Familie 🙄😔

[Anonym bruker]

Hvis du bor igjen på hjemplassen og din søster med barn kommet for å besøke dine foreldre (bosatt 2 min gange unna). I hvor stor grad hadde du da regnet med vite om/delta/få besøk etc? (Inviterer vi bor de uansett hos foreldre, så det er ikke løsningen utover plikt timer i bursdag etc)

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

[Anonym bruker]

Hvis de kom hjem en gang i året og skulle være en uke hadde jeg forventet å vite det, men ikke om de kom innom en kveld og bare skulle bli til neste dag.

 

Anonymous poster hash: bae1a...2a3

[Anonym bruker]

Hva spør du egentlig om??

 

Anonymous poster hash: f45fa...a54

[Anonym bruker]

Hva spør du egentlig om??

 

Anonymous poster hash: f45fa...a54

Nei, vi har noen barn spesielt med veldig høye forventninger til mye besøk av søskenbarn når de er her på hjemplassen, men de kan fint være to min unna en hel helg uten at de har "tid" til å møte oss. Ungene er store nok til å leke alene. Jeg forstår ungene mine og skuffelsen, men usikker på om hvor vanlig det er at man omgås mer enn foreldre på hjemplassen...

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

[Førstemann]

Kommer veldig an på hvor søstra bor hen, da?

[Anonym bruker]

Kommer veldig an på hvor søstra bor hen, da?

Hva da tenker du på? Hønefoss eller Drammen liksom? Det er et par timer fra hjemplassen så de er som regel her min 1 natt når de først kommer

 

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

[Anonym bruker]

Hva lurer du på?

 

Anonymous poster hash: 45c05...3c4

[Anonym bruker]

Hva lurer du på?

 

Anonymous poster hash: 45c05...3c4

Er det dagen for de vanskeligstilte? 😳

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

[Anonym bruker]

Er det dagen for de vanskeligstilte? 😳

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

? Er du snurt pga du ikke blir involvert når din søster kommer på besøk?

 

Jeg hadde forventet at jeg ble informert og involvert.

 

Anonymous poster hash: 45c05...3c4

[Førstemann]

Hva da tenker du på? Hønefoss eller Drammen liksom? Det er et par timer fra hjemplassen så de er som regel her min 1 natt når de først kommer

 

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

I forhold til deg og foreldrene dine, da. Er flere som gjør seg vanskelig her.

Forskjell på om dere besøker hverandre ofte eller sjelden. Jeg hadde ikke reagert på at de var hos foreldrene dine uten å si ifra hvis du ser de jevnlig ellers. Om de hadde bodd veldig langt unna og man så de sjelden er det rarere at de ikke tar kontakt.

[Anonym bruker]

I forhold til deg og foreldrene dine, da. Er flere som gjør seg vanskelig her.

Forskjell på om dere besøker hverandre ofte eller sjelden. Jeg hadde ikke reagert på at de var hos foreldrene dine uten å si ifra hvis du ser de jevnlig ellers. Om de hadde bodd veldig langt unna og man så de sjelden er det rarere at de ikke tar kontakt.

Noen ganger sier ingen i fra at de kommer og de kan oppføre seg skuffa i etterkant for at våre unger ikke har vært tilgjengelige for lek. Også blir våre lei seg fordi de egentlig heller ville vært hjemme og lekt med de, men vi visste altså ikke

 

Andre ganger kan de si fra, men så finner de på mange ting under oppholdet som vi/ungene våre ikke inviteres med på. Altså blir spesielt ungene sittende og vente

 

Så inviterer vi til feks bursdag. Da vet vi de er hos foreldrene våre over minst en natt. Hvor mye de er med oss utenom varierer, men våre unger håper alltid på mer enn de få timene bursdagen varer... og venter!

 

Også har vi de gangene hvor ungene flyr sammen som de selv ønsker og mine unger har stjerner i øynene og møkk på klærne

 

Dette er jo selvfølgelig et kommunikasjonsproblem mellom oss voksene! Og jeg har bedt mine barn gjøre annet enn å vente og finner også på annet med de, men de blir uansett skuffa. Bare lurer på om det er vanlig med slik kommunikasjon eller om det er ok og ta det opp og forvente bedring? Type vi kommer til helgen, men ønsker å være med bare foreldrene våre, da hadde aldri våre unger visst de var her en gang. For foreldrene våre virker det å være helt uaktuelt og tenke litt på alle og invitere på felles middag etc. Og jeg forventer jo ikke det hver eneste gang heller altså! Det er bare disse forventningene om å få se de når vi vet de er rett i nærheten som tærer på barna og nå etterhvert også meg 😔

 

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

[Anonym bruker]

Det synes jeg ikke du har noe med egentlig. Var i motsatt situasjon selv, min søsters familie var min mors nabo. Mine barn fikk aldri bestemors oppmerksomhet alene, min søster å hennes barn var der konstant når vi var der. Jeg ble drittlei å dro dit når jeg visste at de skulle bort så vi fikk tid med min mor uten de

 

Anonymous poster hash: 6dca1...0d0

[Anonym bruker]

Det synes jeg ikke du har noe med egentlig. Var i motsatt situasjon selv, min søsters familie var min mors nabo. Mine barn fikk aldri bestemors oppmerksomhet alene, min søster å hennes barn var der konstant når vi var der. Jeg ble drittlei å dro dit når jeg visste at de skulle bort så vi fikk tid med min mor uten de

 

Anonymous poster hash: 6dca1...0d0

Nå synes jeg i grunnen dette handler mer om barna enn deg eller oss voksene egentlig, men ser jo min søster nok er lik deg. Tenk så enklere og si ting klart og hyggelig enn og te seg som ei hurpe

 

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1

[Anonym bruker]

Vi er litt i samme situasjon, jeg og min familie bor langt borte, min søster og hennes bor nær mine foreldre. Hver gang vi er der kommer de. Mine barn får aldri alenetid med mormor og morfar, mens de barna som omtrent bor der (og som tar mye plass) alltid skal være i sentrum. Jeg blir irritert og mine barn blir såre. Dessuten blir det da så trangt hos mine foreldre (som vi er avhengige av å bo hos når vi er der) at vi ikke orker ¨dra så ofte. Og det er trist for alle.

Anonymous poster hash: 18e1c...1b8

[Anonym bruker]

Jeg mener jo fremdeles det må gå ann å ha kommunikasjon på dette, men ser det er vanskelig 😳😔

 

Anonymous poster hash: eda4e...0a1