Det skjer alltid noe dritt i livet mitt

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg er så lei! Jeg skal aldri få ha det helt fint. Nå opplevde jeg for første hang stor lykke med å få et barn. Faktisk var forholdet fint! Jeg var LyKKELig for aller første gang i mitt liv. Så dør min mor brått og uventet! Hva galt har jeg gjort? Jeg gir opp

 

Anonymous poster hash: 55e6a...819

[Anonym bruker]

Du har ikke gjort noe galt. Vi alle opplever det slik innimellom.

 

 

Anonymous poster hash: 5055f...9f6

[Anonym bruker]

Sånn er det nok for de fleste. Jeg har også opplevd at alt ligger til rette for at alt skal være bra, men så skjer det noe. Det skjer alltid noe. Dette høres banalt ut, men man velger litt hva man skal fokusere på. Jeg mener dog ikke i din situasjon akkurat nå. Nå skal det få lov til å være trist og leit. Men det er nok viktig å ikke sette seg i en offerrolle som varer, ref "det skjer alltid noe dritt i livet mitt".

 

Så leit med tapet ditt 💙

 

Anonymous poster hash: 150ec...860

[Anonym bruker]

Jeg er veldig dårlig til å takle dette. Er det noen jeg kan oppsøke for råd profesjonelt ang sorg, mestring av hverdagen Osv? Jeg har gått skikkelig i kjelleren. Nå skulle endelig ting ligge til rette for meg. ENDELIG! Føler meg også som en dårlig person fordi jeg tenker på meg selv og mitt liv. Hva med mamma sitt? Som tok slutt. Hun kunne ikke for tidspunktet. Jeg er en dårlig person. Savner mamma så mye! Er forbanna på livet. Skulle kose meg i permisjon med baby. Denne tiden får jeg aldri igjen. Aldri! Hi

 

Anonymous poster hash: 55e6a...819

[Anonym bruker]

Jeg er veldig dårlig til å takle dette. Er det noen jeg kan oppsøke for råd profesjonelt ang sorg, mestring av hverdagen Osv? Jeg har gått skikkelig i kjelleren. Nå skulle endelig ting ligge til rette for meg. ENDELIG! Føler meg også som en dårlig person fordi jeg tenker på meg selv og mitt liv. Hva med mamma sitt? Som tok slutt. Hun kunne ikke for tidspunktet. Jeg er en dårlig person. Savner mamma så mye! Er forbanna på livet. Skulle kose meg i permisjon med baby. Denne tiden får jeg aldri igjen. Aldri! Hi

 

Anonymous poster hash: 55e6a...819

Du må være snillere med deg selv og få tid til å sørge ❤️ Er jo ikke rart du har det vondt når du har mistet moren din og nettopp fått barn. Du har all grunn til å være sint, lei deg og tøft.

Du må bare ta tiden til hjelp, det blir bedre.

Det du står i nå er jo drittøft!!!! Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du har det tøft!

Kontakt fastlegen og be om henvisning til psykolog. Eller kanskje helsestasjonen kan hjelpe deg?

Mange klemmer ❤️

 

 

Anonymous poster hash: 52ec6...d5b

[Anonym bruker]

Vil dele denne med deg også ❤️

 

Anonymous poster hash: 52ec6...d5b

[Anonym bruker]

Det er dette som kalles livet.

 

SÅ kan du velge å fokusere på "alltid skjer det noe galt", eller fokusere på at "ofte skjer det noe bra".

 

Tillat deg å sørge over dødsfall, tapt helse eller andre ting, men ikke bli i sorgen.

 

Når jeg for ørtende gang får "en på trynet" pga helse, så sier jeg til meg selv - det er lov til å grine litt, men så er det bare å dra seg selv etter håret og gå løs på livet igjen.

Anonymous poster hash: 8e76a...8a9

[Anonym bruker]

Livet er et sammensurium av gleder og sorger, men det er viktig å ikke la sorgene overskygge gledene. Det er forferdelig trist å miste en forelder, men det forminsker ikke gleden av å selv ha blitt en.

 

Du er ikke en dårlig person, du skal selvfølgelig sørge over tapet ditt. Prøv å fokusere på tapet av din mamma uten å se på det som et angrep på deg selv, du går gjennom noe tungt nå og du trenger ikke legge til byrder utenom det.

 

Sorg tar stor plass over en kort tid (sett i sammenheng av et langt liv og det faktum at sorgen blir lettere å bære etterhvert), gledene kan du finne i hverdagen. Utvikling hos ditt barn, episoder i hverdagen, smil og latter som kommer uventet og når du ikke visste at du trengte det, at du var heldig og fant noe på salg, en god hårdag osv...

 

Vi opplever alle motgang, noen mer enn andre gjennom hele livet eller i perioder. Man kan velge å la seg knekke og kun fokusere på de vonde tingene eller vi kan velge å jobbe oss gjennom det ved å tviholde på gledene i livet.

 

Føler du at du trenger hjelp for å endre tankemåte og fokus kan du kontakte legen din for henvisning til, for eks, kognitiv terapi. Der lærer du nettopp det jeg skriver om.

 

Beklager sorgen din og jeg håper du ser lyset i enden av tunnelen snart. Prøv å glad for det du har, finn en balansegang hvor sorgen og gleden kan sameksistere.

 

Anonymous poster hash: f1f24...162