Enda en utroskaps sak, hvordan takle det?

[Anonym bruker]

Hei, vett ikke om det er rett forum men har ingen å snakke med.

Eg er en ung mann i starten av 20 åra som er alt for snill. Samboeren min og eg har vært sammen siden vi var 16, vi har ett barn ilag, men hun er om og om igjen utro.

Som den snille eg er som behandler henne som ei prinsesse aksepterer eg det. Eg skjuler att hun ødelegger meg helt. Familien min sier eg har forandret meg og ikke er den glade blide personen eg alltid har vært.

Eg jobber mye for det er kun eg som har intekt og hun flørter med menn på nettet.

Det er slutt på det nå, etter eg oppdaget att hun hadde sex med en annen flere ganger. Det er 8 mnd siden vi startett på nytt og hun viker som hun har forandrett seg men eg er deprimert og lei meg hele tiden. Noen tips, sliter med selvtiliten og ser aldri for meg att eg kan finne noen andre, samt eg er den typen som holder meg til en person :/ Noen støttende ord hvordan eg kan komme meg gjennom dette en gang til?

Yrke mitt tilsier att eg ikke kan ha en ordning med 50/50 med tanke på barnet, eg vill vær med henne :-/

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

[Anonym bruker]

Uff så trist. Grunnen til at hun gjør dette om og om igjen er fordi hun ser at det faktisk går an siden du tilgir hver gang. Vet dessverre ikke om forholdet deres er liv laga. Hvordan tror du hun tar det dersom du nå sier at nå får hin slutte med floksingen sin eller flytte ut?

 

Anonymous poster hash: e4951...825

[Den 3. lektor]

Du skriver at du vil ha henne, og det er jo fint. 

Vil hun ha deg?

I så fall er det bare å komme seg i parterapi. 

 

Barn fortjener lykkelige foreldre.

[Anonym bruker]

Har prøvd men eg elsker å ha noen å bo med, noe hun vett, vi går veldi bra ilag nå, når hu vett det er en følsom tid, men føler eg lar henne gå fri fra sine forbrytelser, og om tid å stunder er eg redd for hun faller tilbake.

Vett ikke hvordan dette skal fyngerer, vett barre att eg fyngerer ikke uten henne.

 

Hvordan fyngerer parterapi?

Vi har det kjekt ilag både eg og hun samt ungen, det er når eg er for meg selv eg er dyster og ikke lykkelig, når eg ikke er i samme rom som dem og tankene, uroen stiger på.

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

[Anonym bruker]

Du må få deg en ryggrad, slutt å la henne behandle deg som en dørmatte.

Du vet du selv bestemmer hvordan folk får behandle deg, hvis du lar henne slippe unna med dette gang på gang vil hun fortsette med det.

 

Anonymous poster hash: e85cf...ab6

[Anonym bruker]

Det er på tide å sette ultimatum og kreve at dere går i parterapi.

 

Du sier at du vil ha henne. Men du vil ha en versjon av henne som pr. i dag ikke eksisterer. Du vil ha en trofast dame. Hun er ikke trofast. Du vil ha en dame som ønsker å bare være sammen med deg. Hun vil trolig (dessverre) ikke være med deg, og om hun ønsker å være med deg så ønsker hun å ha muligheten til å også ligge med andre.

 

Det finnes dessverre damer som kun er sammen med en mann fordi det er praktisk, han betaler alle eller store deler av utgiftene, det gir henne mulighet til å ha en materialistisk levestandard som hun ikke ville greid å opprettholde alene. Kanskje er hun typen som er redd for å være alene, så hun blir hos deg inntil hun har funnet en annen hun har mer følelser for.

På samme måte som en del menn også roter rundt med andre damer inntil de finner "den rette" og så går rett fra kona til elskerinna fordi de ikke takler å være alene.

 

Du må nesten ta et valg - er du villig til å leve med ei dame som ikke respekterer deg, som vet du blir såret over hennes utroskap og likevel driter i det fordi hun vil ligge med andre? Er du villig til å forsørge ei dame som ikke bryr seg om deg og dine følelser?

 

Det er en grunn til at dere fant sammen i utgangspunktet, og dere har et barn sammen. Om dere begge to i utgangspunktet hadde dype følelser for hverandre så kan det være mulig å finne tilbake til det - men da må begge to være villige til å gjøre noe med det og jobbe for forholdet. Du virker å være villig til det, da ville jeg foreslått parterapi på familievernkontoret for henne.

Vil hun ikke så er det ikke noe du kan gjøre med det, men da må du se hva som er viktigst for deg - å være i et forhold med ei dame som gjør deg ulykkelig, som du ikke kan stole på? Eller gå fra henne og finne tilbake til deg selv og bli lykkelig. For en ting er sikkert - det er fullt mulig for en god og snill mann som deg å finne en god dame som har samme ønsker for et forhold som det du har

 

Pr. i dag utnytter samboeren deg - du må nesten bare stille henne et ultimatum og så ta et valg ut fra hvordan hun reagerer på det.

Anonymous poster hash: 31405...0a2

[Anonym bruker]

Ja burde kansje det, men eg er den typen som ikke tørr å vær "stygg" mot mine, når eg konfronterer henne er det eg som beklager for att hun har vært utro.

Prøvde å stå opp for meg selv og kastett hennen ut, men det varte ikke ei uke før hun var tilbake.

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

[Anonym bruker]

Det er på tide å sette ultimatum og kreve at dere går i parterapi. Du sier at du vil ha henne. Men du vil ha en versjon av henne som pr. i dag ikke eksisterer. Du vil ha en trofast dame. Hun er ikke trofast. Du vil ha en dame som ønsker å bare være sammen med deg. Hun vil trolig (dessverre) ikke være med deg, og om hun ønsker å være med deg så ønsker hun å ha muligheten til å også ligge med andre. Det finnes dessverre damer som kun er sammen med en mann fordi det er praktisk, han betaler alle eller store deler av utgiftene, det gir henne mulighet til å ha en materialistisk levestandard som hun ikke ville greid å opprettholde alene. Kanskje er hun typen som er redd for å være alene, så hun blir hos deg inntil hun har funnet en annen hun har mer følelser for.På samme måte som en del menn også roter rundt med andre damer inntil de finner "den rette" og så går rett fra kona til elskerinna fordi de ikke takler å være alene. Du må nesten ta et valg - er du villig til å leve med ei dame som ikke respekterer deg, som vet du blir såret over hennes utroskap og likevel driter i det fordi hun vil ligge med andre? Er du villig til å forsørge ei dame som ikke bryr seg om deg og dine følelser? Det er en grunn til at dere fant sammen i utgangspunktet, og dere har et barn sammen. Om dere begge to i utgangspunktet hadde dype følelser for hverandre så kan det være mulig å finne tilbake til det - men da må begge to være villige til å gjøre noe med det og jobbe for forholdet. Du virker å være villig til det, da ville jeg foreslått parterapi på familievernkontoret for henne.Vil hun ikke så er det ikke noe du kan gjøre med det, men da må du se hva som er viktigst for deg - å være i et forhold med ei dame som gjør deg ulykkelig, som du ikke kan stole på? Eller gå fra henne og finne tilbake til deg selv og bli lykkelig. For en ting er sikkert - det er fullt mulig for en god og snill mann som deg å finne en god dame som har samme ønsker for et forhold som det du har  Pr. i dag utnytter samboeren deg - du må nesten bare stille henne et ultimatum og så ta et valg ut fra hvordan hun reagerer på det. Anonymous poster hash: 31405...0a2

Takk for hjelp, vett ikke helt hvordan eg skal gå frem heller, hun tror jo alt er normalt :-/ Eg vill til tider starte på nytt, men så er det den frykten for å ende opp alene, att en ikke finner noen.

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

[Anonym bruker]

Ja burde kansje det, men eg er den typen som ikke tørr å vær "stygg" mot mine, når eg konfronterer henne er det eg som beklager for att hun har vært utro.

Prøvde å stå opp for meg selv og kastett hennen ut, men det varte ikke ei uke før hun var tilbake.

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

Da må du jobbe med deg selv, hva er det med deg som gjør at du tror du ikke fortjener bedre? For det gjør du!!! Ingen fortjener en partner som behandler deg som en dørmatte 😡 Du burde komme til vind i dette, kontakt en psykolog. Hvis du fortsetter i dette sporet vil du ubevisst velge damer som behandler deg som hun du er sammen nå gjør. Det hjelper ikke at du ramser opp alt det positive med henne, for det hun gjør mot deg er helt uakseptabelt.

Du må finne ut hva det er som gjør at du finner deg i dette, for det er veldig destruktivt å bli i et sånn forhold.

Du er ung og har hele livet foran deg! Det er ikke sånn at livet går til helvete hvis du går ut av dette forholdet. Det er forferdelig for et barn å vokse opp sånn. Tro meg, jeg var 13 år når jeg fant ut at min far hadde en elskerinne. Det har tatt årevis med terapi å komme over det, for jeg klarte aldri å konfrontere han med det, eller å fortelle det til mamma.

 

 

Anonymous poster hash: e85cf...ab6

[Anonym bruker]

Ja burde kansje det, men eg er den typen som ikke tørr å vær "stygg" mot mine, når eg konfronterer henne er det eg som beklager for att hun har vært utro.

Prøvde å stå opp for meg selv og kastett hennen ut, men det varte ikke ei uke før hun var tilbake.

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

 

Hvorfor er det stygt å kreve at dine nærmeste skal gi deg helt normal respekt?

 

Det finnes ikke noe som helst stygt i å kreve at du blir behandlet med respekt av den du deler livet ditt med.

Det er derimot svært stygt å behandle partneren så respektløst som det hun behandler deg.

Det er også svært stygt av deg selv å tillate å la deg behandle så respektløst uten å tørre å stå opp for deg selv - det er kanskje det verste for deg.

 

Hvorfor ville hun tilbake til deg, tror du?

Kan det være fordi hun da slipper å ta ansvar for seg selv, slipper å jobbe, kan leve på din (gode?) lønn og gjøre akkurat som hun vil ut av dagene? Hvorfor jobber hun ikke?

 

Siden du har så vanskelig for å stole på deg selv og dine egne følelser, så ville jeg ha tatt noen timer hos en psykolog om jeg var deg. Om du har mulighet til det økonomisk så har de private lite ventetid. Jeg tror du trenger noen som kan fortelle deg at alle dine følelser rundt dette er normale, men at du ikke trenger å leve slik du gjør i dag. Skal du få det godt med denne dama så må du faktisk bare få tro på deg selv og stille opp for deg selv og kreve respekt! Hvis du ikke har respekt for deg selv, hvorfor skal hun ha det?

Du har mistet så sørgelig mye av din egen selvfølelser pga. hennes utroskap - det kan du ikke tillate. Du må finne tilbake til deg selv! Dine nærmeste i familie og venner ser at du har endret deg, at du IKKE har det godt.

 

Ta deg selv på alvor, kjære deg - ellers vil hun aldri gjøre det. Og om hun ikke gjør det heller, da er hun ikke noe å samle på!

 

Anonymous poster hash: 31405...0a2

[Anonym bruker]

Takk for hjelp, vett ikke helt hvordan eg skal gå frem heller, hun tror jo alt er normalt :-/ Eg vill til tider starte på nytt, men så er det den frykten for å ende opp alene, att en ikke finner noen.

 

Anonymous poster hash: 98e8d...19f

 

Vet du - hun vet helt garantert at ting ikke er normalt i forholdet deres! Det er bare tull. Sier hun noe annet så er det bare for å manipulere deg til å fortsette forholdet så lenge hun føler hun har mer nytte med deg enn uten deg. Enhver vet at det er problemer i forholdet når man sårer partneren gjentatte ganger med utroskap.

 

Det er ikke så vanskelig - mandag ringer du familievernkontoret og bestiller time der til dere. Så sier du til henne at hvis dere skal ha noen som helst sjanse til å redde forholdet, da MÅ hun være med i parterapi der for å jobbe med forholdet.

Vil hun ikke, spør henne hvorfor! Om hun bortforklarer og sier at dere har det bra nå, da sier du bare saklig at nei, dere har det ikke bra, for hun er stadig utro og det sårer deg. Skal dere få det bra igjen må dere gjenopprette tilliten i forholdet, og slik hun har oppført seg gjentatte ganger fortjener hun ingen tillit - det må hun være villig til å jobbe for!

Om hun sier du overdriver, ikke gå inn i det, bare gjenta at hun har et valg, enten går dere i parterapi eller så blir det slutt fordi du vil ha mer av en partner enn gjentatt utroskap.

 

Og igjen - en mann som deg vil finne seg en dame som behandler deg langt bedre, hvis du selv tør å gi slipp på det som ødelegger deg og at du i tillegg jobber med deg selv for å tørre å stå opp for deg selv overfor andre

 

Anonymous poster hash: 31405...0a2

[Anonym bruker]

Jeg skal være slem og si det jeg tenker høyt:

DNA-test barnet deres. For din og barnets skyld.

Anonymous poster hash: 31568...44d