Har tusen ting å gjøre - samboer har ingenting....

[Anonym bruker]

Jeg har masse jeg fyller dagene mine med - jobb, hobbyer, diverse "papirarbeid" som jeg må ta, jeg planlegger konstant en "slitsom" uke mtp middagsplaner, innkjøp av gaver til bursdager og jul (sesongpreget), undersøker diverse ting for mine barn (fritidsaktiviteter, "utvikling" mm) - og har hendene fulle. Jeg hater å sette meg ned ved tv'n om kvelden og sitter heller gjerne foran pc'n (i stua dog) og jobber med tingene mine. Har alltid noe jeg skulle ha gjort og har lister som jeg krysser av på hele tiden, samtidig som jeg legger til nye ting.

 

Min (nyinnflyttede) samboer har ingenting. Han er på jobb, kommer hjem og etter middag/på kvelden så gjør han ikke noe spesielt annet enn å spille mobilspill, se på tv, lese bok. Han har nettopp flyttet inn (en måneds tid siden) og siste uka har vi snakket om denne "forskjellen". 

 

Dvs. når han kom innom et par dager i uka før, så gjorde vi ikke noe spesielt egentlig men da tilbragte jeg mer tid ved siden av han på kvelden. Nå føler han at han ikke får nok, at jeg ikke ser han, at jeg alltid gjør andre ting. Jeg lukker meg jo ikke inn på et rom og er tilgjengelig for småprating - MEN, jeg tror han setter pris på at jeg sitter på sofaen med han. 

 

Jeg kan godt gjøre det innimellom, men som nevnt så har jeg så mye småplukk jeg må gjøre at jeg føler det litt bortkastet å sitte i sofaen foran tv'n og se på et eller annet dårlig program.

 

Merker nå at jeg har gått fra et singelliv til et liv hvor noen har lyst til å bestemme hva jeg skal gjøre med kveldene mine (selv om han selvsagt ikke VIL bestemme dette, det bare føles sånn)...og jeg kveles av det.

 

Begynner å bli redd for at jeg ikke klarer å leve MED noen, da denne kvelningsfornemmelsen sliter på meg. Siden han ikke har noe å gjøre på kvelden, så tror jeg han venter seg litt at jeg skal være der. Men han er ikke en pratsom fyr, så det er mest det å ha den fysiske kontakten, sitte ved siden av hverandre osv. Men han legger ikke spesielt opp til en hyggelig kveld, tror han kvier seg litt for å "kreve" dette samværet han ønsker på kvelden men han har sagt at han savner dette.

 

Før når han kom innom så gjorde han dette i forhold til seg selv og egne gjøremål (ofte barna hans). Det var helt greit for meg, litt slitsomt fordi det hele tiden var han som bestemte og jeg som la til rette, men jeg fant ut at det sannsynligvis var det greieste for han - og at det gikk greit for meg.

 

Nå føler jeg at han har flyttet hit og at han ubevisst har skjøvet "ansvaret" for en hyggelig kveld over på meg. Vet at når han bodde hos seg så kjedet han seg veldig på kvelden, og jeg er litt redd for at han ventet seg at jeg skulle "underholde" han når han flyttet hit og at han faktiske ikke ser dette selv. Vi har snakket om dette og jeg har også nevnt at det kunne vært fint for han å finne seg en hobby, fordype seg i et prosjekt, lære noe nytt eller noe.

 

Han har alltid små planer om å gjøre ditt og datt, f.eks har han snakket om å starte med svømming som trening - men han gjør aldri noe med det. Tror han er litt sånn "jeg vil, jeg vil....men jeg orker ikke å gjøre noe med det". 

 

Men jeg har en så generell følelse at han setter mye lit til meg og at jeg "tar meg av" at han kjeder seg - dette er veldig vanskelig å si til han så jeg har ikke nevnt dette spesifikt. Det er bare følelsen jeg får noen ganger. At han ikke tar tak i ting selv.

 

Noen råd til hvordan vi skal løse dette....jeg føler ofte at han holder tilbake på så mye fordi han er redd for å få nei. Alle de egenskapene som jeg har fått meg/lært meg til i løpet av den perioden jeg var singel (ta tak i min egen lykke, være aktiv, være engasjert for min egen del og ikke sitte å vente på at andre skal ringe meg eller gjøre noe for meg osv) føler jeg at han ikke har lært seg ennå.

 

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[sug lut]

Flytt ham ut igjen. Hvis det funker bedre som særbo er det ingen grunn til å tvinge fram livsmønstre som ingen av dere vil være helt fornøyde med.

[Anonym bruker]

Snakket dere ikke sammen om felles forventninger før han flyttet inn?  

At du liker å ha masse prosjekter gående mens han liker å sitte på sofaen og slappe av er jo en stor forskjell. 

Men jeg får inntrykk av at han ikke gjør noe!!  Sett dere ned og snakk sammen.  Lag en ukeplan.  Bli f.eks. enig om at dere lager middag annenhver dag, du og han storhandler annenhver fredag, den som ikke storhandler tar storrengjøring hjemme osv.  

Kanskje har han ikke tenkt på hvordan dere skal organisere hverdagen, kanskje er han lat.  Men det vet du ikke før dere har snakket om det.  

Anonymous poster hash: 7465e...9b8

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde blitt litt kvalt av lister, gjøremål, gavestyr og ståhei. Krysse av på listene og gode greier... Er du seriøs?

 

Anonymous poster hash: c91a0...08d

[Anonym bruker]

Flytt ham ut igjen. Hvis det funker bedre som særbo er det ingen grunn til å tvinge fram livsmønstre som ingen av dere vil være helt fornøyde med.

Hi

Føler det blir litt drastisk etter en måned. Han solgte billig unna endel av møblene sine og jeg synes det er sleipt og uggent av meg å flytte han ut så kjapt. Heller finne en annen løsning på dette.

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[Anonym bruker]

Han er sentrum av alt, høres det ut til? Hvorfor kommer han ikke bort til deg mens du sitter på dataen og stryker deg over skulderen, gir deg en klem, kysser deg på kinnet eller noe? Hvisker at han er glad i deg, stolt over deg, at han synes du er flink?

Hvorfor er det du som skal ofre for han, ikke han som skal ofre for din skyld?

 

Hvorfor er mannen alltid sentrum? Alltid.

Anonymous poster hash: 6f735...15d

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde blitt litt kvalt av lister, gjøremål, gavestyr og ståhei. Krysse av på listene og gode greier... Er du seriøs?

 

Anonymous poster hash: c91a0...08d

Hi

Alle fungerer vi vel forskjellig - dette er min organisering i en travel hverdag Hvis ikke går det ad dundas her....men ja, det handler om kontroll. 

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[sug lut]

 

Hi

Føler det blir litt drastisk etter en måned. Han solgte billig unna endel av møblene sine og jeg synes det er sleipt og uggent av meg å flytte han ut så kjapt. Heller finne en annen løsning på dette.

 

Anonymous poster hash: bd289...633

 

Tja, bedre å ta ondet ved rota enn å finne en løsning der dere begge høvler av deler av dere selv for å få det til.

[Anonym bruker]

HiAlle fungerer vi vel forskjellig - dette er min organisering i en travel hverdag Hvis ikke går det ad dundas her....men ja, det handler om kontroll.  Anonymous poster hash: bd289...633

Ok. Ett skritt nærmere. Ønsker du at han også skal ha/ta kontroll? At dere begge har kontroll hjemme, på gjøremålene, gavene, listene etc.? Eller plager det deg at han 'forstyrrer' din kontrollsone med sitt nærvær? En hobby ville kanskje fått ham ut av huset mens du sitter ved datamaskinen og listene dine.

Hva er hva? Hva ønsker du? For deg, ham og hele familien?

 

Anonymous poster hash: c91a0...08d

[Anonym bruker]

 

Han er sentrum av alt, høres det ut til? Hvorfor kommer han ikke bort til deg mens du sitter på dataen og stryker deg over skulderen, gir deg en klem, kysser deg på kinnet eller noe? Hvisker at han er glad i deg, stolt over deg, at han synes du er flink?

Hvorfor er det du som skal ofre for han, ikke han som skal ofre for din skyld?

 

Hvorfor er mannen alltid sentrum? Alltid.

 

Anonymous poster hash: 6f735...15d

 

HI

Fordi jeg føler at mange menn fungerer sånn. Han trenger en som ordner opp hverdagen - men samtidig vil han at jeg skal gjøre det FØR han kommer hjem og trenger sin oppmerksomhet.

 

Jeg tror jeg er blitt veldig uavhengig av andre, mens han er motsatt. Tror han føler at jeg overser han, mens han ikke forstår, føler jeg, all den jobben som ligger bak denne fungerende hverdagen. 

 

Altså, han klarte å foreslå at jeg bare kunne si til han hva han skulle kjøpe i butikken, også gjorde han det. I stedet for at jeg "tapte" tid på dette. Men da svarte jeg at det hadde hjulpet meg mer om HAN hadde gjort dette i egen regi, tatt på seg middagsansvaret fra start til slutt en dag. Planlegge, innkjøp og matlagning. Da hadde jeg slappet av. Det har gått noen dager siden jeg sa dette, og jeg har ikke akkurat hørt noe om noe mer innsats.

 

Føler vel egentlig at han vil ha mer enn han gir. 

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[Anonym bruker]

Ok. Ett skritt nærmere. Ønsker du at han også skal ha/ta kontroll? At dere begge har kontroll hjemme, på gjøremålene, gavene, listene etc.? Eller plager det deg at han 'forstyrrer' din kontrollsone med sitt nærvær? En hobby ville kanskje fått ham ut av huset mens du sitter ved datamaskinen og listene dine.

Hva er hva? Hva ønsker du? For deg, ham og hele familien?

 

Anonymous poster hash: c91a0...08d

Hi

Jeg ønsker vel at han skal ta tak i sitt eget liv og gjøre noe aktivt for å holde det i gang annet enn jobb. Jeg kan godt styre hjemmet hvis han tar over en gang i blant fordi han ønsker det, ikke fordi jeg beordrer han til det. Jeg tror også at han hadde hatt godt av å finne seg selv litt. Han klager ofte over at livet hans bare er jobb og sove - men det er jo han selv som ikke tar tak i resten. Han ønsker å gjøre det tror jeg, men det er mye deiligere å ligge på sofaen om kvelden enn å gjøre noe konkret som kan gi han et fyldigere liv på sikt.

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[Anonym bruker]

Tja, bedre å ta ondet ved rota enn å finne en løsning der dere begge høvler av deler av dere selv for å få det til.

Hi

På en måte føler jeg at du har rett, men det er for tidlig. Vi kan muligens finne en løsning på akkurat dette ved at han aktivt deltar i sitt eget liv. Det er der jeg føler at han bommer litt. 

 

At han velger den enkleste løsningen som er å ikke gjøre noen ting.....og så går no dagan....

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[Gjest Antarctica]

Dere er nok (personlighetsmessig) forskjellige. Noen ganger søker man kanskje ubevisst etter den som skal utfylle egne mangler? Feks han, som er litt passiv, tiltrekkes av din temperatur.

 

Tror dere må finne et kompromiss. Dra på den svømminga sammen, gå turer eller ha noen felles prosjekter. Ikke fordi du skal rydde opp i hans liv og kjedsomhet, men fordi å bo sammen er et grunnleggende ønske om fellesskap. Da fortsetter man vel ikke som om man var singel? Jeg hadde også blitt sprø av en som satt foran pc-en hele kvelden...

[Anonym bruker]

 

HI

Fordi jeg føler at mange menn fungerer sånn. Han trenger en som ordner opp hverdagen - men samtidig vil han at jeg skal gjøre det FØR han kommer hjem og trenger sin oppmerksomhet.

 

Jeg tror jeg er blitt veldig uavhengig av andre, mens han er motsatt. Tror han føler at jeg overser han, mens han ikke forstår, føler jeg, all den jobben som ligger bak denne fungerende hverdagen. 

 

Altså, han klarte å foreslå at jeg bare kunne si til han hva han skulle kjøpe i butikken, også gjorde han det. I stedet for at jeg "tapte" tid på dette. Men da svarte jeg at det hadde hjulpet meg mer om HAN hadde gjort dette i egen regi, tatt på seg middagsansvaret fra start til slutt en dag. Planlegge, innkjøp og matlagning. Da hadde jeg slappet av. Det har gått noen dager siden jeg sa dette, og jeg har ikke akkurat hørt noe om noe mer innsats.

 

Føler vel egentlig at han vil ha mer enn han gir. 

 

Anonymous poster hash: bd289...633

 

Nettopp! Jeg føler også at mange menn er sånn, forventer å få mer enn de gir. Noe som er gammel kultur, mannen har jobbet, kommet hjem og forventet å få alt servert på et sølvfat. Når skal mannfolk oppdras til å bli bedre? Nå, uansett, jeg skal ikke la min irritasjon over menn gå ut over deg.

Men ja, du er selvstendig. Han har nok aldri fått lære seg dette med å ta i et tak hjemme.

 

Vi må oppdra våre sønner bedre enn som så. Så de får et bedre liv enn å jakte på noen som skal fylle i den tomme hverdagen deres.

 

Anonymous poster hash: 6f735...15d

[sug lut]

 

Hi

På en måte føler jeg at du har rett, men det er for tidlig. Vi kan muligens finne en løsning på akkurat dette ved at han aktivt deltar i sitt eget liv. Det er der jeg føler at han bommer litt. 

 

At han velger den enkleste løsningen som er å ikke gjøre noen ting.....og så går no dagan....

 

Anonymous poster hash: bd289...633

 

Jeg tenker bare at om han er der han er nå, og ikke har tatt tak i det allerede, når alt tross alt er nytt og man gjerne er på sitt beste, er sjansen liten for at han blir bedre deltakende etterhvert.

[Anonym bruker]

Dere er nok (personlighetsmessig) forskjellige. Noen ganger søker man kanskje ubevisst etter den som skal utfylle egne mangler? Feks han, som er litt passiv, tiltrekkes av din temperatur.

Tror dere må finne et kompromiss. Dra på den svømminga sammen, gå turer eller ha noen felles prosjekter. Ikke fordi du skal rydde opp i hans liv og kjedsomhet, men fordi å bo sammen er et grunnleggende ønske om fellesskap. Da fortsetter man vel ikke som om man var singel? Jeg hadde også blitt sprø av en som satt foran pc-en hele kvelden...

Enig i dette. Han forann tv. Hun forann datamaskinen. Enig i at begge bør komme seg opp og ut. Gjøre ting i fellesskap og få et rikere liv, med mindre tv, data og lister

 

Anonymous poster hash: c91a0...08d

[Anonym bruker]

Enig i dette. Han forann tv. Hun forann datamaskinen. Enig i at begge bør komme seg opp og ut. Gjøre ting i fellesskap og få et rikere liv, med mindre tv, data og lister

 

Anonymous poster hash: c91a0...08d

HI

PS. Det er jobb jeg gjør på data'n - jeg sitter ikke foran den hver kveld. Men ja, dere har rett. Vi burde finne på noe sammen, men vi gjør jo også det. Bare ikke på kvelden alltid.

 

Men jeg nevnte dette også for han ved siste diskusjon at vi kunne gjøre det.....men så føler jeg igjen at han venter at jeg skal si fra når det passer og finne på hva vi skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[Magia]

Det hørtes frustrerende ut for dere begge, egentlig. Jeg hadde, som Pashla også sier, blitt gal av en som hver kveld satt foran PC-en med sine lister, men jeg blir også gal av at TV står på hele kvelden. Hva med å finne noe felles? Avtale at i kveld tar vi oss en tur i svømmehallen, eller går en tur på kino.

 

Jeg forstår også frustrasjonen med å måtte kommandere og legge til rette for at en mann bidrar, men kanskje det går an å gjøre det i starten? Hvis han ikke ser hva som må gjøres, må han kanskje læres opp litt. Ha en ordentlig samtale om det her. Sett dere ned og avklar forventninger. Deleger oppgaver og si at du forventer at han ordner det uten din hjelp. Så må du også tåle at han ikke ser alt slik du gjør det, og at han kanskje handler inn ting dere har fra før fordi han ikke sjekka kjøleskapet først, eller at potetene er ihjelkokte fordi han ikke har skjønt dette med timing når man lager mat. (Nå ble eksemplene mine bare mat her da, men dette gjelder alt som må gjøres).

[Magia]

Jeg syns forresten at det bør være berikende og enklere for dere å bo sammen enn hver for dere hvis det skal være vits. Men dere har bare så vidt begynt på jobben med å finne ut hvordan dere skal gjøre det her. Man må tilpasse seg litt begge veier hvis det skal funke, tror jeg.

[Anonym bruker]

 

HI

PS. Det er jobb jeg gjør på data'n - jeg sitter ikke foran den hver kveld. Men ja, dere har rett. Vi burde finne på noe sammen, men vi gjør jo også det. Bare ikke på kvelden alltid.

 

Men jeg nevnte dette også for han ved siste diskusjon at vi kunne gjøre det.....men så føler jeg igjen at han venter at jeg skal si fra når det passer og finne på hva vi skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: bd289...633

 

Men om du hele tiden gir inntrykk av å være så opptatt, fyke rundt med lister, oppgaver osv så blir han vel litt motløs? Jeg hadde heller ikke likt å føle jeg forstyrret partneren min hver gang jeg ønsket å gjøre noe sammen, jeg hadde følt meg i veien og til overs...

 

Siden du har så mange oppgaver og gjøremål er det ikke så rart han venter på at du skal si ifra når det passer for deg å gjøre noe sammen med han?

 

Anonymous poster hash: 20f26...cb4

[Magia]

Men om du hele tiden gir inntrykk av å være så opptatt, fyke rundt med lister, oppgaver osv så blir han vel litt motløs? Jeg hadde heller ikke likt å føle jeg forstyrret partneren min hver gang jeg ønsket å gjøre noe sammen, jeg hadde følt meg i veien og til overs... Siden du har så mange oppgaver og gjøremål er det ikke så rart han venter på at du skal si ifra når det passer for deg å gjøre noe sammen med han? Anonymous poster hash: 20f26...cb4

Godt poeng her. Han er jo ledig når som helst, det er jo du som er opptatt.

[Nyttårs barn]

Håper ikke du er den samme som fikk oppgaven med å aktivisere samboerens barn annenhver helg. Dine større jenter skulle underholde og "leke" med hans yngre barn osv..

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes samboeren din høres ut som en normal fyr jeg.. Mange liker å slappe av i sofaen foran tv på kvelden etter en lang arbeidsdag. Ganske så A4😊

 

Mens du høres heller stressa ut... Fyker rundt og ordner ting, hit og dit, lager lister, krysser ut på lister, setter nye ting på lister, planlegger middager, gaver, jul, lister, lister, lister, krysse av, ligge til....

 

Det er fint å ha noenlunde kontroll på hverdagen sin og det er fornuftig å skrive opp det man skal huske. Men dette høres voldsomt ut altså..😳

 

Hva med å ta en halvtime foran pc'en for å "jobbe" med organisering av diverse hver ettermiddag/kveld og så finne på noe sammen? Aktiviteter eller TV-titting😊

 

Listene kan du ha liggende på kjøkkenbenken. Da kan du krysse av og legge til sånn innimellom andre gjøremål😊

 

Slapp av litt liksom...😊😉

 

Anonymous poster hash: f0211...6d0

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes samboeren din høres ut som en normal fyr jeg.. Mange liker å slappe av i sofaen foran tv på kvelden etter en lang arbeidsdag. Ganske så A4

 

Mens du høres heller stressa ut... Fyker rundt og ordner ting, hit og dit, lager lister, krysser ut på lister, setter nye ting på lister, planlegger middager, gaver, jul, lister, lister, lister, krysse av, ligge til....

 

Det er fint å ha noenlunde kontroll på hverdagen sin og det er fornuftig å skrive opp det man skal huske. Men dette høres voldsomt ut altså..

 

Hva med å ta en halvtime foran pc'en for å "jobbe" med organisering av diverse hver ettermiddag/kveld og så finne på noe sammen? Aktiviteter eller TV-titting

 

Listene kan du ha liggende på kjøkkenbenken. Da kan du krysse av og legge til sånn innimellom andre gjøremål

 

Slapp av litt liksom...

 

Anonymous poster hash: f0211...6d0

HI

Hehe....ja du har jo ikke helt feil. Men jeg sitter med hovedansvaret for en husholdning og prioriterer oppfølging av barna i forhold til skole. Jeg er nok  veldig disponibel og opptatt av å følge opp alt, men jeg fyker ikke rundt med lister og stresser om alt som skal gjøres. Det er det listene er til - for å unngå at jeg stresser med det som må gjøres.

 

Men jeg ser poenget - det er han som er tilgjengelig og jeg som har mye å huske på. Nå skal det sies at han på sin side har en eks som tar seg av og følger opp hans barn og informerer han om alt som skjer og legger opp til at barna skal få se han når hun trenger det og når de trenger det. Jeg merker at han er vant til at noen styrer det løpet for han (selv om han kan være flink til å finne på ting for barna også).

 

Men altså, han er flink til å høre på det jeg sier og tar det til seg, vi snakker om det og prøver å finne en løsning som passer. Jeg bare merker at han er ikke så flink til å ta ansvaret selv. Jeg fant f.eks et brev angående en forsikring som vi har tatt sammen. Det var han som åpnet brevet, og så puttet han det tilbake i konvolutten igjen. Jeg trodde derfor det bare var noe info om at alt var greit, men så kikket jeg på det i dag og fant ut at det lå et skjema som skulle fylles ut oppi der. Og dermed lurer jeg på hva han tenker. Han som ber om mer ansvar, hvorfor tar han ikke det selv? Her var det noe som skulle fylles ut....kunne han ikke gjort dette på eget initiativ? Det er der jeg stusser på hvordan han egentlig fungerer....

 

Anonymous poster hash: bd289...633

[Anonym bruker]

Han som ber om mer ansvar, hvorfor tar han ikke det selv? Her var det noe som skulle fylles ut....kunne han ikke gjort dette på eget initiativ? Det er der jeg stusser på hvordan han egentlig fungerer....

Anonymous poster hash: bd289...633

Han ser vel på deg som den som ser hva som skal gjøres og får det gjort. Så om noe trenger å gjøres så legger han det over på deg. Han kommer til deg for å høre om hva som må gjøres. Heller enn å ha lært seg å se etter hva som må gjøres selv, og så få det gjort. Han har ikke lært seg å være selvstendig, ganske enkelt.

 

Anonymous poster hash: 6f735...15d