Gruer med til samboer kommer hjem :-/

[Anonym bruker]

har nettopp fått vårt første felles barn og han er en super pappa. Forguder barnet sitt og alt det der:) men han har så liten forståelse for ting.. som feks at han kan ta babyen når jeg skal besøke en venninne . Bare kjøreturen tur/retur tar nesten 2 timer. Når jeg da sier at det ikke går fordi babyen må ammes, mener han at jeg gjør babyen mer avhengig av meg enn hva som er nødvendig. Babyen kan ikke ta flaske siden vi nettopp har fått skikkelig til ammingen. En annen ting er at jeg sover så lett og samboer snorker så høyt. Har da tatt med meg baby på ett annet rom. Barnet våkner noen ganger på natt for mat og da får jeg ikke sove igjen når det ligger ett sagbruk ved siden av meg. Dette ser han på som et stort problem han mener da at jeg frarøver han tid med barnet. Og at vi ikke har noe intimitet da. Nå har han vært borte i 2 uker med jobb og det har vært så deilig! Kost oss mye og jeg har ikke hatt dårlig samvittighet for noe eller noen

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Anonym bruker]

Andre som har det sånn?

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Anonym bruker]

Ta et skritt tilbake og se litt større på det

 

Husk at dine reaksjoner og følelser er farget av morsinstinkt og hormoner

 

Han savner dere på soverommet, han synes nærheten og intimiteten blir borte når dere ikke sover sammen

 

Han vil ha alenetid med barnet, sende deg ut og kose seg på egne prinsippet uten deg "hengende over seg"

 

Han unner deg barnefri og tid med venninner

 

Er dette så galt da?

 

Det er en grunn til at mange skilles i småbarnsperioden, det er så mange tilpasninger som må gjøres, dere hadde begge deres forventninger og ideer om hvordan livet med barn skulle bli, dere har hver deres erfaringer og tanker om hvordan barn skal behandles og oppdras...

 

Joda, han kunne vært mer lydhør og sett dine behov bedre, det må du kommunisere til han

 

Anonymous poster hash: 5801e...d11

[Anonym bruker]

Fikk du ny unge med ny mann litt for fort igjen ?

 

Anonymous poster hash: 3964d...139

[Anonym bruker]

Så må du gjøre det klart for ham, at barnet er mer avhengig av mor de første par måneder, uansett hvordan man vrir og vender på det. Spesielt med tanke på amming. Jeg hadde faktisk ikke giddet å ta diskusjonen en gang, jeg. Barn og far skal selvfølgelig ha nærhet og kontakt, men barnet ER mer avhengig av mor enn av far i starten. So what? Han er hårsår, og du må be ham roe seg ned.

 

Anonymous poster hash: 8900a...b96

[Anonym bruker]

Forstår Deg. Hovedfokuset burde vært din søvn og at du skal orke en hel dag med baby... han burde tenkt på at du skal være uthvilt mer enn at han skal få dekket sitt behov for intimitet. Dette er en liten periode der baby våkner på natten.... her bør han tenke seg om hva som er viktigst... HAN burde lagt seg på et annet rom som snorker. Han må også forstå at du ikke vil gå fra baby når dere etablerer ammerutiner og baby trenger mat. I starten trenger baby mamma mer enn pappa når man ammer, slik er det bare

 

Anonymous poster hash: 92af8...8ee

[Anonym bruker]

Fikk du ny unge med ny mann litt for fort igjen ?

 

Anonymous poster hash: 3964d...139

Nei, ??

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Superdolly]

Han tilbyr deg barnefri. Han ønsker å være nær deg og babyen. Han vil prøve så godt han kan å være en god pappa og en god samboer.

 

Okei, så bommer han litt. Men ikke gå hen og bli irritert på ham fordi han prøver å be deg ta en tur ut og tilby deg barnefri. Kan du ikke heller sette deg ned og lese litt her på DiB om kvinner som klager på at samboeren aldri kan gjøre noe med barna, aldri lar dem få dra ut på noe som helst. Og etterpå kan du smile pent til samboeren din og si at det var en skikkelig snill tanke, men at du ikke kan dra så langt unna på grunn av ammingen. Så bruker heller den barnefri tiden på å gå deg en liten tur, ta deg et langt bad med litt ekstra egenpleie eller rett og slett legge deg og lese litt eller sove litt ekstra. Et eller annet som ikke krever to timers kjøring.

 

Slipp ham til så mye du kan i hverdagen. La ham ta bleieskiftene. Blås i at barnets sokker ikke matcher resten av antrekket.

 

Da mitt første barn var nyfødt, sendte jeg pappaen ut på badet hjemme for å skifte den første bleia etter at vi kom på sykehuset. Så satte jeg meg oppå hendene mine på stua og bet tennene sammen for å klare å ikke løpe etter inn på badet, rive fra ham ungen eller begynne å rope instrukser.

 

Hvis han mener du frarøver ham tid med barnet på natta, så tilby ham at du kan vekke ham etter amming så han kan skifte bleie på barnet mens du legger deg til å sove igjen. Slik gjorde vi det. Min mann snorker også, men på den måten rakk jeg å sovne før han og barnet kom tilbake.

[Anonym bruker]

Han tilbyr deg barnefri. Han ønsker å være nær deg og babyen. Han vil prøve så godt han kan å være en god pappa og en god samboer.

 

Okei, så bommer han litt. Men ikke gå hen og bli irritert på ham fordi han prøver å be deg ta en tur ut og tilby deg barnefri. Kan du ikke heller sette deg ned og lese litt her på DiB om kvinner som klager på at samboeren aldri kan gjøre noe med barna, aldri lar dem få dra ut på noe som helst. Og etterpå kan du smile pent til samboeren din og si at det var en skikkelig snill tanke, men at du ikke kan dra så langt unna på grunn av ammingen. Så bruker heller den barnefri tiden på å gå deg en liten tur, ta deg et langt bad med litt ekstra egenpleie eller rett og slett legge deg og lese litt eller sove litt ekstra. Et eller annet som ikke krever to timers kjøring.

 

Slipp ham til så mye du kan i hverdagen. La ham ta bleieskiftene. Blås i at barnets sokker ikke matcher resten av antrekket.

 

Da mitt første barn var nyfødt, sendte jeg pappaen ut på badet hjemme for å skifte den første bleia etter at vi kom på sykehuset. Så satte jeg meg oppå hendene mine på stua og bet tennene sammen for å klare å ikke løpe etter inn på badet, rive fra ham ungen eller begynne å rope instrukser.

 

Hvis han mener du frarøver ham tid med barnet på natta, så tilby ham at du kan vekke ham etter amming så han kan skifte bleie på barnet mens du legger deg til å sove igjen. Slik gjorde vi det. Min mann snorker også, men på den måten rakk jeg å sovne før han og barnet kom tilbake.

Han er superflink med bleieskift, byssing etc. Og jeg setter pris på det og viser han det:) det er vel mer at han skal diskutere på hvor viktig jeg er for barnet nå når barnet er helt ny. Og å sove sammen med han nå når babyen er så liten er ikke aktuelt. Vi har prøvd men det går ikke. Prøver å forklare han at det er litt unntakstilstand i en periode, men han hører liksom ikke på det øret..

 

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Superdolly]

Han er superflink med bleieskift, byssing etc. Og jeg setter pris på det og viser han det:) det er vel mer at han skal diskutere på hvor viktig jeg er for barnet nå når barnet er helt ny. Og å sove sammen med han nå når babyen er så liten er ikke aktuelt. Vi har prøvd men det går ikke. Prøver å forklare han at det er litt unntakstilstand i en periode, men han hører liksom ikke på det øret..

 

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

Da avbryter du ham med en gang han begynner med leksa si. Fortell ham i klartekst at han er langt ute på viddene. Si at du gjerne kan sove sammen med ham så fort han slutter å snorke, slik at du faktisk får sove. Fortell ham at amming krever at du er der, at du er babyens matfat og at sånn er biologien. Fortell ham at du er drittlei av å krangle om dette, og at han får ta seg sammen og slutte og surve. Han ble født som gutt og kan verken bli gravid, føde barn eller amme. Tar du i litt, skal du se han gir seg .

[Anonym bruker]

Da avbryter du ham med en gang han begynner med leksa si. Fortell ham i klartekst at han er langt ute på viddene. Si at du gjerne kan sove sammen med ham så fort han slutter å snorke, slik at du faktisk får sove. Fortell ham at amming krever at du er der, at du er babyens matfat og at sånn er biologien. Fortell ham at du er drittlei av å krangle om dette, og at han får ta seg sammen og slutte og surve. Han ble født som gutt og kan verken bli gravid, føde barn eller amme. Tar du i litt, skal du se han gir seg .

Veldig enig, og dessuten går det seg til.

 

Plutselig er ungen 9 mnd gammel og lyser opp av glede og lykke når pappa kommer hjem fra jobb. Mamma som er der hele tiden er ikke så spennende hjemme, men den fantastiske pappa kommer hjem og ungen rister av lykke.

 

Plutselig er ungen 1,5 år og dilter etter pappa og skal prøve alt pappa gjør, smake på alt pappa spiser, hjelpe pappa med alt pappa gjør. Vips er ungen er pappaunge som nesten gjør deg sjalu

 

Barnet vokser og det kommer flere faser, bare vent å se  

 

Anonymous poster hash: 5801e...d11

[Anonym bruker]

Høres ut som han er en flott pappa!

 

Det med søvnen er viktig, men ellers så synes jeg du skal gå med på det meste. Kjøp kopp, så kan han fore med det mens du er borte frem til ammingen sitter (det er slik de gjør det på nyfødtintensiven. Funket som bare det).

 

 

Anonymous poster hash: b30d0...fb7

[Gjest Antarctica]

Oj... Han er IKKE en god far. Han ønsker kun å være god mot seg selv.

[Anonym bruker]

 

Høres ut som han er en flott pappa!

 

Det med søvnen er viktig, men ellers så synes jeg du skal gå med på det meste. Kjøp kopp, så kan han fore med det mens du er borte frem til ammingen sitter (det er slik de gjør det på nyfødtintensiven. Funket som bare det).

 

 

 

Anonymous poster hash: b30d0...fb7

Kopp, flaske etc skal vi ikke bruke. Har brukt evigheter på sykehus for å få til ammingen og nå er den på plass jeg går med på mye jeg, men går ikke på akkord med hverken babyen eller meg selv..

 

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Anonym bruker]

 

Veldig enig, og dessuten går det seg til.

 

Plutselig er ungen 9 mnd gammel og lyser opp av glede og lykke når pappa kommer hjem fra jobb. Mamma som er der hele tiden er ikke så spennende hjemme, men den fantastiske pappa kommer hjem og ungen rister av lykke.

 

Plutselig er ungen 1,5 år og dilter etter pappa og skal prøve alt pappa gjør, smake på alt pappa spiser, hjelpe pappa med alt pappa gjør. Vips er ungen er pappaunge som nesten gjør deg sjalu

 

Barnet vokser og det kommer flere faser, bare vent å se

 

Anonymous poster hash: 5801e...d11

Det er det jo ingen garantier for. Jeg har to mammagutter.

 

Er vel uansett ikke noe mål at barna skal favorisere den ene over den andre.

 

Anonymous poster hash: 8fcda...e58

[Gjest Antarctica]

Kopp, flaske etc skal vi ikke bruke. Har brukt evigheter på sykehus for å få til ammingen og nå er den på plass jeg går med på mye jeg, men går ikke på akkord med hverken babyen eller meg selv..

 

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

Så rett du gjør!

Kopp og flaske er noe man tyr til i nødsfall. Men hvorfor frata barnet den nærheten det kan få gjennom ammingen?

[Anonym bruker]

Så rett du gjør!

Kopp og flaske er noe man tyr til i nødsfall. Men hvorfor frata barnet den nærheten det kan få gjennom ammingen?

Takk! Godt å få gehør for dette:) ammingen er en så kort periode i livet og så viktig for barnet mitt at det gambler jeg ikke med

 

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Gjest Antarctica]

Takk! Godt å få gehør for dette:) ammingen er en så kort periode i livet og så viktig for barnet mitt at det gambler jeg ikke med

 

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

Og seriøst: en del av de tingene du beskriver at mannen din sier og gjør, det syns jeg virkelig ikke stiller han i noe godt lys som "god far".

 

En god far eller mor har fingerspitzgefühl med ungen. En god far eller mor tolker barnets signaler og respekterer barnets behov. En god far eller mor setter sine umiddelbare lyster til side.

 

Bl a den ideen om at du skal kjøre til en venninne og være vekk flere timer, mens han flaskemater ungen: det forteller bare at han er mest opptatt av selv å få tilgang på kos og hygge med barnet - ikke hvordan det vil påvirke barnet på lengre sikt. At noen timer kan "gå greit" er én ting, men dere kan få det så kraftig i fleisen etterpå (som f eks med at amming skjærer seg igjen.) Hvis det da er på han igjen med å kjempe med å få barnet til å ta brystet, svulmende overfylte pupper, frustrert unge, brystverk og skriking, kanskje i dager - hvem ville ønske noe sånt for sitt eget barn? På hvilken måte er man da en "god far"?

[Anonym bruker]

En kompis av meg sier: happy mom, happy family - og det har han alltid forsøkt å leve etter. Han har svelgt noen kameler i lignende situasjoner, men han har sett at som far kommer han som nr. to i noen situasjoner, hovedsaklig det første året.

 

Hi, er det du som hadde et lignende innlegg her for litt siden, om samboer som nektet å akseptere at du og baby lå på annet rom pga. hans snorking?

 

Jeg synes Superdollys innlegg sier mye bra, og jeg støtter også deg, Hi, om å ikke vike på det med ammingen når du først har fått det til så bra

 

En annen løsning som kanskje kan fungere på det med nettene. Du kan legge deg inn på soverommet neste natt (eller i natt), men du varsler mannen om at hvis du ikke får sove, da får heller ikke han sove, så hver eneste gang han holder deg våken pga. sin snorking, da vekker du ham. Om du gjør dette helt konsekvent, da vil jeg tro han blir veeeeldig irritert. DA er det på tide å si at om han vil sove så kan HAN flytte inn på det andre rommet. At du som har gått gravid og har født skal vises ut fra felles soverom mens han (trolig) beholder den beste sengen, det er ikke riktig.

 

Og en ting til - snorker han så mye så er det på tide å ta tak i det. Er han overvektig bør han gå ned i vekt. Om han ikke trener bør han begynne å trene. Kanskje han har søvnapné (pustestopp når man sover)? I så fall bør han komme seg til legen!

 

Jeg har ingen problemer med å forstå at mannen føler det blir for lite intimitet når dere nå plutselig skal sove på separate soverom. Han blir på en måte satt litt på sidelinjen fordi du nå er viktigst for babyen, det er du og babyen det meste av tiden. Jeg vil tro han er litt redd for at det er et tegn på at forholdet er dårligere. Men det er her han må ta et steg tilbake og se på at den situasjonen dere er i nå og en stund fremover er en form for krisesituasjon hvor dere begge må gjøre det beste for at det skal fungere. Og i en slik situasjon er det en gang slik at det er viktigere at mamma får sove nok slik at hun opprettholder melkeproduksjonen og heller ikke produserer for mye stresshormoner som går over i melken... enn at mannen skal få sin "intimitet" i denne perioden. Det er jo en veldig ensidig intimitet i det - han sover lykkelig, mens hans kjære lider ved siden av ham. Det er stusselig til intimitet, etter min mening.

 

Ang. besøk hos din venninne - hør på det Superdolly skrev. Få din venninne til å komme til deg, og så kan heller du og hun ta en tur ut der dere bor, gå en tur, gå på kafé... noe som ikke vil påvirke ammingen din. Når babyen er større og godt kan ta flaske, da kan du dra til din venninne og overlate babyen til pappaen som tydeligvis også ønsker mer alenetid med babyen.

 

Til slutt - mannen din virker å ha mange gode kvaliteter og han virker å ville være en veldig god pappa. Dere trenger bare å finne en løsning på hverdagen nå og de nærmeste månedene - og der må han innse at det også er til hans eget beste å legge forholdene til rette for at DU, Hi, skal ha det best mulig for å kunne gi babyen deres det beste.

 

Vis ham gjerne tråden her

 

Om det ikke nytter - ta en telefon til helsestasjonen og få ham med dit så fort som mulig til en samtale. Der vil fagpersoner fortelle ham det samme som vi her har fortalt ham.

Anonymous poster hash: 09458...a42

[Elsker livet]

Prøv å gi han litt av den intimiteten hans savner utenom natta. Så får du forklare han at de første månedene vil søvn og mat for deg og babyen prioriteres. Det er helt naturlig, og det er slik det bør være. 

[Anonym bruker]

Herlighet altså! Han kom inn døra i dag formiddag. Jeg skulle på butikken tar max 15 min og passet på at babyen var mett. Fikk tlf etter 10 min at jeg måtte skynde meg hjem fordi barnet gråt. Kom hjem og barnet var hysterisk. Busset han i 1 minutt så ble det stilt. Fikk da beskjed om at jeg jobber for p gjøre barnet mer avhengig av meg enn nødvendig?? Blir så oppgitt at jeg kjenner jeg er vekdig glad for at vi ikke deler soverom..

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Anonym bruker]

Og sånn er han etter å ha vært borte fra oss i to uker.. nydelig :-/

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

[Anonym bruker]

For en klovn! Du skal ikke stresse over han, ikke hiss deg opp. Han oppfører seg totalt latterlig, og du skal bare sette ned foten uten å bli dramatisk. Ikke lag noen reaksjoner, annet enn "Du? Hører du deg selv? Pust med magen og slapp av. Det der blir for dumt å høre på"

Anonymous poster hash: 5f532...117

[Anonym bruker]

Han ble nok skuffet fordi han hadde en ide om hvordan det skulle være å komme hjem da.

Dere må jo være litt rause med hverandre i denne tiden, ikke rart mange forhold går fyken i spebarnsperioden.

Dere må jo snakke sammen, dele tanker og forventninger og kanskje dere sammen burde søke litt råd i ulike bøker etc? Slik at ikke pappaen føler at du vet og bestemmer alt? Og så får du ikke glemme at du antagelig er et lite hormontroll som kan være svært vanskelig å prate til fornuft

 

Anonymous poster hash: 3305a...3a3

[Anonym bruker]

Herlighet altså! Han kom inn døra i dag formiddag. Jeg skulle på butikken tar max 15 min og passet på at babyen var mett. Fikk tlf etter 10 min at jeg måtte skynde meg hjem fordi barnet gråt. Kom hjem og barnet var hysterisk. Busset han i 1 minutt så ble det stilt. Fikk da beskjed om at jeg jobber for p gjøre barnet mer avhengig av meg enn nødvendig?? Blir så oppgitt at jeg kjenner jeg er vekdig glad for at vi ikke deler soverom..

 

Anonymous poster hash: 0e6f8...a7c

Uff, det var veldig likt min eks. Nå var det mye mer som gjorde at jeg gikk da barnet var kun 7 uker altså, men jeg vil anbefale på det sterkeste å få dere noen å prate med. En familieterapeut f.eks. Hadde min eks gått med på det (jeg ba om det flere ganger) så hadde vi kanskje vært et par enda. Krev at dere finner noen å snakke med.

 

Anonymous poster hash: feae6...565