Vi sliter

[Anonym bruker]

Vi har en 11-åring som sliter med depresjon og angst. I går hadde hun et kraftig angstanfall med pustevansker, kvalm, svimmel osv. Hun hadde vært hjemme syk med pappan denne dagen. Etter hvert kommer det frem at hun synes alt er så vanskelig med han og føler at han ikke forstår henne. Og det gjør han virkelig ikke. Han klarer ikke å lese henne når hun går inn i en vanskelig "modus" og evner derfor ikke å få henne ut av den. Dette er en ond spiral, forholdet mellom dem blir dårligere og dårligere og hun blir mer og mer knyttet til meg.

 

Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, men jeg kan ikke la henne få all min oppmerksomhet. Vi har flere barn som også skal ha en del av mamma. Pappa må derfor kunne av og til hjelpe med lekser, legging eller alt annet hun trenger. Men hun føler at det skjærer seg hver gang, og går med fryktelig dårlig samvittighet fordi hun egentlig ikke vil at han skal få lov til noe.

 

Jeg synes dette begynner å bli veldig vanskelig! Vi har hatt så mange runder på hvordan han fremstår, han kan blant annet få en veldig belærende tone når han skal lære bort noe, og det takler hun veldig dårlig. Jeg når ikke frem til han på det. Samtidig er han en veldig god pappa, så jeg ønsker jo at han skal slippe til å være delaktig i livet hennes.

 

Hun får forresten oppfølging av BUP, men det går så utrolig tregt og det toppet seg veldig her nå. Vi må ha mer hjelp, men jeg stanger hodet i veggen uansett hvor jeg henvender meg

 

Uff, måtte bare ha ut litt frustrasjon her nå. Takk for at du leste.

Anonymous poster hash: d8cff...582

[Optatium]

Har du råd må du gå privat. Eneste som nytter, det offentlige er for treigt.

[Anonym bruker]

Jeg og og en 11 årig jente som sliter. Jeg vet ikke mine armer og råd Jeg tenker barnepsykolog, samtidig er jeg redd jeg overreagerer - og at ting vil gå seg til ettehvert. 

Min jente er litt "sær"... tror ikke hun har så behov for å være rundt jevnaldrende venner - ellers er hun redd hun ikke er god/kul nok til å være rundt venner?!??!?! Jeg vett ikke... Blir i allefall frustrert jeg  


Lykke til! Følger tråden og ser om jeg og kan få noen gode råd i forhold til det du spør om! 

Anonymous poster hash: 36800...c06

[Anonym bruker]

Jeg har en 13-åring med angst og nok også litt depresjon. Jeg merker her også at jeg er den eneste som egentlig er på hans lag på en måte. Jeg er den eneste som klarer å vise full forståelse og prøver å hjelpe han. Om jeg gjør ting riktig aner jeg ikke, men jeg er den eneste han har tillit til. Stefaren er snill og grei, men har ikke forståelse for at ting kan være vanskelig når man "ikke ser syk ut". Pappaen er vel ikke så god på å snakke med sønnen. Istedetfor å høre hvordan det er, så tror han at han vet. Men antagelsene hans er ofte feil.

Så ja, sønnen er helt ekstremt avhengig av meg. Det er ganske tungt må jeg si. Vi øver litt i det små på at han er sammen med stefar mens jeg skal noe, eller at han sover hos pappa én natt i ny og ne. Alternativt treffer pappaen på dagtid og sover her hjemme. Noen råd har jeg ikke dessverre.

 

Anonymous poster hash: c943e...d16

[Anonym bruker]

Får dere foreldreveiledning på BUP på hvordan dere kan imøtekomme henne? Hvis ikke, be om det.

 

Anonymous poster hash: fcdfb...505

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt gått privat.

Har også ei som sliter endel dog med litt andre ting. Ting gikk fryktelig tregt i det offentlige så vi tok det privat, ja det koster endel men da får man iallefall hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: e0692...120