel en mellomting som er vanlig også.

 

Anonymous poster hash: 92d17...a80

[Anonym bruker]

Hvis mannen min hadde sittet på nettet og spurt om det er sykemelding eller velferdspermisjon som er best hvis jeg dør, i forkant av en operasjon, så hadde jeg blitt ekstremt lei meg og skuffa. Er det fokus? Det er en operasjon og selv om alle operasjoner innehar risikoer så sitter vel ikke partneren og tenker igjennom fri ved dødsfall??? Forklaringen din gjorde spøesmålet ditt enda mer motbydelig.

 

Anonymous poster hash: 0e8b3...4b1

For en ufin oppførsel du har! Her sitter et menneske i sjokk og du skal bestemme dennes reaksjonsmønster? Få deg en hobby du mestrer!

 

Anonymous poster hash: 04128...4f6

[Nyttårs barn]

Det er jo nettopp det som er poenget mitt. Man er jo ikke psykisk syk om man mister ektefelle/barn. Men når det er sagt forstår jeg ikke de som går hjemme i mange år etter å ha mister barn/ektefelle heller. Men en mellomting hadde vært bra.

 

Anonymous poster hash: 50fda...35c

Ja jeg tror vi er ganske enige.

Men det er veldig få som går på jobb i ukene etter at de har mistet en av sine nærmeste. Og da må det jo en sykemelding til.

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle som tar meg på alvor❤️

Heldigvis er jeg ganske tøff av meg, så DIB vipper meg ikke av pinnen 😉

 

Ja alle operasjoner har en risiko, men mannen skal gjennom en operasjon som kan ha dødelig utfall. Det er ikke som å fjerne blindtarmen...

 

Vi to har samtaler om oss, barna våre og livet i disse dager. Men vi må også snakke om praktiske ting som lønn og forsikringer, for ungene og jeg skal ikke måtte bekymre oss om sånt rett etter et evt dødsfall.

 

Men innemellom blir det for mye for oss, og vi sitter i hver vår del av sofaen. Jeg surfer feks på DIB, og dere fikk derfor ta del i en liten bekymring jeg har.

 

Men i utgangspunktet tenker jeg at vi skal slippe å forholde oss til det verste som kan skje, for jeg tror kirurgene som skal operere kommer til å gjennomføre operasjonen med et godt resultat. Det MÅ jeg og vi tro på akkurat nå.

 

Anonymous poster hash: cbbc5...705