Er du en sterk kvinne ?

[Anonym bruker]

Ønsker å opprette et innlegg der vi kan støtte hverandre som kvinner, jeg tenker det er nok av mobbing i verden og tøft nok å være en kvinne.. så jeg er litt nysjerrig på hvordan du tenker på hva det betyr å være en sterk kvinne ? Si noen fine ting om deg selv og hva det betyr å være en kvinne i verden i dag ?

 

si hva du mener det betyr å være en sterk kvinne, og si litt om hvorfor du er flott og sterk på din måte

 

Anonymous poster hash: d6b89...327

[Anonym bruker]

så fint initiativ! 

jeg er ofte en slik som stiller meg bakerst i køa, og setter andre forran meg selv. dette er ikke fordi jeg er svak eller ser meg selv som mindre viktig, men fordi jeg er trygg på meg selv, tolmodig og vet at jeg ikke trenger å være den som river til meg først eller får mest. 

 

jeg er en selvstendig, selvsikker og tilbaketrukken kvinne. jeg er ikke i fysisk toppform, med mine 20kg for mye, men jeg er likevel stolt av kroppen min, og vet at den er fantastisk på mange måter. den spiller ikke alltid på lag, med opptjente skavanker på innsiden og utsiden, men den har laget 3 flotte barn, den utstråler tydeligvis noe attraktivt til tross for å ikke i det heletatt passe ideal-bildet, men jeg får fine kompelimenter og da jeg var singel hadde jeg muligheter nok til å takke både ja og nei til tilbud fra potensielle partnere. jeg er intelligent, med god logisk sans og varierte interesser og kunnskapsfelt. Jeg er god til å se løsninger og ordner både praktiske ting som montering, snekring og skifting av dekk. jeg er en god mor for mine barn, selv om jeg stiller krav til dem, jeg er omsorgsfull, tilstede og engasjert i deres oppvekst og liv. om en spør min mann så er jeg nok både sur, streng og vanskelig til tider, og det vil nok barna stille seg bak også! 

 

jeg er ikke perfekt(laaangt i fra), men jeg er absolutt bra nok sånn "all over" og super når det gjelder spesielle ting!

Anonymous poster hash: 65b75...912

[Twintipp og himmelblå]

Jeg vil si det.

For meg definerer jeg det fordi jeg er selvstendig, målbevisst og sta! Selvstendig fordi jeg har måtte bli det, målbevisst av natur og sta som en konsekvens av at jeg er målbevisst.

Tross alvorlig sykdom har jeg fullført ordinært skoleforløp, kjempet meg tilbake til livet fordi jeg er sta. Jeg gikk halvveis i koma til hver eneste undersøkelse på riksen med portøren og en tom seng ved siden av meg fordi jeg mente det ville være bra for meg.

Jeg har heldigvis mye kapasitet også fordi jeg er egen.

Gir masse til de rundt meg og tenker på hva jeg kan gjøre for å bidra og være en ressurs for andre.

 

Definitivt har jeg mine feil, men jeg tenker ofte over motivene for handlingene mine og forsøker å bruke som en rettesnor at det skal gjøres med uselviske hensikter.

 

Prøver også å leve etter at det ikke finnes problemer, mer hinder hvor utveiene er mange.

 

I tillegg ivaretar jeg også meg selv, og nyter venninne og frikvelder:-)

Lever ikke alltid etter bruksanvisningen, og kanskje ikke helt A4, er nok litt sprø, men lever godt med det:)

[Anonym bruker]

Jeg klarer nesten alltid å vinkle utfordringer over på noe positivt.

 

Da jeg strøk på eksamen for 2.gang og fikk endret studieprogresjon ble jeg veldig nedbrutt, men selv om jeg hadde mest lyst å legge meg i fosterstilling og fortsette å grine så tok jeg ei intervalløkt på mølla. Jeg gråt så jeg skalv i forkant. Med samboer som "tilskuer", men jeg ser på det som en styrke å tørre å vise sårbare sider av seg selv. Jeg tør å vise sårbare sider ovenfor venner og familie.

 

Jeg er en god mor for min datter. Jeg får fram den lekne siden av meg selv sammen med henne og jeg legger mye energi i å lage all mat fra bunnen, av ren glede. Jeg er flink å lage mat og det går sjelden uker eller måneder mellom at jeg prøver noe nytt.

 

Jeg har evne til å be andre mennesker om hjelp og skammer meg ikke over det. Sammen er vi sterke og en kan ikke klare alt alene, tenker jeg.

 

Jeg går mime egne veier og er nok ulik mange på en del områder, eks i matveien, men jeg er ikke redd for å skille meg ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: bcbf3...c07

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sterk utad, knekkes lett av motgang og blir lammet av negative folk og holdninger. Jeg har blitt mobbet og fryst ut, fordi andre (spesielt andre kvinner) liker å utnytte dette ved meg. De føler seg sterkere selv da.

 

Likevel gir jeg aldri opp for mine barn og min samboer. Har kuttet ut de menneskene i livet som behandlet meg dårlig. Vet at jeg stadig må jobbe for å bli ei mer selvsikker kvinne, med egne meninger. Jeg trener slik at jeg er i kjempegod form, sånn at jeg har overskudd til alt. Jeg skaper et varmt og koselig hjem, fullt av bøker og god mat. Jobber i full stilling, for å kunne ta med barna på spennende ferier. Jeg lever for familien min.

 

Ikke akkurat ei sterk kvinne i manges øyne, men utifra mine forutsetninger, kan jeg ikke gjøre mer.

 

Anonymous poster hash: d3516...274

[Anonym bruker]

Jeg blir nok sett på som en sterk kvinne av mange, ja. Kan være veldig direkte, på godt og vondt. På jobb har jeg fått svi for det opp igjennom årene, men har etter hvert lært meg å pakke ting litt inn. Sier aldri noe personlig, altså, men liker ikke å gå rundt grøten, så når det gjelder faglige ting går jeg rett på. Utrolig mange folk som forventer å bli behandlet med silkehansker og bomull

 

Blant venninner er jeg også ansett som sterk. Har alltid vært selvstendig, fikser det meste både praktisk, økonomisk og følelsesmessig. Barna mine har også en omsorgsfull og tydelig mor, noe som fører til at de er nært knyttet til meg, mye nærere enn til far. Det er i forhold til far at jeg er svak. Han er ekspert til å lage dårlig stemning, jeg hater dårlig stemning så jeg går ofte litt på nåler og føyer meg mye mer enn jeg burde gjort. Har i det siste begynt å stå litt mer opp for meg selv der også, og det kjennes godt.

Anonymous poster hash: 0e37f...f64

[Anonym bruker]

Sterke kvinner trykker ikkje på ANONYM knappen.

Anonymous poster hash: cfd52...df2

[Anonym bruker]

Jeg er sterk.

Jeg er alene med to barn. Var igjennom noen år med fysisk og psykisk mishandling før faren deres flyttet ut. Jeg har vært helt der hvor jeg ikke lengre visste hva som var virkelighet og hva som var løgn, alle referansepunkter var borte. Men selv da hadde jeg en liten stemme i meg som sa "Stopp, dette er feil! Hold fast i den du er og det du vil stå for". Og her står jeg. Alene om alt, med en økonomi som dårlig hår rundt, men jeg står! Jeg bodd på sykehuset med veldig syk baby over lang tid, jeg har vært igjennom konflikt på jobben osv. Jeg vet hva jeg står for og at jeg kan greie meg selv.

Udefra ser jeg vel ikke ut som en vinner. Litt overvektig og stresset dame i billige lett utvaskete klær som ikke har vært hos frisøren på mange år. Men på innsiden er jeg sterk.

 

Anonymous poster hash: fd121...e40

[Giss]

 

Sterke kvinner trykker ikkje på ANONYM knappen.

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

Jo, om det man skriver er så personlig at man ikke ønsker at alle naboene får det med seg, eller om det involverer andre - som f eks barna - som ikke har noe valg i at dette blir brettet ut over nettet.

Å bruke Anonymknappen har sammenheng med å passe på seg selv og dem man er glad i i denne sammenhengen. Jeg ser ingen her som har skrevet stygt til de andre og derfor ønsker å skjule seg.

[Anonym bruker]

Jo, om det man skriver er så personlig at man ikke ønsker at alle naboene får det med seg, eller om det involverer andre - som f eks barna - som ikke har noe valg i at dette blir brettet ut over nettet.

Å bruke Anonymknappen har sammenheng med å passe på seg selv og dem man er glad i i denne sammenhengen. Jeg ser ingen her som har skrevet stygt til de andre og derfor ønsker å skjule seg.

 

OK Da kjenner du dei bak NICKA. 

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

[Anonym bruker]

Jeg mener selv jeg er en sterk kvinne, men det siste halve året har fått meg til å lure da jeg møtte veggen med et brak. Jeg har ei jente på 8 år som jeg har vært alene med siden var ett. Hennes far har samvær, men han er diagnotisert som psykopat (ikke av meg, men av helsevesenet) og hverdagen består av å skjerme vår datter så godt som mulig. I tillegg får jeg jevnlig en krakilsk eksmann på døra hvor drapstrussler hagler og han bruker både psykisk og fysisk vold mot meg jevnlig. Det har vært tre rettsaker hvor jeg har prøvd å få ned samværet, og det har jeg klart men fortsatt har han litt samvær og det skader jenta. I tillegg til dette har jeg en leddsykdom som gjør at jeg er mye syk, men jeg er flink til å bite tenna sammen og stå på til tross for store smerter. For ni år siden startet jeg min egen bedrift som jeg solgte i sommer med stor fortjeneste så jeg har sikret både min datter og meg økonomisk resten av livet.

Som dere kanskje forstår har jeg oppnådd mye og stått med rak rygg når livet var utfordrende av en annen verden, men jeg har begynt å tvile på min egen verdi etter at jeg møtte veggen og ikke klarer å gjøre alt jeg klarte å gjøre før. Jeg har et stort hus og en stor hage, og jeg føler det er et nederlag å betale noen til å vaske det slik at jeg skal kunne bruke kreftene mine på lystbetonte ting slik at jeg får bukt med utbrenthet diagnosen min. Jeg være stolt over at jeg har vært og er en god mor som gjør alt jeg kan for å trygge barnet mitt, og jeg burde være stolt av meg selv til tross for at det har blitt for mye, men jeg er det ikke og sliter med troen på meg selv for øyeblikket.

Anonymous poster hash: 89768...39d

[Giss]

 

OK Da kjenner du dei bak NICKA.

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

Nei. Det er bare vanlig resonnement når man leser det som skrives.

[Anonym bruker]

Ja jeg er sterk. Jeg er den som tåler alt, den som alle lener seg på, den som peker ut retning og passer på at alle er med.

 

Jeg har alltid vært den som står opp for de svake, ingen tør gjøre meg noe. Jeg er god på å håndtere andre mennesker, både de sinte, de vrange og de som ikke vil være med. Jeg er den som samler menneskene.

 

Det er lenge siden jeg forsonte meg med denne rollen. Det er litt ensomt og litt slitsomt. Men det er jo den jeg er.

 

Anonymous poster hash: 7b6ff...c61

[Anonym bruker]

Nei. Det er bare vanlig resonnement når man leser det som skrives.

 

 

Sterke kvinner skjuler seg ikkje. Falske kvinner heiter det.

 

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

[Giss]

 

Sterke kvinner skjuler seg ikkje. Falske kvinner heiter det.

 

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

Om det nå hadde vært snakk om at folk brukte anonymiteten til å skjule seg bak pga handlinger/utsagn de ellers ikke ville stå ved da kunne man begynne å tenke som du. Men i dette tilfelle er det jo bare almindelige fornuft og nettvett.

Jeg ser ellers at du selv er anonym...

[Magia]

Jeg mener selv jeg er en sterk kvinne, men det siste halve året har fått meg til å lure da jeg møtte veggen med et brak. Jeg har ei jente på 8 år som jeg har vært alene med siden var ett. Hennes far har samvær, men han er diagnotisert som psykopat (ikke av meg, men av helsevesenet) og hverdagen består av å skjerme vår datter så godt som mulig. I tillegg får jeg jevnlig en krakilsk eksmann på døra hvor drapstrussler hagler og han bruker både psykisk og fysisk vold mot meg jevnlig. Det har vært tre rettsaker hvor jeg har prøvd å få ned samværet, og det har jeg klart men fortsatt har han litt samvær og det skader jenta. I tillegg til dette har jeg en leddsykdom som gjør at jeg er mye syk, men jeg er flink til å bite tenna sammen og stå på til tross for store smerter. For ni år siden startet jeg min egen bedrift som jeg solgte i sommer med stor fortjeneste så jeg har sikret både min datter og meg økonomisk resten av livet.Som dere kanskje forstår har jeg oppnådd mye og stått med rak rygg når livet var utfordrende av en annen verden, men jeg har begynt å tvile på min egen verdi etter at jeg møtte veggen og ikke klarer å gjøre alt jeg klarte å gjøre før. Jeg har et stort hus og en stor hage, og jeg føler det er et nederlag å betale noen til å vaske det slik at jeg skal kunne bruke kreftene mine på lystbetonte ting slik at jeg får bukt med utbrenthet diagnosen min. Jeg være stolt over at jeg har vært og er en god mor som gjør alt jeg kan for å trygge barnet mitt, og jeg burde være stolt av meg selv til tross for at det har blitt for mye, men jeg er det ikke og sliter med troen på meg selv for øyeblikket. Anonymous poster hash: 89768...39d

Huff, så vondt. Se på alt du får til og alt du er! Det er helt menneskelig å også kjenne på at livet er hardt og reagere på det. Klem til deg <3

[Anonym bruker]

 

Sterke kvinner trykker ikkje på ANONYM knappen.

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

Enig!!! Mortilfem, tuppelura og hateralle, STÅ FREM MED NICK SÅ VI VET HVEM DERE ER!

Umulig å forholde seg til innlegg her inne når folk er anonyme asså!!!

 

 

Anonymous poster hash: e12c7...e41

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Ja, jeg ser på meg selv som sterk.

Jeg ble selvstendig som 5-åring og har forsåvidt aldri hatt en ordentlig barndom.

Takket være min stahet har jeg kommet godt ut av det i voksen alder.

Til tross for noen knekker opp igjenom har jeg pushet meg selv til å aldri gi opp, for der lovet jeg meg selv som barn.

Jeg går mine egne veier og tørr å være meg selv. Jeg sier det jeg mener og står for det.

Jeg er den du vet stiller opp, som tar kampen du ikke tørr å ta.

Jeg er en mor som barna vet nøyaktig hvor de har, jeg er streng med masse omsorg og kjærlighet.

 

Til tross for min sterkhet så er jeg langt fra perfekt altså

[Syngensang]

 

Sterke kvinner trykker ikkje på ANONYM knappen.

 

Anonymous poster hash: cfd52...df2

Sa Anonym bruker... Folk vil ikkje bli gjenkjent veit du!!!

 

Men eg kan glede deg med at eg er ei sterk kvinne utan anonymknappen, eg tek dei fleste i handbak og opnar alle syltetøyglas sjølv. Eg skifter dekk på bilen min og eg bær ungane mine på både 15 og 20 kg (det tyder jo på at eg nok er litt svak når det gjeld bedande barneauge som så gjerne vil bli borne, men likevel)

Ellers er eg nok sterk psykisk og, men meir detaljar vil eg ikkje ut med utan anonymknappen.

[Syngensang]

Enig!!! Mortilfem, tuppelura og hateralle, STÅ FREM MED NICK SÅ VI VET HVEM DERE ER!

Umulig å forholde seg til innlegg her inne når folk er anonyme asså!!!

 

 

Anonymous poster hash: e12c7...e41

Det er no vel litt av vitsen med eit anonymform vil eg tru? At ein kan vere anonym altså...