Nå ønsker jeg egentlig bare å dø

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer, jeg er alene med 2 barn på 10mND og 3 år og får minimalt med avlastning. Jo mannen min bor hos oss men det er det eneste også han bare sover og klager over hvordan livet hans er så dritt siden han måtte flytte fra hjemkommunen sin. Ikke flytter han heller og jeg har ikke orket å ringe politiet for å kaste han ut

Jeg er vanligvis ganske tålmodig men nå har det tippet over for meg og det går utover barna. Jeg vet at jeg trenger en pause men det får jeg ikke da ingen kan ta barna. Så nå har jeg fått suicidale tanker istedet.

 

Så da vet dere det.

Forhåpentligvis går det bedre når minste får barnehageplass.

 

 

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

[Anonym bruker]

Finnes det noe avlastningstilbud i kommunen? Helsestasjonen vet sikkert det! Fortell helsesøster/fastlege hvordan du har det.

 

Har du venner/familie el lign du kan støtte deg på?

 

Høres ut som en grusom situasjon! Klem til deg ❤️

 

 

Anonymous poster hash: 323dd...94a

[Anonym bruker]

Krev at mannen stiller opp for barna sine!

 

Flytt nærmere familie?

Anonymous poster hash: 6abb4...710

[Anonym bruker]

Du må gjøre det slutt. Helt og holdent. Tilslutt flytter han jo...

 

Anonymous poster hash: 09249...e98

[Anonym bruker]

Når barna dine har en far som ikke stiller opp, da må du gjøre det du må for å redde barna dine. Og akkurat nå er det du må å søke hjelp!

 

Ikke tenk, bare gjør! I morgen, etter at du har levert eldste i barnehagen ringer du legen og ber om en akutt-time i morgen!

Og så drar du rett fra barnehagen til politiet og ber om hjelp til å kaste ut mannen. Hvis leiligheten eller huset står i ditt navn kan du få hjelp til å kaste ham ut.

 

Nå må du skaffe deg selv den hjelpen du trenger. Ingen kan erstatte deg. Og det vet du!

 

Så ikke tenk, bare bestem deg - lege og politi i morgen!

 

Klem

Anonymous poster hash: a3ddf...d37

[Anonym bruker]

Jeg forstår din håpløshet.

Det verste er ikke å være alene med ansvaret for ungene, men det at man er sammen med en som ikke hjelper når man trenger det og stiller opp ubetinget.

Da er det faktisk bedre å være alene med alt, ikke ha noen forventninger til noen.

Det er vanskelig uansett om man ikke får avlastning, men det blir nok MYE bedre når minsten får bhgplass. 

Sjekk også frivillige organisasjner som kan hjelpemed avlastning. Spør på helsestasjonen bla.

 

Som over her skriver. med om time hos legen. Du er den viktigste i barnas liv. de kan ikke bli hos en pappa som ikke stiller opp

Anonymous poster hash: 31a5b...dfa

[Anonym bruker]

Takk for god støtte! Jeg skal ringe legen imorgen det har jeg bestemt meg for.

Jeg bor 5min gange fra min far men min mor er død, hadde hun levd hadde nok livet vært ganske mye bedre.

Faren min hjelper så godt han kan, men han er ganske syk selv så han trenger hvile mer enn meg.

Svigerfamilien bor 8 timer unna og bare drikker når de er på besøk.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

[Havhesten]

Kjære deg, det høres ut som om du har det tøft nå! Har du en venn eller et søsken du kan ringe til? Du skal ta følelsen din på alvor og søke hjelp med en gang. Ring også til legen imorgen og få hastetime!

 

Håper du får den hjelpen du trenger og at du får brutt med mannen din. Du må ta vare på deg selv. Barna dine trenger deg lenge ❤️❤️❤️

 

Sender klem

[Anonym bruker]

Takk for god støtte! Jeg skal ringe legen imorgen det har jeg bestemt meg for.

Jeg bor 5min gange fra min far men min mor er død, hadde hun levd hadde nok livet vært ganske mye bedre.

Faren min hjelper så godt han kan, men han er ganske syk selv så han trenger hvile mer enn meg.

Svigerfamilien bor 8 timer unna og bare drikker når de er på besøk.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

 

Oppdater oss i morgen, HI - vi som svarer deg er med deg i tankene, så du har en form for støtte <3

 

Som noen over skrev, ta gjerne kontakt med helsestasjonen også.

 

Nr. 5

 

Anonymous poster hash: a3ddf...d37

[Virre Vips]

Alt kan løses, men ikke alt løser seg av seg selv.

 

Legetime i morgen! Gjør det. Ring rett etter åtte.

Ting kan være vanskelig å si, så om det hjelper så ta en screenshot av hovedinnlegget her og vis til legen. 

 

Har du noen gode venner? Noen som kan stille opp? 

 

Om noen av mine gode venninner hadde slitt som deg så hadde jeg stilt opp, og det selv om jeg kanskje ikke hadde hatt så mye kontakt på mange år. Rekk ut en hånd!

 

<3

[Virre Vips]

Hvordan går det med deg?

[Anonym bruker]

Har vært i akkurat samme situasjon som deg. Nå var ikke mannen min snill mot meg heller. Han nektet å flytte og var der kun for å sove. Husker at jeg ønsket at jeg fikk en sykdom og bare døde... Så føler med deg. ❤ Nå flyttet han ut av huset etterhvert, men tok lang tid. Hadde jeg vist det jeg visste i dag og hatt mer styrke så hadde jeg tatt med meg barna å flyttet lenge før ham flyttet ut.

 

Står huset på deg så få hjelp til å kaste han ut. Og fint at du bestiller time hos lege. Masse lykke til. Og en god klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 9d634...755

[Anonym bruker]

Hvordan går det? Har tenkt på deg i dag ❤️

 

Anonymous poster hash: 323dd...94a

[Anonym bruker]

Jeg har også tenkt på deg i dag, Hi <3

Anonymous poster hash: a3ddf...d37

[Anonym bruker]

Hei

Var hos fastlegen idag og det var en hyggelig samtale:) hun tok meg på alvor og ringte akutteamet på Dps som har gitt meg hastetime imorgen 13.00.

 

Det var litt flaut, og siden jeg jo enda fungerer i hverdagen så kjenner jeg litt på at jeg føler jeg tar timen noen andre trenger mer enn meg.

 

Jeg fikk også råd om å sjekke ut homestarter eller noe sånt, men jeg har jo egentlig noen i familien som ville hjulpet til. Det sitter bare så langt inn å spørre, særlig når mannen er hjemme å sover når jeg trenger hjelp

Hadde jeg vært fysisk syk hadde det vært lettere.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

[Anonym bruker]

Hvis alternativet er å ta livet ditt, er det neppe noen andre som trenger timen mer...

Anonymous poster hash: bb04b...1c4

[Anonym bruker]

Så bra du har kontakten fastlegen! En god start! Nei, det er da ikke flaut i det hele tatt og spørre om hjelp. Ettersom du fungerer greit i hverdagen skal det sikkert mindre til før du er tilbake på beina. Bedre det enn å vente til du har kjørt deg enda lengre ned.

 

Bra 👏🏻

 

Anonymous poster hash: 323dd...94a

[nasse nøffen]

Det er nettopp slike tilfeller som deg DPS akutteamet er for. Det er så bra!!!!!!  Du er reflektert nok til å se at du trenger hjelp, og det er en flott egenskap

 

Nå vil du få hjelp .. Lykke til=)

[Anonym bruker]

Heia deg. Jeg måtte gjøre det samme på mandag. Tøft, men helt nødvendig når man er kommet så langt ned. Lykke til og en stor klem til deg.

 

Anonymous poster hash: a232d...8c1

[Anonym bruker]

Hei

Var hos fastlegen idag og det var en hyggelig samtale:) hun tok meg på alvor og ringte akutteamet på Dps som har gitt meg hastetime imorgen 13.00.

 

Det var litt flaut, og siden jeg jo enda fungerer i hverdagen så kjenner jeg litt på at jeg føler jeg tar timen noen andre trenger mer enn meg.

 

Jeg fikk også råd om å sjekke ut homestarter eller noe sånt, men jeg har jo egentlig noen i familien som ville hjulpet til. Det sitter bare så langt inn å spørre, særlig når mannen er hjemme å sover når jeg trenger hjelp

Hadde jeg vært fysisk syk hadde det vært lettere.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

 

Så bra at du ba om hjelp i dag, Hi! Det krever styrke å be om hjelp, så vær stolt av deg selv - nå er du på vei til å få det bedre

 

Legen din og dps har sammen vurdert at DU trenger oppfølging og at du trenger det NÅ. Og derfor fikk du time allerede i morgen. Om de faglig sett mente du ikke hadde behov for hjelp så hadde du ikke fått det så raskt. Så de har bestemt at nå var det du som trengte så rask hjelp. Du sniker ikke i køen og du tar ikke andres plass. Stol på det

 

Når du får hjelp, ta også opp det at det er så vanskelig å be familie om hjelp, du vil få støtte.

Ikke vær redd for å be om hjelp. Vær bare ærlig om hvordan du har det i hjemmet, at du i prinsipp er alene med en mann som bare gjør alt tyngre for deg og at du må komme deg vekk fra ham. Jeg er helt overbevist om at familien din vil støtte deg om de har noen som helst mulighet til det. Samme med gode venner. Da er du ikke alene lenger.

Du trenger ikke forklare i detaljer hva du har tenkt om hvor tøft du har det psykisk, men du kan fortelle at du har det så vanskelig hjemme at du ikke greier mer og trenger hjelp for å bli kvitt mannen, enten kaste ham ut eller flytte selv.

 

Ta imot all hjelp du kan få, også HomeStart om du kan få det. Det viktigste nå er at du kommer deg ovenpå, og det er ikke nødvendig å slite mer enn du absolutt må. Så ta imot den hjelpen du kan få.

 

Vær stolt for at du tok ansvar for livet ditt i dag, Hi - masse lykke til videre

Lykke til med timen i morgen også

 

Anonymous poster hash: a3ddf...d37

[Anonym bruker]

Hahaha da var jeg på Dps akutteam. Det gikk som forventet, og jeg føler jeg tok plassen til noen andre.

 

Jeg er ikke så deprimert, bare sliten som er vanlig når man har barn. Jeg må bare spørre om hjelp fra familie så ordner alt seg. Woho!

 

Fikk i oppgave å spørre familien om hjelp, så det skal jeg ha gjort til neste uke.

 

Føler litt ekstra på å ta livet mitt på trass... Men jeg er ikke så tragisk, bare nesten.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

[Anonym bruker]

 

Så bra at du ba om hjelp i dag, Hi! Det krever styrke å be om hjelp, så vær stolt av deg selv - nå er du på vei til å få det bedre

 

Legen din og dps har sammen vurdert at DU trenger oppfølging og at du trenger det NÅ. Og derfor fikk du time allerede i morgen. Om de faglig sett mente du ikke hadde behov for hjelp så hadde du ikke fått det så raskt. Så de har bestemt at nå var det du som trengte så rask hjelp. Du sniker ikke i køen og du tar ikke andres plass. Stol på det

 

Når du får hjelp, ta også opp det at det er så vanskelig å be familie om hjelp, du vil få støtte.

Ikke vær redd for å be om hjelp. Vær bare ærlig om hvordan du har det i hjemmet, at du i prinsipp er alene med en mann som bare gjør alt tyngre for deg og at du må komme deg vekk fra ham. Jeg er helt overbevist om at familien din vil støtte deg om de har noen som helst mulighet til det. Samme med gode venner. Da er du ikke alene lenger.

Du trenger ikke forklare i detaljer hva du har tenkt om hvor tøft du har det psykisk, men du kan fortelle at du har det så vanskelig hjemme at du ikke greier mer og trenger hjelp for å bli kvitt mannen, enten kaste ham ut eller flytte selv.

 

Ta imot all hjelp du kan få, også HomeStart om du kan få det. Det viktigste nå er at du kommer deg ovenpå, og det er ikke nødvendig å slite mer enn du absolutt må. Så ta imot den hjelpen du kan få.

 

Vær stolt for at du tok ansvar for livet ditt i dag, Hi - masse lykke til videre

Lykke til med timen i morgen også

 

Anonymous poster hash: a3ddf...d37

Takk for et hyggelig svar:)

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

[Anonym bruker]

Hahaha da var jeg på Dps akutteam. Det gikk som forventet, og jeg føler jeg tok plassen til noen andre.

 

Jeg er ikke så deprimert, bare sliten som er vanlig når man har barn. Jeg må bare spørre om hjelp fra familie så ordner alt seg. Woho!

 

Fikk i oppgave å spørre familien om hjelp, så det skal jeg ha gjort til neste uke.

 

Føler litt ekstra på å ta livet mitt på trass... Men jeg er ikke så tragisk, bare nesten.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f676a...cbe

 

Jeg vil tro du kanskje er en person som greier det meste, nesten uansett? Da er det ikke alltid fagpersonene greier å se hvor ille du egentlig har det. Greide du å uttrykke hvor ille du har det, eller var du litt "flink pike" fordi du følte at du egentlig ikke fortjener den plassen du fikk?

Mener ikke disse spørsmålene provoserende på noen måte, bare i god mening fordi jeg vet at det er en "felle" man kan gå i. JEg vet ikke om det gjelder deg, bare tenk gjennom det, siden du føler at de kanskje ikke forstod hvordan du faktisk har det.

 

Vær også veldig åpen på det at du må få hjelp til du har fått ut mannen din og i tiden etter. Jeg er overbevist om at det å bo med ham er en stor del av problemet ditt. Blir du kvitt ham så er jeg sikker på at du vil få mer overskudd fordi forholdet deres nå er så dårlig.

 

Men vær åpen med behandleren, ikke pynt på noe av følelsene dine, ikke vær "flink pike", vær dønn ærlig. Om du er så sliten at du blir suicidal så kvalifiserer du definitivt for den plassen på dps. Så vær dønn ærlig med dem, tør å vise følelsene dine der.

 

Klem

 

 

Anonymous poster hash: a3ddf...d37

[Admin]

Enig med personen over her! Jeg har også driti meg ut flere ganger på å være "flink" pike, og når jeg da i tillegg fikk påpass fra NAV for å være for selvgående ble det enda verre. Såklart, jeg er sta, fordi jeg vil ikke at ting skal gå dritt, men da får man heller ikke hjelp, og det er heller ikke bra!