Historier om onde stemødre

[Anonym bruker]

En i ett annet innlegg her påstår at "klisjeen om onde stemødre er oppbrukt".

Jeg mener den i mange tilfeller dessverre lever i beste velgående fra innlegg man leser her.

 

Jeg har også erfaring fra eget liv da min eks ikke har kontakt med barna våre og heller ikke betaler bidrag. At en kvinne og mor kan godta noe sånt er for meg ubegripelig.

Men skal kanskje tenke at mine barn er "heldige" som slipper mye av det andre jeg har lest her på forumet opp igjennom 😱

 

 

Anonymous poster hash: e98a9...c42

[Anonym bruker]

Den lever i beste velgående enda.

 

Det er så mange kvinner som ser på mannens tidligere barn som ble dritt egentlig. Mange klarer kkke å akseptere at han hadde et liv før.

 

Det finnes også onde stefedre men jeg har opplevd de som mer inkluderende og har ikke så behov for å markere sitt territorium.

 

Tror mye og at kvinner tar den største andelen jobb på hjemmebase og da tilfaller mye av jobb med stebarn på stemødre.

 

Jeg er vokst opp med stemor fra helvete som var så sjalu på mitt forhold til min far. Skjlnner ikke at det er mulig jeg.

 

Anonymous poster hash: 18937...017

[Anonym bruker]

Jeg har levd den historien selv. Tenker likevel det er én ting at det finnes onde stemødre, det som ikke slutter å overraske meg er hvor tafatte fedrene er oppi det hele. Min far SÅ at min stemor var grusom mot meg, tre ganger sa han også til meg at sånn skulle det ikke være og at han skulle gjøre det slutt med henne..selvfølgelig uten at det skjedde.

 

Jeg ble kalt hore som seksåring, hun mobbet meg for klærne jeg brukte, min søster fikk ikke bruke badet jeg brukte under samvær fordi jeg var for møkkete og ekkel, jeg fikk ikke ha seng, sov på madrass på gulvet som jeg måtte rulle sammen hver morgen. Fikk ikke spise middag med resten av familien, men måtte sitte alene i kjellerstua.. helt grusomt, og jeg er fortsatt litt bitter i dag. Mest på min far, min stemor har oppriktig beklaget seg, og er i dag en helt annen dame.

 

Anonymous poster hash: 0400b...91a

[Anonym bruker]

Lever i absolutt beste velgående. Jeg er skadet for livet på grunn av ei stemor som mishandlet meg psykisk da jeg virkelig trengte god omsorg.

 

Mi mor ble psykisk syk da jeg og min bror var i tidlig tenårene, så vi måtte flytte til far. Vi savnet mor, var usikre og redde. Stemor hatet oss åpenlyst, snakket aldri til oss bortsett fra når hun skøyt inn en hatsk kommentar imens vi snakket med pappa. Hun fnøys og lo hånlig om vi fortalte om noe vi var glade for/stolte av. Hun ble på grensa til voldelig når hun ble sint (hver dag, for filleting) men endte opp med å bare fortelle oss hvor lite verdt vi var.

Vi hadde ALDRI en normal hyggelig samtale.

 

Dette var systematisk psykisk mishandling over lengre tid, og jeg bærer like mye nag til pappa som lot dette skje. Han VET at både jeg og min bror er skadet på personlighetsmivå pga dette (usikre, sosialt klønete, depressive) og likevel er han fortsatt gift med henne. Heldigvis har mange andre innrømt i ettertid at hun er ond og psykopat... men hvis de så det da, hvorfor gjorde ingen noe!? Jeg ville heller vært i fosterhjem enn hos henne, helt ærlig. I mine øyne fortjener hun straff.

 

Jeg har selv vært stemor en periode, og kunne ikke falt meg inn å være sånn mot et barn...

 

 

Anonymous poster hash: 281d1...769

[Anonym bruker]

Jeg har levd den historien selv. Tenker likevel det er én ting at det finnes onde stemødre, det som ikke slutter å overraske meg er hvor tafatte fedrene er oppi det hele. Min far SÅ at min stemor var grusom mot meg, tre ganger sa han også til meg at sånn skulle det ikke være og at han skulle gjøre det slutt med henne..selvfølgelig uten at det skjedde.

 

Jeg ble kalt hore som seksåring, hun mobbet meg for klærne jeg brukte, min søster fikk ikke bruke badet jeg brukte under samvær fordi jeg var for møkkete og ekkel, jeg fikk ikke ha seng, sov på madrass på gulvet som jeg måtte rulle sammen hver morgen. Fikk ikke spise middag med resten av familien, men måtte sitte alene i kjellerstua.. helt grusomt, og jeg er fortsatt litt bitter i dag. Mest på min far, min stemor har oppriktig beklaget seg, og er i dag en helt annen dame.

 

Anonymous poster hash: 0400b...91a

Altså, nå ble jeg på gråten her.

Herregud! Stakkar lille deg ❤

 

Anonymous poster hash: a1e42...f0a

[Anonym bruker]

Jeg har levd den historien selv. Tenker likevel det er én ting at det finnes onde stemødre, det som ikke slutter å overraske meg er hvor tafatte fedrene er oppi det hele. Min far SÅ at min stemor var grusom mot meg, tre ganger sa han også til meg at sånn skulle det ikke være og at han skulle gjøre det slutt med henne..selvfølgelig uten at det skjedde.

 

Jeg ble kalt hore som seksåring, hun mobbet meg for klærne jeg brukte, min søster fikk ikke bruke badet jeg brukte under samvær fordi jeg var for møkkete og ekkel, jeg fikk ikke ha seng, sov på madrass på gulvet som jeg måtte rulle sammen hver morgen. Fikk ikke spise middag med resten av familien, men måtte sitte alene i kjellerstua.. helt grusomt, og jeg er fortsatt litt bitter i dag. Mest på min far, min stemor har oppriktig beklaget seg, og er i dag en helt annen dame.

 

Anonymous poster hash: 0400b...91a

 

Det du ble utsatt for var uten tvil en form for barnemishandling. Klem <3

 

Min far var i mange år sammen med en psykopat dame. Om hun ikke var psykopat så var hun svært nær. Lystløgner var hun også. Og ingen moralske prinsipper. Fikk gitt ut "sanne historier" i flere ukeblad, og så viste hun meg det etterpå og skrøt av det, for hun måtte bare vise meg at faren min var kvinnemishandler (noe han ikke var og aldri har vært!). Hun var så utspekulert at hun fortalte historien med en liten vri, og så kom med forslag til hvordan bladene skulle anonymisere historien. Problemet var at hun endret den til sannheten. Rimelig spesielt å se seg selv beskrevet i minste detalj, og så mye detaljer om familien at den var svært lett gjenkjennelig. Hun skrøt over hvor mye penger hun tjente på disse historiene. Og la ned forbud mot at jeg fikk fortelle min far om det, for da.... Mens hennes sønn (min stebror) bare kunne gå i de dyreste klærne så laget hun et helvete hvis jeg hadde fått en billig, men sårt tiltrengt vinterjakke av min far. Jeg vokste svært raskt, så neste vinter fikk jeg kun gå i min gamle jakke som var altfor kort på armene og for trang når jeg var hos dem - min nye jakke det året ble gjemt i bagasjerommet i bilen hans, for å "slippe bråk". Og hun, hun var strålende fornøyd når hun så at jeg gikk rundt med en for kald og liten jakke, mens hennes sønn gikk i den dyreste Millet-jakken som kunne oppdrives på den tiden.

Var mye, mye mer også. Det sies at man ikke skal snakke stygt om de døde, men den dama var bare stygg. De fikk et barn sammen som er ganske mye yngre enn meg, og jeg sliter veldig med å ha kontakt med dette søskenet fordi personen tydeligvis har fortrengt mye/alt av det forferdelige jeg vet moren gjorde mot barnet da det var lite (hovedsaklig etter at min far avsluttet forholdet), og mitt halvsøsken snakker bare veldig fint om moren. Jeg føler at jeg ikke bør være den som åpner opp for det som må være traumer hos mitt halvsøsken når denne selv tydeligvis har fortrengt alt.

Jeg forsøkte den gang, som barn, desperat å få min far til å gå til retten for å få hovedomsorgen, fortalte ham alt, men han ville ikke det. Jeg ba ham om å kontakte barnevernet, men heller ikke det gjorde han. Fordi hun var så utspekulert hadde min far ikke sett så mye av alt selv. Da han ikke ville gjøre noe mistet jeg også respekten for min far.

 

Jeg har beholdt troen på at de fleste stemødre er gode og ønsker å gjøre det beste ut av situasjonen. Men vi bør ikke bagatellisere alle de som ikke burde vært stemødre.

 

Min holdning har alltid vært at hvis jeg møter en mann med barn så er jeg den siste som kommer inn i familien. Om jeg ikke takler barnet/barna, da avslutter jeg også forholdet til mannen - og det har jeg gjort. Selv om jeg likevel ville gjort mitt ytterste for å få ting til å fungere, så vet jeg at uansett hvor godt man prøver å skjule det så vil barn fange opp en ev. uvilje. Og så vondt vil jeg ikke hverken meg selv, mannen som kommer i en utrolig vanskelig situasjon midt mellom kjærest og barn, og ikke minst unner jeg ikke noen barn å vokse opp med en slik holdning i hjemmet deres. Da er det mitt ansvar å trekke meg tilbake.

 

 

 

Anonymous poster hash: d3eb1...1cf

[Anonym bruker]

Sånn er det dessverre. Det finnes råtne egg blant alle voksne,foreldre og steforeldre.

 

Jeg er selv stemor,men kunne aldri funnet på å behandle mine stebarn på en stygg måte,de trenger gode trygge voksne pga mors væremåte.

 

En i nær familie var stemor da jeg var liten,og jeg var livredd dette menneske. Jeg lekte mye med hennes stedatter og det var utelukkende kun kjeft å få. Ellers når hun snakket til stedatteren var det i en tone som ga meg magevondt.

Jeg husker jeg snakket om dette med min mor da jeg var rundt 10 år,men svaret jeg fikk var at hun alltid hadde vært slik,og ingen voksne sa noe.

I dag er denne damen alene,hun og alle synes det er så slemt at barn og stebarn ikke besøker henne. Jeg har sagt rett ut at det er fullt forståelig pga hennes væremåte.

 

Jeg skjønner heller ikke at voksne damer får forsuret livet sitt pga BARN. At de gidder!

Og hvor er pappaene til de barna som har stemødre fra helvete?

 

 

Anonymous poster hash: af554...f80

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ond stemor.

Hun klippet meg guttekort på håret, brant meg med krølltang, dyttet fisk ned i halsen min så jeg kastet opp, tvang meg til å drikke melk enda jeg hadde melkeallergi, tok meg med på sopptur og tvang meg til å spise all soppen jeg hadde plukket.

Jeg fikk aldri gå i rosa, ha jenteleker eller noe jentefarger på rommet.

 

Jeg var livredd vann og en gang tvang hun meg til å svømme over en elv , halvveis fikk jeg panikk og holdt på å drukne.

 

Jeg hadde også en ond stefar som misshandlet meg psykisk i 6 år. Han behandlet meg som luft,sa aldri hei eller hade. Kom inn på rommet mitt når det passet han fordi det var han sitt hus. Kunne ikke ta det han hadde kjøpt i kjøleskapet.

 

Ingen god barndom og jeg var preget av det i mange år

 

Anonymous poster hash: 88c9d...eb3

[Anonym bruker]

Så utrolig mange triste historier 😢

Og mødre og fedre som lar sine barn bli behandlet som dritt er like ille, om ikke værre!

Noen mødre som har barn der stemor ikke er grei? Det må jo være endel av dere etter siste tids innlegg på dette forumet...

 

Anonymous poster hash: e98a9...c42

[Plutselig_gravid]

Bak enhver ond stemor sitter det en tafatt (ev. manipulert) far... Og det er kanskje hakket verre når den du elsker høyest i verden lukker øynene for virkeligheten. 

[Anonym bruker]

Og det finnes mange onde mødre....bare sier det😥

 

Anonymous poster hash: 6b471...7bb