Noen her med lipødem?

[Anonym bruker]

Jeg har nylig funnet ut at jeg har lipødem, og er desperat etter å finne ut hvordan jeg skal håndtere dette på best mulig måte. Forhindre at det forværrer seg.

Finns det noen her som har erfaringer de vil dele med meg?

 

Anonymous poster hash: 6fcca...83e

[Frøken_fjong]

Nettopp sett på NRK 3 eller? 😉

[Anonym bruker]

Nettopp sett på NRK 3 eller? 😉

Ha ha, ja, men det var ikke der jeg fikk diagnosen min 😉 Bare kom på at det kanskje var noen fler dibbere som sliter med dette.

 

Anonymous poster hash: 6fcca...83e

[Anonym bruker]

Det skrives utrolig mye om trening og kosthold. Spis sunt, helst nesten null kalorier så det vil isåfall bety vegan.

Tren det du kan med kroppen din.

 

Det jeg har opplevd er at trening ikke har noe å si. Men kontroll på kostholdet er viktig for å ikke legge på deg.

Men det er forskjellige typer lipødem og hva de trigges av, når startet ditt?

 

De gangene jeg har vært gravid har jeg gått opp 30 kg, men har likevel gått ned til min vanlige "lipødem"størrelse etterpå. Andre har est ut i lipødemet som gravid og klarer ikke bli kvitt kiloene etterpå naturligvis.

 

Jeg fikk det som 13 åring, så pubertetshormonene var min bane.

 

Jeg har tatt fettsuging. Fantastisk opplevelse. Men tenk deg å klemme flat en Jarlsbergost..umulig at den blir like flat overalt..så man blir bulkete og med saggy hud.

Men man eser sakte ut igjen, alle syke fettceller blir ikke fjernet, og hvem lever anorektisk konstant hele livet? Vel, jeg har nesten gjort det(!!) men likevel hjelper det ikke..

 

Har ikke så mye positivt å si til deg

 

Anonymous poster hash: 085b4...1e4

[Anonym bruker]

Det skrives utrolig mye om trening og kosthold. Spis sunt, helst nesten null kalorier så det vil isåfall bety vegan.

Tren det du kan med kroppen din.

 

Det jeg har opplevd er at trening ikke har noe å si. Men kontroll på kostholdet er viktig for å ikke legge på deg.

Men det er forskjellige typer lipødem og hva de trigges av, når startet ditt?

 

De gangene jeg har vært gravid har jeg gått opp 30 kg, men har likevel gått ned til min vanlige "lipødem"størrelse etterpå. Andre har est ut i lipødemet som gravid og klarer ikke bli kvitt kiloene etterpå naturligvis.

 

Jeg fikk det som 13 åring, så pubertetshormonene var min bane.

 

Jeg har tatt fettsuging. Fantastisk opplevelse. Men tenk deg å klemme flat en Jarlsbergost..umulig at den blir like flat overalt..så man blir bulkete og med saggy hud.

Men man eser sakte ut igjen, alle syke fettceller blir ikke fjernet, og hvem lever anorektisk konstant hele livet? Vel, jeg har nesten gjort det(!!) men likevel hjelper det ikke..

 

Har ikke så mye positivt å si til deg

 

Anonymous poster hash: 085b4...1e4

Takk for fint svar!

Det startet med puberteten, uten at jeg visste det selvfølgelig. Lett og se det i etterkant! Jeg har alltid (etter at jeg begynte å ese ut) prøvd meg på en eller annen diett og har vel egentlig ødelagt forbrenningsaparatet mitt. Ja, jeg går ned fort rundt livet hvis jeg går på diett, men lårene og spesielt leggene blir aldri mindre. På ungdomsskolen ble jeg erta en del for at jeg hadde så store legger.

Nå som jeg er voksen og har vært gjennom et par svangerskap har det bare blitt værre. Har veldig stygge ben - med veldig mange åreknuter på toppen av alt fettet. Har ikke troa på at beina skal bli mindre noen gang. Er aktiv, og går så mye som overhodet mulig. Og det hjelper mot tyngdefølelsen (?) og press i beina, men ikke på størrelse eller fasong.

Fettsuging har jeg ikke økonomi til så det er ikke noe å vurdere en gang.

 

Skjønner at dette er noe jeg bare må leve med, og krysse fingrene for at det ikke blir så mye værre. Den største jobben for min del er kanskje å klare å leve med disse beina (som jeg forakter så intenst). Har en plan om å psyke meg opp til å ta med barna i svømmehallen. Gleder meg skikkelig til at alle skal få se hva jeg prøver å skjule :-(

 

PS: det er et sant helvete å finne bukser!

 

Anonymous poster hash: 6fcca...83e

[Anonym bruker]

Takk for fint svar!

Det startet med puberteten, uten at jeg visste det selvfølgelig. Lett og se det i etterkant! Jeg har alltid (etter at jeg begynte å ese ut) prøvd meg på en eller annen diett og har vel egentlig ødelagt forbrenningsaparatet mitt. Ja, jeg går ned fort rundt livet hvis jeg går på diett, men lårene og spesielt leggene blir aldri mindre. På ungdomsskolen ble jeg erta en del for at jeg hadde så store legger.

Nå som jeg er voksen og har vært gjennom et par svangerskap har det bare blitt værre. Har veldig stygge ben - med veldig mange åreknuter på toppen av alt fettet. Har ikke troa på at beina skal bli mindre noen gang. Er aktiv, og går så mye som overhodet mulig. Og det hjelper mot tyngdefølelsen (?) og press i beina, men ikke på størrelse eller fasong.

Fettsuging har jeg ikke økonomi til så det er ikke noe å vurdere en gang.

 

Skjønner at dette er noe jeg bare må leve med, og krysse fingrene for at det ikke blir så mye værre. Den største jobben for min del er kanskje å klare å leve med disse beina (som jeg forakter så intenst). Har en plan om å psyke meg opp til å ta med barna i svømmehallen. Gleder meg skikkelig til at alle skal få se hva jeg prøver å skjule :-(

 

PS: det er et sant helvete å finne bukser!

 

Anonymous poster hash: 6fcca...83e

Jeg tror ikke du har ødelagt forbrenningen din! Du går jo ned? Bare på de plassene du ikke vil.. Sånn er det med meg også, har max 0,5 cm fett på ribbena, men 4-6 cm på lår.

Noen har økning ved overvekt. Tenk deg hvis en går opp 20 kg. Så slanker man seg, og så klarer en bare gå ned 15. De resterende 5 kg er lipødemfett som er UMULIG å slanke vekk. Ikke rart folk tror forbrenningen er ødelagt! Men den er jo ikke det!

 

Cellulitter er aller mildeste form, så de fleste damer har en liten andel lipødemfett. Men de fleste har ikke den hormonfeilen som gjør at lymfesystemet plutselig løper løpsk.

 

Det som er synd er at folk generelt(meg selv også til tider!) tenker det er så enkelt å slanke seg. Og forsåvidt, for meg er det helt greit, helt ned til "standard" lipødem som jeg aldri kan slanke vekk.

Mange damer spiser supersunt og går likevel ikke ned, og da er de enorme i størrelse også. Lett å tro de har spist på seg 150 kg eller mer, men det trenger de ikke å ha gjort. De har bare er verre type lipødem enn meg.

 

Greia med meg iallefall er at jeg overhodet ikke inntok mer mat i den perioden jeg este ut, heller motsatt. Livredd for å bli tykk som jeg var så spiste jeg mindre enn normalt. Jeg trente i tillegg i flere fysiske idretter. Likevel este lår, rumpe og legger ut. Totalt umulig å stoppe det som skjedde. Tro det den som kan!

 

Bukser er grusomt

 

Anonymous poster hash: 085b4...1e4

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du har ødelagt forbrenningen din! Du går jo ned? Bare på de plassene du ikke vil.. Sånn er det med meg også, har max 0,5 cm fett på ribbena, men 4-6 cm på lår.

Noen har økning ved overvekt. Tenk deg hvis en går opp 20 kg. Så slanker man seg, og så klarer en bare gå ned 15. De resterende 5 kg er lipødemfett som er UMULIG å slanke vekk. Ikke rart folk tror forbrenningen er ødelagt! Men den er jo ikke det!

 

Cellulitter er aller mildeste form, så de fleste damer har en liten andel lipødemfett. Men de fleste har ikke den hormonfeilen som gjør at lymfesystemet plutselig løper løpsk.

 

Det som er synd er at folk generelt(meg selv også til tider!) tenker det er så enkelt å slanke seg. Og forsåvidt, for meg er det helt greit, helt ned til "standard" lipødem som jeg aldri kan slanke vekk.

Mange damer spiser supersunt og går likevel ikke ned, og da er de enorme i størrelse også. Lett å tro de har spist på seg 150 kg eller mer, men det trenger de ikke å ha gjort. De har bare er verre type lipødem enn meg.

 

Greia med meg iallefall er at jeg overhodet ikke inntok mer mat i den perioden jeg este ut, heller motsatt. Livredd for å bli tykk som jeg var så spiste jeg mindre enn normalt. Jeg trente i tillegg i flere fysiske idretter. Likevel este lår, rumpe og legger ut. Totalt umulig å stoppe det som skjedde. Tro det den som kan!

 

Bukser er grusomt

 

Anonymous poster hash: 085b4...1e4

Ja, du har ho rett i det. Jeg kan i grunn lett gå ned på overkroppen. Men midjen er smal, så det er ikke egentlig et poeng i å gå ned i vekt på overkroppen. Men fra hoftene og ned forsvinner ingenting lengre. Og det har blitt myyye værre etter jeg fikk barn.

 

Men så lenge kroppen virker som den skal, helsa er god og jeg kan bevege meg slik jeg vil, så må jeg lære meg til å ikke tenke så nedsettende om meg selv.

 

Anonymous poster hash: 6fcca...83e