7 åring som nekter å ta i mot beskjeder

[Anonym bruker]

Min sønn på 7 år er ganske bestemt. Han er en snill og grei gutt, men begynner å få et voldsomt temperament. Han er litt treig av seg, så vi har ofte problemer på morgenen før skolen. Jeg har sagt til han at han må kle på seg før han går inn på kjøkken/stue, fordi det er godt med alt som er gjort. Dette nekter han, og drar med seg klærne inn på stuegulvet, og der blir de liggende. Han sier at han skal kle på seg rett før vi må gå til skolen. Han finner seg ikke i å bli fortalt hva han må gjøre, da blir han rasende og brøler og slår i bordet f. Eks. Det kan ta 30 min å spise en skive, og hvis jeg blir utålmodig og maser på han (snakker ordentlig, hever ikke stemmen), blir han rasende.

 

Dette er bare noen eksempler. Det virker som han har null respekt for meg. Han sier rett ut at jeg ikke har rett til å bestemme over han. Klager mye over at han bare får kjeft og at alle irriterer han. Det stemmer ikke, jeg kjefter ikke, jeg snakker på en fin måte og gir tydelige beskjeder. Når det er sagt så kan jeg selvfølgelig miste tålmodigheten av og til, når han f.eks brøler utenfor rommet til lillebror som jeg akkurat har brukt 45 min på å legge.

 

Hvis han ser på TV eller spiller på iPad er han ofte umulig å få kontakt med, og jeg merker at han blir rasebde og slår i gulvet eller bordet hvis han taper et spill. Hva er fornuftig begrensning av skjerm/spill?

 

Vi skal snart ha samtale med helsesøster. Han har en far som utsetter han for mye psykisk press. Far har gjort mye mot meg, og gutten har vært vitne til at faren har ropt og skjelt meg ut flere ganger. Håper helsesøster kan hjelpe oss.

 

Hva kan jeg gjøre selv for å takle og forebygge raserianfall? Og få han til å forstå at enkelte ting må jeg som hans mor bestemme?

 

Anonymous poster hash: 98708...f9b

[Gjest Antarctica]

Han er jo traumatisert av faren.

Syns du skal legge hele "prosjekt disiplin" på is i noen måneder. Hva med heller å ha ei vekkerklokke som ringer når det og det må være gjort, eller spille ballen over til sjuåringen? Ikke med alt, men med å gi han mest mulig medbestemmelse. F eks: "hvis du må være ferdig kl 17.45, når vil du jeg skal si fra til deg? Trenger du en halvtime på deg?" Altså, bare som eksempel. At han får tenke igjennom litt hva som er oppgavene, og hvordan han vil løse dem. Og ikke mas om hvor påkledningen skjer osv. Spar stemmen til de helt kritiske øyeblikk.

[Gjest Antarctica]

(Og dropp alle skjermspill. De kan gjøre selv det snilleste lam til et monster!)

[Mostly Harmless]

Det kommer jo litt an på om du tror han trenger mer forståelse pga det med faren, eller om han trenger mer konsekvenser.

 

Du kan jo prøve å la ham styre mer selv. Klokka sånn og sånn går dere. Har han ikke spist før det, må han gå uten frokost den dagen. Har han ikke kledd seg til da, må dere ta med klærne, så får ha kle på seg ute.

 

Jeg ville minnet ham på hvor lang tid det er igjen flere ganger og hva han bør ha gjort før dere går, men latt ham selv ta initiativ til å faktisk gjøre det. Dette er jo ting du bestemmer for å gjøre dagen bedre for ham. Kanskje han rett og slett må kjenne på konsekvensen av å ikke gjøre disse tingene, slik at han forhåpentligvis siden gjør det på eget initiativ.

 

Når det gjelder spilling. Her får fireåringen se på TV på en betingelse, og det er at han ikke går rasende bananas når TV-tiden er slutt. Lov å bli lei seg og frustrert, men ikke rope og skrike. Klarer han ikke det, utgår TV neste dag, så får han prøve igjen dagen etter det. Minner på betingelsen før vi setter på TV og litt før vi skal skru av. Vet ikke om noe lignende kan fungere for dere?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, kanskje jeg må la han gå uten frokost en dag hvis han ikke spiser opp. Men han er småspist og lite interessert i mat, så er redd jeg starter en dårlig trend.

 

Vi må nok begrense TV på morgenen også. Problemet er at stebror har ganske grei matlyst og spiser fort, og er rask med å kle på seg. Så da blir det dumt for han hvis ikke han får se på TV? Vi har åpen stue/kjøkkenløsning...

 

Jeg mener at han er preget av faren. Der er det lite regler, og han får spise middag foran tv-en hvis han vil det. Han kan derfor ofte bli rasende her hvis han ikke får lov til det samme. Kanskje jeg må slakke litt på reglene. Er kanskje ikke rart at gutten blir vanskelig når det er så store forskjeller her og hos far.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 98708...f9b

[Kjerringa med agurken]

Bruk belønning i form av tegnefilm om morgenen. Hvis han er rask om morgenen med å kle på seg og spise får han f.eks 20 min med tegnefilm. Mindre og mindre tid etterhvert som han er treg. Spør han (før han går på badet) hva han vil ha på matpakka og frokost/ sa får su mer lystbetonte måltider og han får samtidig bestemme selv. Svarer han ikke kan du komme med forslag eller evt bestemme.

Når det gjelder skjermtid syns jeg ikke at ser er riktig å kutte det helt, men at visse ting skal være utført først eller at man skal høre etter på beskjeder for å kunne fortsette å få skjermtid av ulikt slag. F.eks har man besøk skal man leke med noe som begge kan leke med eller spille noe begge kan spille samtidig. Ungen skal høre etter når su gir beskjed om f.eks middag, at dere skal på butikken og leggetid. Gi advarsler en halvtime før avslutning, 15 min, 5 min og når det må skrus av. Drøyer han blir det mindre tid neste dag. Nekter han å skru av fjerner du det elektroniske og så blir det ikke noe spilling neste dag. Ta en snakk om dette før du gjennomfører det og informer om konsekvensen hvis ha nekter. Du kan også bruke spillingen som belønning til et belønningsskjema. Altså skriv ned/tegn alle steg han skal gjøre om morgenen og så får han belønningen etter at stegene er utført. Viktig at du gir mye ros og positiv tilbakemelding!

[Anonym bruker]

Fokuser heller på gode relasjoner. Alt barn egentlig vil er å være sammen med foreldrene sine. Kan du dekke et frokostbord med god mat og tente lys og sitte der sammen med barna i 20-30 minutter? Gi han masse ros for det han får til. Si at han er god nok akkurat som han er. Elsk han, vis det og si det. Mange ganger daglig! Kjærlighet reparerer alt! Samarbeidet kommer av seg selv som en følge av dette.

 

Anonymous poster hash: b36b9...f0a

[Anonym bruker]

Skjerm om morgnen har vi kuttet helt ut her i huset i ukedagene.

At "du ikke bestemmer over" er noe jeg har hørt noen ganger. MEN etter å ha gått gjennom dette rolig en del ganger, så har det gitt seg.

Vårt barn (8 år) har fått klar og tydelig beskjed om at i huset deler vi på oppgavene. Vi voksne gjør mest, men at ansvaret hennes er å holde styr på sine ting, selv klare å kle på seg, spise mat, smøre matpakke osv er det vi forventer av henne. Kan ikke si annet enn at det er en pen liten kamp av og til.

 

Vi prøver å ansvarliggjøre henne ved at det ligger en belønning i å klare det selv (f.eks. kjøre morgenrutine uten at vi behøver å gjøre noe annet enn å vekke henne) (det = økt selvstendighet/frihet eller en premie). Det fungerer ganske greit.

Anonymous poster hash: 316f6...e9d

[Anonym bruker]

Takk for fine svar :-) det har gått greit i kveld, han fikk spille i 20 minutter på iPad etter lekser, jeg tok på alarm og når den ringte måtte han gå på badet uten å bli sint. Litt misnøye var det, men han ble ikke rasende, og gjorde faktisk som han fikk beskjed om.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 98708...f9b

[Anonym bruker]

Takk for fine svar :-) det har gått greit i kveld, han fikk spille i 20 minutter på iPad etter lekser, jeg tok på alarm og når den ringte måtte han gå på badet uten å bli sint. Litt misnøye var det, men han ble ikke rasende, og gjorde faktisk som han fikk beskjed om.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 98708...f9b

Har du overhodet spurt ungen om hvorfor han blir så sint?

 

Og selvfølgelig skal du ikke slakke på dine regler.. hva far gjør er opp til ham, i ditt hus bestemmer du.

 

Barn kan bli frustrerte hvis de Ikke har tydelige voksne..

 

Anonymous poster hash: e9156...6de

[Gjest Antarctica]

Takk for svar. Ja, kanskje jeg må la han gå uten frokost en dag hvis han ikke spiser opp. Men han er småspist og lite interessert i mat, så er redd jeg starter en dårlig trend.

 

Vi må nok begrense TV på morgenen også. Problemet er at stebror har ganske grei matlyst og spiser fort, og er rask med å kle på seg. Så da blir det dumt for han hvis ikke han får se på TV? Vi har åpen stue/kjøkkenløsning...

 

Jeg mener at han er preget av faren. Der er det lite regler, og han får spise middag foran tv-en hvis han vil det. Han kan derfor ofte bli rasende her hvis han ikke får lov til det samme. Kanskje jeg må slakke litt på reglene. Er kanskje ikke rart at gutten blir vanskelig når det er så store forskjeller her og hos far.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 98708...f9b

Ingen trenger å se tv på morgenen, altså.