Å leve med en psykisk syk mor😕

[Anonym bruker]

Min mor er sint igjen. Selvfølgelig er det ikke henne det er noe galt med men alle andre. Denne gangen er det meg og ektemannen min.

 

Grunnen er uklar men trolig pga at vi måtte jobbe den dagen vi avtalte at vi skulle komme på besøk. Siden har hun kaldt oss det ene og det andre til min søster. Min mamma har ikke kontakt med familie ellers. De er hun uvenn med pga noe de andre har gjort såklart. Hun forstår ikke sosiale koder. F.eks da min Tantes mor døde sa ikke min mor kondolerer men " nå skal du se hvordan det blir når du må klare deg alene og du ikke får hjelp lenger økonomisk". At min tante ble såret har hun ingen forståelse for.

 

Hun mener naboene terroriserer henne. De flytter hagemøblene på terrassen hennes 10cm fra der de egentlig står. Hun malte tregjerdet sitt i fjor men mener naboungene har skrapt av malingen da den flasser. Hun kritiserer meg på alt. Vi kan ha det relativt hyggelig sammen og avslutte dagen som venner til hun ringer på kvelden. Da er hun rasende for noe jeg har sagt å vi blir uvenner av småting. Jeg likte ikke fisk i 4klasse, dette er en diskusjon hun fortsatt drar opp 15 år etterpå. Hun minner meg på den middagen hun måtte kaste alt så hun forstår ikke hvorfor jeg spiser noe jeg ikke liker. At jeg hatet den blå jakken hun kjøpte til meg på ungdomsskolen men bruker mye blått i dag forstår hun heller ikke. Jeg hater jo blått.

 

Min far og mor ble skilt for 20 år siden. Hun blir rasende når jeg ser min far. Hun lager alltid drama når min far blir invitert på ting til tross for at hun aldri kommer i bursdager ol selv. Problemer er at HAN blir invitert. Min svigermor liker å strikke til ungene noe mamma også har store problemer med. Hun blir sur hver gang vi har noe strikketøy på ungene. Hun blir sur når vi har nye klær eller ting til huset også. Hun mener vi driter penger (normal økonomi) mens hun er alene og ufør.

 

Politisk krangler hun da vi ikke stemmer samme parti. Hun krangler på alt og jeg blir så sliten. Lei av å lyve at 4åringen har sovet hos farmor og at han ikke får dove hos mormor. Lei av å høre at hun ikke har noen som pusser opp hos seg, hjelper henne osv osv. Hun er så energioppslukende at jeg ikke å orker å tilbringe mer tid med henne enn nødvendig.

 

Min mamma er den siste jeg forteller ting om jeg i det hele tatt deler noe med henne. Det er så trist å ikke kunne ringe henne. Dele sorger og gleder slik "alle" andre kan.

 

Takk for at du leste.

Hilsen ei med en mor som hevder hun ikke er psykisk syk, det er alle andre som har problemer.

 

Anonymous poster hash: 690c2...23f

[Anonym bruker]

Uffda dette hørtes ikke bra ut!

 

Har ingen andre gode råd bortsett fra at jeg mener at man "har lov" å ta pause fra sånne mennesker, uten dårlig samvittighet selv om det er din egen mor.

 

Sender deg en god klem, og håper ting bedrer seg   

Anonymous poster hash: 96d02...5c2

[Merdee]

Ble helt sliten bare av å lese innlegget ditt. Forstår at du ikke orker mer kontakt enn du må. En god klem til deg

[Anonym bruker]

Så slitsomt jammen ikke lett å forholde seg til psykisk syke alltid. Har selv en søster som er schizofren, må hele tiden gå på tåhev og veie hvert ord. Selv om hun er relativt frisk med medisiner. Men veldig slitsomt, selv om man er glad i de.

 

Anonymous poster hash: 131f9...fc3

[Anonym bruker]

Oi, høres ut som min mor.

Det er VELDIG vanskelig å leve med....

Holder på å fase henne ut nå. Jeg orker ikke mer, hun gir meg angst.

Samtidig er det jævla vondt. Alle ønsker seg en skikkelig mamma.

 

Anonymous poster hash: 380e8...836

[Anonym bruker]

Sånn mor har jeg også.

 

For halvannet år siden, etter selv å ha blitt mamma, brøt jeg kontakten helt. Både for min egen del og barnet mitt sin del. Og mannen min sin del også forsåvidt.

 

Det var helt forferdelig vondt i begynnelsen. Også pga hennes reaksjoner. Hun prøvde å straffe meg.

 

Men nå føler jeg meg mye bedre uten henne i livet mitt.

 

Kan forøvrig anbefale boka stop walking on eggshells.

 

Handler om hvordan man bør forholde seg til mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse eller lignende.

 

Fåes både på CDON.no og Amazon

 

Anonymous poster hash: 3197f...98b

[Anonym bruker]

Min mor er heller ikke frisk. Det er et slit å omgås henne, for jeg er livredd for at noen skal trigge henne.

Hun takler ikke lyd fra barnebarna, de kan sees, men ikke høres. Hun skal ha alles oppmerksomhet når hun snakker og snakker HØYT for å overdøve andre samtaler som pågår når vi er flere sammen. Historier hun forteller er alltid om andre sin tragedie eller sykdom. Hun er alltid i konflikt med noen og det er ALDRI hennes feil.

 

Jeg har gitt opp å si henne imot. Det blir bare styr i lange tider og vi kommer ikke noen vei. Hun har null selvinnsikt. Jeg gruer meg til alle sammenkomster og skulle ønske det gikk an å få henne til å se seg selv utenifra. Hun gjør seg selv så utrolig lite attraktiv ved måten hun er på. Alle skal ha forståelse for henne, men hun kan ikke tilpasse seg noen for hun har rett til å være seg selv.

 

Det er så fortvilende jeg vil bare gråte. Det er den eneste moren jeg har, så jeg føler jeg bare må bite det i meg. Er det i det hele tatt mulig å snu noe slik når hun ikke ser noe feil hos seg selv?

 

Anonymous poster hash: d88ba...e22

[Gjest Antarctica]

Herregud. Dette ville jeg ha kuttet ned til et minimum. Helst til null.