Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #1 Skrevet 7. november 2016 Føler meg fullstendig nedbrutt for tiden. Jeg har 3 barn, derav ett med funksjonshemming og kronisk sykdom med alvorlig fatigue som følge. Gjør det jeg må men det er alt. Har gått hjemme lenge etter å ha fått livet snudd på hodet de siste 5 årene. Har masse vonde tanker hver dag. Ingen i familien spør hvordan jeg har det selv om de vet jeg sliter. De har nok med seg selv. Griner kanskje 3-4 dager i uka og er langt nede. Må presse meg til alt hele tiden. Har egentlig ikke energi til å gjøre husarbeid engang men må jo. Har heldigvis en mann som hjelper meg så godt han kan, men han jobber mye. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. vil bare sove så fort jeg får sjansen. Hvis jeg får sove (som jeg ikke får nå). Ser andre har et liv mens jeg bare eksisterer:( Anonymous poster hash: 114ec...977
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #2 Skrevet 7. november 2016 Søk avlastning for det barnet som har spesielle behov. Kjøp tjenester (vaskedame, hundelufting, snømåking, få mat levert) Ikke stå med dette alene! Anonymous poster hash: 50664...b77
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #3 Skrevet 7. november 2016 Det verste for meg er er følelsen av å stå utenfor å se på livet..å ikke ha noen å snakke med som forstår hvordan jeg har det. Hver dag er lik den forrige. Avlastning skal vi se på etterhvert:) Kjøpe tjenester har vi dessverre ikke råd til. HI Anonymous poster hash: 114ec...977
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #4 Skrevet 7. november 2016 Kjære deg. Jeg jobber med familier som har barn med spesielle behov,og det du skriver er klassisk for mødre av disse barna. Start prosessen ang avlastning i morgen,før det blir kollaps i hjemmet ditt. Du trenger "å puste" mye mer enn du Gjør. Anonymous poster hash: b53b8...352
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #5 Skrevet 7. november 2016 Jeg sitter i samme båt. Jeg selv er sykemeldt pga psyken og veldig trøtt. Ene barnet har angst og autisme. Nå er han knapt på skolen. Jeg er så sliten! Noen i nærmeste familie vet vel knapt at jeg ikke jobber og de vet hvertfall ikke at sønnen min er så dårlig som han er. For vi spør aldri hverandre hvordan det går. Har ikke kontakt. Noen dager føler jeg meg som en zombie. Anonymous poster hash: ba5e0...080
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #6 Skrevet 7. november 2016 Finnes det ingen forening for foreldre med syke barn du kan ta kontakt med? Felles skjebne felles trøst. ❤️ Anonymous poster hash: 477bc...dc6
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #7 Skrevet 7. november 2016 Det verste for meg er er følelsen av å stå utenfor å se på livet..å ikke ha noen å snakke med som forstår hvordan jeg har det. Hver dag er lik den forrige. Avlastning skal vi se på etterhvert:) Kjøpe tjenester har vi dessverre ikke råd til. HI Anonymous poster hash: 114ec...977 Mannen din jobber mye, men pengene går ikke til det dere trenger? Anonymous poster hash: 50664...b77
nasse nøffen Skrevet 7. november 2016 #8 Skrevet 7. november 2016 Mannen din jobber mye, men pengene går ikke til det dere trenger? Anonymous poster hash: 50664...b77 Med en inntekt skal det vanskelig gjøres å kunne betale for vaskehjelp
Anonym bruker Skrevet 7. november 2016 #9 Skrevet 7. november 2016 Med en inntekt skal det vanskelig gjøres å kunne betale for vaskehjelp Dyrere å bli ufør på livstid. Anonymous poster hash: 50664...b77
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå