Noen som har kuttet ut besteforeldre med god samvittighet?

[Anonym bruker]

Svigers er gale. Ikke bare jeg som sier det, det er folk rundt meg enige om, inkludert min samboer. De skaper intriger og bråk hele tiden, mobber meg, trakasserer oss, lyver og sladrer. De er rett og slett svært usunne å være rundt. Tenker særlig for barna. Det er så trist for eldste er glad i bestemor, men forstår ikke alt rundt. Hun vet ikke at den gode, snille og supre bestemor som gir henne sjokolade mobber mamma, manipulerer pappa, bestefar og onkel. Hun vet ikke at pappa har vært utsatt for omsorgssvikt hele livet, og at bestemor bryter ham ned hver gang de har kontakt. Hun vet ikke at det er bestemor sin skyld at han ble mobbet på skolen og utviklet alvorlig angst, og at bestemor gjorde alt hun kunne for at han ikke skulle få seg verken jobb, førerkort eller en egen familie. Bestemor ville at hun skulle være den eneste i livet til pappa. 

 

Jeg kan jo ikke si alt hun gjør, hun forstår ikke sånt, er for liten.. Og det er så trist å tenke på alt som KUNNE vært. Vi kunne vært en fin, sammensveiset familie, men bestemor og bestefar ødelegger alt. Sønnen deres (min samboer) er også veldig sint på dem, fordi de oppfører seg slik de gjør. Det er en lang historie, men de er frekke og slemme, nedlatende, lider av forfølgelsesvanvidd, og ja.. det er mange adjektiver en kan komme på, som en ikke bør skrive om andre. De har alltid vært sånn mot andre, baksnakker alle familiemedlemmer, og nå har de virkelig pekt seg ut et mobbeoffer (meg) som de hakker på av full kraft. Jeg er syndebukken som gjør alt galt, alltid. Jeg fikk til og med feil kjønn på barna, så dårlig er jeg ifølge dem.

 

Vi har gitt dem mange muligheter, og tenkte vi skulle gi dem en til faktisk, men denne gangen har de gått for langt. Og jeg slites mellom tristhet over det som kunne ha vært, og en lettelse over at jeg og samboeren  min er enige om hvordan vi ønsker at livet vårt skal være. 

 

Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg drømmer om snille besteforeldre som kan være en støtte for barna, da jeg var liten hadde jeg supre besteforeldre som var gull verdt. Det er så utrolig mye verdt. Men det finnes ikke, og jeg må bare innse at noen forandrer seg aldri. 

 

Noen som har historier å dele, har dere kuttet ut besteforeldre uten å sitte igjen med dårlig samvittighet? 

Anonymous poster hash: b1e38...c18

[Anonym bruker]

Jepp. Samboer tok valget å bryte kontakten med sine foreldre pga deres crazy oppførsel. Bruddet varte ikke kjempe lenge fordi de ba om unnskyldning (sånn delvis) og har skjerpet seg veldig. For meg var det en befrielse de mnd vi ikke hadde kontakt! Jeg tilgir de aldri så hadde ikke slitt om vi brøt kontakten med de for alltid

 

Anonymous poster hash: 9f3ea...e95

[Anonym bruker]

Vi har ikke kuttet men har vurdert det. Min mann ble også utsatt for omsorssvikt, mobbing på skolen, ikke få den hjelp han trengte osv. De er begge psykisk syke og klarer ikke å respektere oss og våre valg. De setter alltid seg selv først. Men de mobber ikke, eller er stygge, det er ikke noe vondt i de, de bare sliter så mye selv og mannen bærer mye med seg fra oppveksten. 

 

Vi har enn så lenge bestemt oss for å dukke opp på en søndagsmiddag innimellom og i bursdager, barna får overnatte en gang i halvåret ca. De som dine forguder besteforeldrene. 

 

Slik dine svigerforeldre høres ut, så ville jeg bare kuttet tvert. Det er et veldig usunt forhold, som bare trekker dere ned. Hadde svigers i tillegg vært slemme, frekke og stygge mot alle hadde vi definitivt ikke hatt noe som helst kontakt med dem. 

Anonymous poster hash: 87af4...d9a

[Hvalrosskreppa]

Ja. Eller vi har ikke kuttet ut uten noe kontakt. Men gitt beskjed om å skjerpe oppførsel, stoppe drikking og starte bry seg om andre enn seg selv. Desverre så er dette en mann (svigerfar) med psykopatiske trekk som ikke innser sitt eget beste. Han drikker ikke mye men konstant og blir bråsint. Har ikke sosiale antenner og bryr seg fint lite om barnebarn eller barn. Jeg har latt sambo bestemme om han vil fortsette å ha kontakt, men samtidig sagt at måten sambo ble behandlet på som liten og nå ikke er greit. Sambo fortjener bedre og så gjør mine barn. Jeg selv skal overleve mannen men har uttrykt at jeg ikke trives. I tillegg har ikke mannen hygiene i det hele og vi har blitt syke et par ganger etter vi har vært der.

 

Så joda, vi er "ferdig" med han. Men åtteåringen har også gode minner fra han og det er ikke med bare god samvittighet vi har gjort dette...

[Anonym bruker]

Har med 2 unntak ikke hatt kontakt eller møtt svigermor på 7 år. De 2 gangene har vært i bryllup og konfirmasjon. Hun sender bursdagsgaver, julegaver og brev til barna, mannen får innimellom en tåredryppende sms der hun ber om penger, ellers ingenting. Det er jo sårt, men hun klarer ikke å følge normale høflige spilleregler så da måtte det bli sånn.

Anonymous poster hash: 5c1c4...327