Jeg er visst en martyrmamma

[Anonym bruker]

Så en oversikt over ulike typer mammaer i et blad og fant ut at jeg er en blanding men mest martyrmamma. Har alltid satt meg selv til side for både barn og mann. Altså jeg finner på ting alene (ca 5x siste 6 mnd)og mannen trør til med legging, BHG og andre ting med barna men jeg ofrer meg alltid ved sykdom, står opp tidlig, legger frem klær og utstyr hver dag (dumt jeg vet men liker å ha kontrollen), gjør nesten alt husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer alt, kjøper sjelden ting meg selv osv. Jaja ser nå at jeg har blitt som mamma.

Flere martyrmammaer?

 

Anonymous poster hash: cb31a...9c3

[Anonym bruker]

Så en oversikt over ulike typer mammaer i et blad og fant ut at jeg er en blanding men mest martyrmamma. Har alltid satt meg selv til side for både barn og mann. Altså jeg finner på ting alene (ca 5x siste 6 mnd)og mannen trør til med legging, BHG og andre ting med barna men jeg ofrer meg alltid ved sykdom, står opp tidlig, legger frem klær og utstyr hver dag (dumt jeg vet men liker å ha kontrollen), gjør nesten alt husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer alt, kjøper sjelden ting meg selv osv. Jaja ser nå at jeg har blitt som mamma.

Flere martyrmammaer?

 

Anonymous poster hash: cb31a...9c3

Prøv å jobbe med deg selv. Ikke for ent at noen setter pris på at du offer deg hele tiden. Det er veldig plagsomt for familien.

 

 

Anonymous poster hash: 57ed3...a90

[Anonym bruker]

Du er ikke alene, men hva så? Trives DU med det spiller det da ingen rolle! Man gjør jo ikke noe galt!! Alt en skal få dårlig samvittighet og bekymre seg for...

 

Anonymous poster hash: 8c479...7ed

[Anonym bruker]

Du er ikke alene, men hva så? Trives DU med det spiller det da ingen rolle! Man gjør jo ikke noe galt!! Alt en skal få dårlig samvittighet og bekymre seg for...

 

Anonymous poster hash: 8c479...7ed

Martyrer er grusomt. De spiller på familiens dårlige samvittighet, gjør barna avhengige av seg, ødelegger selvfølelsen til barna og skaper dårlig stemning g.

 

 

Anonymous poster hash: 57ed3...a90

[Anonym bruker]

Men hvorfor gjør dette deg til martyr? Du gjør jo det du liker. I verste fall så blir barna uselvstendige og krevende, og lite ansvarsfulle når du organiserer alt, men hvordan ofrer du seg her?

 

Jeg er bok også en kontrollerende mamma som må lære seg at ting ikke trenger å være på min måte, og kan funke likevel og i tillegg være gode erfaringer for barna.

 

Jeg ønsker å bruke min tid på barna og følge dem opp på alle måter. Vi har et lite vindu der vi får være støttende og oppfølgende for barna våre, før de forlater hjemmet og skal klare seg selv, og det å få veilede mye og så mindre og mindre er et privilegium og ikke arbeidsoppgaver. Min mann er av samme oppfatning då vi jobber mye sammen og fordeler "goder". Jeg vet ikke hva det gjør oss, men iallefall ikke martyriske.

 

Anonymous poster hash: fadd0...570

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn, men er da ingen martyr av den grunn. Jeg trives med å ha det sånn, og jeg hverken synes synd på meg selv eller forventer takknemlighet for det. Det er jo mitt valg.

 

Det er nok noen områder der jeg med fordel kunne latt sønnen min bli mer selvstendig. Men han er bare 5 år, så det er vel fortsatt naturlig at jeg har kontroll på det meste.

Anonymous poster hash: 08679...50b

[Mostly Harmless]

Du blir ikke ekte martyr før du lar familien forstå at de egentlig burde trå til med hjelp du nekter å ta imot. Type "nei, nei, bare sov du" for deretter å klage på hvor sliten du er, gjerne stønne litt og til slutt legge deg ned med migrene.

Endret 9. november 2016 av Mostly Harmless

[Gjest Antarctica]

Så en oversikt over ulike typer mammaer i et blad og fant ut at jeg er en blanding men mest martyrmamma. Har alltid satt meg selv til side for både barn og mann. Altså jeg finner på ting alene (ca 5x siste 6 mnd)og mannen trør til med legging, BHG og andre ting med barna men jeg ofrer meg alltid ved sykdom, står opp tidlig, legger frem klær og utstyr hver dag (dumt jeg vet men liker å ha kontrollen), gjør nesten alt husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer alt, kjøper sjelden ting meg selv osv. Jaja ser nå at jeg har blitt som mamma.

Flere martyrmammaer?

 

Anonymous poster hash: cb31a...9c3

Det er ALLTID mødrene som trår til ved sykdom, står opp tidlig (hvis ikke mannen er medfødt A-menneske), har rede på klær og utstyr, gjør mest husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer familien.

 

Ikke fordi det bør være sånn. Men det bare er det. Og så kan vi gå til retten og leke at det å være pappa er akkurat like stor jobb som å være mamma, for han lager jo middag og leverer i barnehagen. Hva mer skal til, liksom?

[sug lut]

Du blir ikke ekte martyr før du lar familien forstå at de egentlig burde trå til med hjelp du nekter å ta imot. Type "nei, nei, bare sov du" for deretter å klage på hvor sliten du er, gjerne stønne litt og til slutt legge deg ned med migrene.

Nettopp. Jeg ville da ikke kalle meg martyr for å gjøre ting jeg både liker å gjøre og er god til å gjøre og gjør effektivt.

[ulenissen]

Det er ALLTID mødrene som trår til ved sykdom, står opp tidlig (hvis ikke mannen er medfødt A-menneske), har rede på klær og utstyr, gjør mest husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer familien.

 

Ikke fordi det bør være sånn. Men det bare er det. Og så kan vi gå til retten og leke at det å være pappa er akkurat like stor jobb som å være mamma, for han lager jo middag og leverer i barnehagen. Hva mer skal til, liksom?

Kjenner ikke dette igjen verken her i huset eller i min omgangskrets. Like naturlig at far er hjemme med syke unger, står opp med ungen, skifter bleier, mater koser, leker og følger opp trening og avtaler.

 

Synest litt synd i sånne maryrmødre. Jeg tenker at de har liten selvfølelse og nærer på å tro at familien ikke klarer seg en dag uten dem.

[Luksusdyret]

Nettopp. Jeg ville da ikke kalle meg martyr for å gjøre ting jeg både liker å gjøre og er god til å gjøre og gjør effektivt.

 

 

Nå er det svært få som elsker å gjøre alt av husarbeid, alt med unger og alle hverdagsoppgaver mens mannen hviler. De fleste, inkludert HI, trives ikke med det, men gjør det fordi de føler at de må.

[frubabys]

Er en blanding av martyrmamma og ufrivillig martyrmamma. Jeg skulle veldig gjerne hatt mer hjelp av mannen, men han tar veldig lite ansvar. Står ikke opp, tar ikke med klærne som trengs i barnehagen, om han skal handle mat handler han ikke halvparten av det som trengs. Ingenting er gjennomtenk. Hva gjør man da?

 

Anonymous poster hash: 7d837...142

 

 

 

Anonymous poster hash: 7d837...142

[Gjest Antarctica]

Er en blanding av martyrmamma og ufrivillig martyrmamma. Jeg skulle veldig gjerne hatt mer hjelp av mannen, men han tar veldig lite ansvar. Står ikke opp, tar ikke med klærne som trengs i barnehagen, om han skal handle mat handler han ikke halvparten av det som trengs. Ingenting er gjennomtenk. Hva gjør man da?

 

Anonymous poster hash: 7d837...142

 

 

 

Anonymous poster hash: 7d837...142

Hjernetransplantasjon?

[Yellow Brick Road]

Det er ALLTID mødrene som trår til ved sykdom, står opp tidlig (hvis ikke mannen er medfødt A-menneske), har rede på klær og utstyr, gjør mest husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer familien.

 

Ikke fordi det bør være sånn. Men det bare er det. Og så kan vi gå til retten og leke at det å være pappa er akkurat like stor jobb som å være mamma, for han lager jo middag og leverer i barnehagen. Hva mer skal til, liksom?

 

I din verden kanskje, men ikke i min.

[tante grusom master of law]

Det er ALLTID mødrene som trår til ved sykdom, står opp tidlig (hvis ikke mannen er medfødt A-menneske), har rede på klær og utstyr, gjør mest husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer familien.

 

Ikke fordi det bør være sånn. Men det bare er det. Og så kan vi gå til retten og leke at det å være pappa er akkurat like stor jobb som å være mamma, for han lager jo middag og leverer i barnehagen. Hva mer skal til, liksom?

Slik har ikke vi det. Her er det mannen som alltid tar barna når det er omgangssyke. Syktbarndager deler vi likt på. Mannen er også den som står opp om morgenen med barna. Han leverer, jeg henter. Husarbeid gjør vi ca like mye av.

[Anonym bruker]

Det er ALLTID mødrene som trår til ved sykdom, står opp tidlig (hvis ikke mannen er medfødt A-menneske), har rede på klær og utstyr, gjør mest husarbeid, har oversikten over alt som skal skje og organiserer familien.

 

Ikke fordi det bør være sånn. Men det bare er det. Og så kan vi gå til retten og leke at det å være pappa er akkurat like stor jobb som å være mamma, for han lager jo middag og leverer i barnehagen. Hva mer skal til, liksom?

Er det?

 

Gud, da har vi misforstått... Jeg er en god mamma. Men mannen gjør mest husarbeid, har bedre oversikt over klær og utstyr enn meg, tar hovedansvaret ved sykdom osv. Vi har forresten tre små, så det er en stor jobb.

 

Ingen tvil om at han er mer tålmodig enn meg og tar et større ansvar enn meg. Til tross for at jeg også er kontrollfreak og nøye med alt.

 

Minner jeg han på feks utedag på skolen bare ler han av meg 😄

 

Anonymous poster hash: 7671f...75a

[Anonym bruker]

Slik er min mamma også, gjorde alltid alt husarbeid osv i det skjulte og så klaget hun til pappa da han kom hjem om alt hun hadde gjort og at ingen av oss hjalp henne og hun var så utslitt osv.

 

Ennå må vi være takknemlige " for husker du den gangen da du var 5 år og jeg var syk og likevel hjalp til med xxx" osv.

 

Blir helt sprø noen ganger

 

Anonymous poster hash: 4845e...000

[frubabys]

Hjernetransplantasjon?

På meg eller mannen?? 😂😂

[Gjest Antarctica]

Godt å høre at noen har kompetente menn i hus, men frykter at de er i mindretall.

[Merdee]

Slik er min mamma også, gjorde alltid alt husarbeid osv i det skjulte og så klaget hun til pappa da han kom hjem om alt hun hadde gjort og at ingen av oss hjalp henne og hun var så utslitt osv.

 

Ennå må vi være takknemlige " for husker du den gangen da du var 5 år og jeg var syk og likevel hjalp til med xxx" osv.

 

Blir helt sprø noen ganger

 

Anonymous poster hash: 4845e...000

 

Det øverste der er helt innafor, men det nederste der er en ekte martyrmamma ja.

 

Andre ting som kan høres:

 

Ja, utakk er verdens lønn!

Også alt jeg har gjort for deg, og så straffer du meg ved å hoppe av jusstudiene! Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Er det ikke lov til å være snill heller nå da? Trodde jeg skulle få en stor takk altså. (Gjerne etterfulgt av at de har gjort noe veldig lite greit, for eksempel ringt til sønnens sjef for å fortelle at han har det litt vanskelig i parforholdet og kunne behøve litt fri eller annet).

Endret 9. november 2016 av Virginia!